Å alltid spise samme maten

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner "noen" som alltid spiser den samme maten , ihvertfall hver søndag! Det går nok i mye av det samme resten av uka også. I tillegg spiser de de samme grønnsakene hver dag(erter og gulerøtter)

Og de er - selvsagt - redd for alt som er nytt....ikke bare i matveien.

Jeg for min del skjønner ikke at det går an å være så "snever" i matveien.

Selv min mor f.eks som er ganske så "gammeldags" med kjøttkaker og slikt har da litt variasjon, og er ikke redd for å prøve nye ting ihvertfall.

Andre som har noe å si??

[Tusenfryd]

Mange er sånn, jeg kjenner flere, men da av en annen generasjon enn meg - og sikkert deg også.

Vi synes de går glipp av mye, men er de fornøyd så er vel egentlig ingenting bedre?

[Gjest Embla s]

Sier som Tusenfryd; Så lenge de er fornøyd er vel det bra! (får håpe du slipper å spise med dem altfor ofte da, Gjest )

(synd for dem som går glipp av mye godt, får håpe de kompenserer på andre måter)

[Gjest Anonymous]

"Problemet" ligger også i at disse som - selvsagt - er gamlinger ser ut til å ha overført dette til sine barn. Særere folk (i matveien) finner du ikke!!

Men det er jo ikke mitt problem lenger

Men ærlig talt jeg hadde faktisk ikke orket å ha vært sammen med noen som er SÅ sære altså.

[Gjest Embla s]

":  

Men ærlig talt jeg hadde faktisk ikke orket å ha vært sammen med noen som er SÅ sære altså.

Hvis man ellers er ganske grei, kan man vel ikke dumpe noen fordi de er sære i matveien :o

(fokus)!!

[Gjest Anonymous]

Min erfaring er ihvertall at det å være sær på ett område(her i matveien) faktisk også gjenspeiler hvilket syn man har på andre områder i livet...

Og er man sammen med noen som ALLTID kritiserer "ny" mat, som er redd for å prøve nye ting, som mener at de alltid har rett, så sliter det også litt....

[Gjest Tristessa]

Jeg kunne ALDRI ha levd med noen som var sære i maten. Makan til barnslighet finnes ikke.

[Cita]

Kutter ikke ut folk selv om de er sære i matveien.

Hva de spiser hjemme må de vel bestemme selv.

Selv mikser og trikser jeg med det meste. Finns vel ikke noe som er så moro som å teste ut nye ting ?

Men nå elsker jeg å jobbe på kjøkkenet også da.

Kjempeartig å be venner på besøk, og servere forskjellige retter.

Kjente retter, og Citakomponerte retter

Kan kanskje være at "særingene" egentlig ikke liker å lage mat ??

[Gjest Tristessa]

Jeg kutter heller ikke ut venner og bekjentskap på grunn av at de er sære i maten, men kjæreste/samboer/ektemann kan ikke være sær i maten. Til det betyr mat for mye for meg. Dessuten finnes det ikke maken til barnslighet når voksne mennesker pirker i maten og peller ut det de ikke liker.

[Midnattsol]

Kjenner også folk som ikke liker ditt og ikke liker datt. Det er greit og det respekterer jeg så lenge de respekterer at jeg spiser det jeg vil. Jeg HATER kommentarer som: "ÆÆæææsj, YUK, så ekkeeeelt, kvaaaalmt, blææææ, at du klaaaarer spise det der, isj, usj osv." Dette kan være om helt vanlig kost som lapskaus, et fiskestykke, tunfisk o.l Det er helt tåpelig og jeg sier ifra også om noen setter i gang når jeg spiser. Når det kommer til stykke, så har de ikke engang smakt det og kan egentlig ikke uttale seg heller. Pyser!

Sambo har blitt litt mer tøffere i matveien etter at vi ble sammen. Ikke at han er sær i matveien, men noe har han bare fått for seg at det vil han ikke ha. Det er enda ting han ikke vil spise, men oppdager stadig vekk til hans store overraskelse at det er jo faktisk godt.

Et eksempel:

Han har sagt at han ikke liker gulrotkake selv om han ikke har smakt det. Gulrot + kake er liksom to ord som ikke passer sammen og det blir helt feil ifølge han.

Jeg bakte for noen dager siden en gulrotkake, men sa ikke til han hva det var. Han sniffa og gjetta på krydderkake og diverse, men jeg sa han bare fikk smake. Han smakte og jeg hørte et langt *mmmmmmmmmm* og jeg sa "Der ser du, du liker jo gulrotkake allikevel......"

[Gjest lekebøll]

Jeg er sær. Sies det.

Liker ikke mye dill-dall på maten min, jeg skal spise - det skal smake OK, så skal jeg bli mett.

Det er hensikten.

Om jeg spiser så og si det "samme" flere uker på rad, kan jeg ikke se at det er noen annens business.

Hvis du ikke har mer å klage på er du jaggu meg heldig.

[Sisilie]

-Blir ikke det som å lese samme boka om igjen og om igjen, se samme filmen hele tiden.......bruke de samme klærne dag etter dag! (tenk det da,jenter..)-

Må vel være artig å utvide repertoaret litt av og til?-Utvikle smaksløkene.....

[Gjest lekebøll]

-Blir ikke det som å lese samme boka om igjen og om igjen, se samme filmen hele tiden.......bruke de samme klærne dag etter dag! (tenk det da,jenter..)-    

Må vel være artig å utvide repertoaret litt av og til?-Utvikle smaksløkene.....

Nei. :-?

:en smule lei av at ingen forstår at mat ikke betyr så mye for alle i verden:

[Gjest Lady-M]

Samme her lekeball... For noen betyr mat alt for mye...

For meg er mat næring. Jeg er ekstremt opptatt av å få i meg viktige næringstoffer til rett tid, men det betyr ikke spesielt mer. Selvfølgelig koser jeg meg med noe godt i helgene, men at man MÅ lære seg å like ditt og datt, synes jeg er bare tull. Liker ikke dill dall på maten som dressing, majones, sauser, hvitløk, sennep osv osv. Folk himler med øynene når jeg forteller hva jeg ikke liker.. "det er jo det beste av alt" får jeg høre. Når jeg er hos andre, spiser alltid jeg det jeg får. Klager aldri - jeg er jo godt oppdratt! Fikk høre når jeg var liten at jeg ville lære meg å like diverse ting.. Nope, liker det samme som da jeg var 10...

Gudskjelov er mannen min helt lik meg

[Lula]

Samme her lekeball... For noen betyr mat alt for mye...

For mye???????

Mat er min hobby nr.1 (om det kan kalles en hobby da ;-)). Jeg elsker å lage mat, eksprimentere med nye råvarer, oppleve nye smaker etc. etc.

Mat er for meg nytelse, opplevelse, kultur og inspirasjon.

Jeg om min samboer spiser middag hver dag, og det er 99% av dagene noe 100% hjemmelaget og alltid spennede og godt. Vi er begge utdannede kokker, og et godt måltid er virkelig en hverdagsglede for oss. Ofte tenker jeg: Du verden så heldig jeg er som er istand til å glede meg slik over noe jeg MÅ gjøre hver dag likevel (nemlig spise).

For meg er mat næring. Jeg er ekstremt opptatt av å få i meg viktige næringstoffer til rett tid,

Selv om jeg skriver det jeg skriver ovenfor så er jeg også veldig opptatt av å få i meg de riktige næringstoffene. Det er nemlig ikke nødvendigvis noen motsetning mellom spennede mat og riktige næringstoffer.

Jeg er sikker på at både Lekeball og Miss-Tricky også har en spesiell interesse de er veldig opptatt av og bruker mye tid på. Min interesse er mat, deres tydeligvis en annen.

Jeg skjønner forsåvidt at man kan bli lei av å hele tiden høre at; det er jo så godt, du må jo prøve etc. om mat man selv ikke liker. Men det er vel bare fordi man synes synd på dere for alt man mener dere går glipp av, da ;-)

[Gjest Anonymous]

Jeg er glad i mat jeg også, koser meg med middagen og spiser mye variert mat. Men jeg er lei av at folk alltid maser om hva jeg må smake på og prøve ut. Min far har vært kokk og jeg er vant til å spise spesielle ting. Men smaken min har ikke forandret seg allikevel.

Jeg er også veldig fasinert over flinke kokker, ser ofte på Jamie når han kokkelerer på tv. Skriver ofte opp oppskrifter også, men det resulterer som regel i at jeg må stryke en del ting fra oppskriften og da blir det jo ikke det samme...

Jeg rakket absolutt ikke ned på folk som har dette som yrke eller hobby. Bare skulle ønske at matelskere kunne akeptere at ikke alle synes det er like flott og spennende å utvide repertoaret innen mat hele tiden.

[Gjest Lady-M]

Gjest var meg!

[Gjest Tristessa]

Jeg forstår det, Miss-Tricky, men jeg er litt barnslig på sånne områder. Folk som ikke leser, liker den og den maten - da er jeg helt håpløst lite saklig og objektiv. Heldigvis klarer jeg å innse det selv.

[Gjest Lady-M]

Hehe... Jeg er skikkelig kul å ha med på vin og osteparty... "Hmm.. Kan du sende meg hvitosten?"

Og som min mann sa det så fint da vi var i Spania og bestilte Pasta carbonara. Han tittet litt på maten og sa:"Pasta skal være rød!"

Carbonara er jo ganske vanlig da, men han hadde ikke smakt det før...

Men som sagt spiser jeg alltid det jeg får servert. Smiler pent og svelger og sier det er kjempegodt. Og det er som oftest!