Barnefordeling?

[momo]

Jeg og mannen skal nå gå fra hverandre. Vi har to barn, ett på 7 og en som fyller 2 år nå. Vi ønsker begge og ha barna mest mulig. Men grunnet jobb kan ikke mannen ha barna mer enn 50%. Men det jeg lurer på hvordan det blir for det minste barnet, ser for meg att det barnet har det best ved å bo mer hos meg. Att heller dette kan økes gradvis jo større han blir, sånn så det blir 50% fordeling etterhvert.

Hva er egentlig annbefalt med så små barn?

[Gjest imli]

50/50 er i alle fall ikke anbefalt for barn under 3 år vet jeg.

[Far til 2]

Felles omsorg er den raskest voksende omsorgsløsningen vi har i Norge, og antall barn som får denne muligheten har nesten eksplodert i mange miljøer.

Du sier ingenting om barnas alder, men det er vliten tvil om at det er viktig med mest mulig samvær så tidlig som mulig. Jeg holder da ammeperioden utenom.

Selv er jeg sterk tilhenger av felles omsorg ettersom jeg selv fikk lov til å praktisere dette. Men pga div problemer for barna og konflikter mellom oss foreldre har omsorgen blitt flyttet litt de seneste årene. Nå bor barna hos meg, men jeg ser at et av barna nå ønsker å bo mer hos moren, og derfor blir det snakk om flytting for dette barnet iløpet av kort tid. I så tilfelle vil et av barna bo hos meg (og ha samvær med mor) mens det andre barnet bor hos mor (og har samvær med far). Annenhver uke hadde sansynligvis hvert bedre, men når barna ønsker det slik de gjør blir det et annet alternativ (dvs en hos hver).

Uansett hva dere gjør så tenke minst mulig på dere selv og mest mulig på å ivareta barnas ønsker og behov.

[Zarabi]

Det beste for barna er selvfølgelig å se foreldrene sine så ofte som mulig. Men når barnet er så lite som din 2åring, er ikke annenhver uke det beste alternativet. Da anbefaler jeg heller å ha hyppig samvær av kortere variget. Barnet er da så lite at barnets tilknyttning til foreldrene kan påvirkes negativt hvis det går lang tid mellom hver gang barnet ser foreldrene. Men samværene burde heller ikke være for hyggig, da dette kan virke rotete, stressende og slitsomt for barnet. Barnet får aldri mulighet til å slappe av og komme til ro med ny omsorgsperson.

Jeg er altså tilhenger av en 50/50 deling, men hos små barn må man komme frem til en annen en den tradisjonelle annen hver uke delingen. Kanskje hver tredje dag hadde vært et alternativ? Alle barn er forskjellig, og bruker kortere eller lengre tid med å slå seg til ro. Man må nesten prøve seg frem og vurdere ut fra barnets reaksjoner...

[Leanne]

min svigerinne skilte seg da datteren hennes var 2. De hadde felles omsorg for barnet.

hun hadde jenta man - onsdag, far onsdag-fredag, mor fredag - søndag

uken etter hadde far mandag - onsdag, mors onsdag- fredag, far fredag - søndag..

det var et styr for oss rundt å holde oversikten på hvor jenta var til enhver tid men det fungerte greit for dem. De holdt på sånn i nesten et år før de gikk over til annenhver uke.

Jeg har hørt mye forskjellig i forhold til hva som er anbefalt, noen mener at barn under 3 år bør ha et hjem - med besøk/overnatting hos den andre forelderen. Mens andre mener at barn er tilpasningsdyktige og takler det meste...

Det er jo dere som kjenner barnet deres best, så dere får prøve å finne ut av det sammen

Og ikke glem 7åringen i det hele, hvis 2åringen skal bo fast hos mor vil 7åringen kanskje synes det er rart at den ikke skal det?

[MAcy]

Mannen min har praktisert 50/50 siden barnet var 1 år,(nå 5.5år) og det har fungert helt topp. Vi har faste dager i uka, og da blir det ikke så lenge for barnet. Det er veldig greit. Barnet trenger nok litt tid til å bli vant med ordningen, men tror ikke n ødvendigvis at barnet har det mest hos mor, kan være like nært knyttet til far...

vi har far mandag -onsdag,

mor onsdag-fredag

far fredag-onsdag

mor onsdag-mandag

Dermed får barnet 2netter og 5netter hos hver. Barnet er veldig fornøyd med å vite at i dag er det mandag da henter pappa meg i barnehagen, og vet da at han skal til mor om 2 dager. De rundt oss vet også at i begynnelsen av uka er barnet hjemme og at annen hver helg hos hver. Men det er egentlig ikke så farlig hva de rundt synes så lenge det fungerer for barnet.

Men er helt enig med noen av de andre leserne at 7åringen vil nok synes det er rart at 2åringen får være hos mamma og h*n ikke, bør nok være lik for dem, eller hvertfall snakke med 7åringen om de ikke skal ha det likt.

[momo]

Tusen takk for svar.

Vi har pratet om att vi skal prøve med torsdag til mandag, så torsdag til fredag hos far, resten av tiden hos meg. Så kan vi evt øke med en dag om 6 mnd eller noe sånn, så 6 mnd senere igjen, så det blir gradvis mer en 50% løsning. Barnet på 7 år får nok noe og si selv. Regner med att vi tilbyr samme løsning til henne som den på 2 år, men att 7 åringen kan få være en dag eller to ekstra hvis barnet ønsker. Men att dette blir barnets valg.

[Gjest Gjest]

Du sier ingenting om barnas alder,

Der beviste du det. Så snart du værer en omsorgsdiskusjon, leser du egentlig ikke spørsmålet i det hele tatt, du bare kjører i vei med den vanlige kjepphesten din.

Det står tydelig i hovedinnlegget hvor gamle barna er.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar.

Vi har pratet om att vi skal prøve med torsdag til mandag, så torsdag til fredag hos far, resten av tiden hos meg. Så kan vi evt øke med en dag om 6 mnd eller noe sånn, så 6 mnd senere igjen, så det blir gradvis mer en 50% løsning. Barnet på 7 år får nok noe og si selv. Regner med att vi tilbyr samme løsning til henne som den på 2 år, men att 7 åringen kan få være en dag eller to ekstra hvis barnet ønsker. Men att dette blir barnets valg.

Det er ikke sikkert at barnet på syv skal ha så mye å si enda. Hun er for liten til å avgjøre selv hva hun vil, hennes lojalitet er jo hos dere begge!! Vår gutt sa selv at dette fikk mamma og pappa bestemme (mor snakket med han da hun og far diskuterte ny samværsform). Han trives hos begge to, selv om vi ikke har 50/50 - så er vi glade for å ha hverdager også sammen med barnet, og at det blir lengre bolker (ons-man), og ingen en dag i uka opplegg. Så husk at det kan være for mye ansvar for en liten på 7 å mene slike ting selv. For henne er det kanskje nok med sorgen over bruddet?