Hjelper det å snakke?

[Gjest TS]

Jeg strever å komme meg etter en hendelse i utlandet, jeg er så tom, trist og har mistet all livslyst...!

Jeg kom hjem nå på søndag og det har vert tungt! Ingenting er det samme lenger!

Det jeg lurer på..., jeg har fått time på imorgen til samtale på psykiatrisk poliklinikk..., noen som kan med hånden på hjertet si at det hjelper å prate? Hvordan er de folkene? Jeg er ikke så flink til å prate..., men jeg vet jeg burde...

Jeg orker ikke å gå på butikken, jeg orker ikke å komme tilbake på jobb, jeg orker ikke å møte alle venner. Jeg orker INGENTING...!

Vil ha det lykkelige livet mitt tilbake...

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke så mye om det hjelper å prate, men det jeg vet hjelper - det er tiden! Jeg skjønner at du har opplevd noe grusomt, og at du synes det er vanskelig å se fremover nå, men tiden leger alle sår.

Håper du også vil finne hjelp og trøst i å fortelle om dette til noen. Husk at de har peil på det de driver med - og er der for å hjelpe deg.

[Gjest Miley]

Det hjelper å sortere følelser, og det er det man gjør men pratingen. Ofte er ting veldig kaotisk i en stund, da kan det å få sortere tanker å følelser hjelpe.

[Gjest TS]

Off, for øyeblikket virker det som om det vil alltid sitte i tankene mine...! Hvorfor er verden så grusom?

Hvorfor må alltid ting skje med meg...., jeg trodde jeg hadde nådd grensen på hva som kunne hende meg...

[Gjest TS]

Det hjelper å sortere følelser, og det er det man gjør men pratingen. Ofte er ting veldig kaotisk i en stund, da kan det å få sortere tanker å følelser hjelpe.

Igår kveld satt jeg å skrev ned alt jeg hadde i hodet ved hendelsen og hele det som skjedde etterpå, jeg føler at når jeg skriver så får jeg det litt vekk fra hodet mitt, og jeg får på en måte kontroll over det. Det hjalp litt, men jeg sitter igjen med mye spm. for det om..., siden jeg er veldig kontrollfreak så blir det bare rot når jeg skal fortelle dette. Følelsene blander seg mellom sinne, tristhet, frykt... Jeg har ikke kontroll på tankene...

[Aftensol]

Siden det hjalp å skrive ned alt som har skjedd så tror jeg det vil hjelpe deg å snakke om det.. Som andre skriver her, å få det ut kan gjøre det litt mindre kaotisk i hodet..

Det er som et mareritt når du er liten.. Våkner opp livredd, da er det godt å ha en mamma eller pappa der som trøster og man kan fortelle om hva man har drømt slik at man får det litt på avstand... (uten sammenligning mellom mareritt og det du har opplevd...)

[angeleyes]

For meg og helt sikkert mange andre også så hjelper det å prate. Pratingen hjelper meg med mange ting. For det første hjelper det meg med å sortere alle tanker og følelser som ofte raser inne i meg. Det å sette ord på følelser kan være utrolig skremmende, men også veldig nyttig for å kunne begynne å bearbeide dem.

Det kan også være fint å få en annens syn på det som har skjedd og få hjelp til å sette ting litt i perspektiv. Lykke til!

Hvis du har vanskelig for å fortelle om dette kan du ta med det du skrev. Bare en tanke.