ADHD

[Gjest Gjest]

Har vært på test hos nevropsykolog. Jeg fikk øvre del av normalen på nesten alle testene han tok, og han konkluderte med at jeg var veldig intelligent og at det var sjelden man hadde adhd når man gjorde det så bra på tester.

Så svarte jeg også på en haug med spørreskjemaer, og der var jeg litt innenfor ADHD-diagnose. Psykologen var usikker på om jeg har ADHD og vurderer å prøve meg ut på Ritalin for å se om det har effekt.

Disse symptomene opplever jeg:

Indre uro, tankekjør, ustrukturert, vanskelig å organisere seg, jobber best med faste rammer, impulsiv, skifter jobb ofte, fungerer best når det skjer ting hele tiden, klarer ikke å slappe ordentlig av, søvnproblemer pga tankekjør, klarer ikke å konsentrere meg når det er noe jeg synes er kjedelig.

Men ellers kom jeg igjennom skolen med gode karakterer til tross for liten innsats fra min side. Jeg var hyperaktiv som barn, og hadde problemer på barneskolen.

Nå er de altså usikre på om jeg har ADHD pga at mine resultater på testene viser en ting, mens det jeg selv oppgir på spørreskjema sier noe annet. og jeg er jo redd for å prøve ritalin hvis jeg ikke har adhd.

Er det noen her inne som har greie på dette? er forvirra jeg...

[Mixelite]

Jeg har ikke greie på det du spør om, men jeg ville bare tipse deg om at noen også har gode erfaringer med å bruke diett som behanling for adhd i stedet for medisiner. Jeg kan jo ikke vite om du er en av dem som har proteinintoleranse, men jeg synes det er verdt å ta en titt på iallfall!

http://www.npif.no du finner også en del blogger om Proteinintoleranse hvis du spør Google

[Gjest Stjernedryss]

Det er ikke noe farligere å bruke ritalin selv om du ikke har adhd. Hvis du får et bedre liv med ritalin kan du begynne med det, ellers finnes det masse andre medisiner som kan hjelpe.

[Gjest Gjest_marenraa_*]

Hei!

Tror som noen skriver over her, at det ikke er noe farligere å prøve ritalin for de som ikke har adhd, enn for de som har det. Det er jo et amfetamin-etterlignende stoff, som ligner, men det viktige her er dosen. Når det er snakk om et ritalin-missbruk, snakker vi om mengder oppgitt i gram. Ritalin som medisin omtales i milligram og er veldig veldig små doser, sammenlignet med misbrukerdoser.

Jeg vil også tilføye at det ikke er noe diagnosekrav at du skal ha lavere intelligens enn normalt. Selv scorte jeg også over normalen på de fleste områdene i intelligenstestene, og noen ganger det psykologen omtalte som "sjeldent høyt intelligensnivå". Dette er rare og for meg uforståelige tester, for noe av det jeg scorte sjeldent bra på, var orienteringsintelligens, og noe sånn som mønsterforståelse. Jøss, tenkte jeg og synes det var litt kult, men kan ikke si jeg har fått noen annen nytte av å vite om det, enn at jeg synes det er litt gøy å skryte av :D

Jeg fikk adhd-diagnose og er veldig glad for det i dag. Jeg vet også godt at det ikke har noe med intelligensen min å gjøre at jeg til tider finner høyere utdanning for ganske utfordrende. Det har heller en nær sammenheng med tilsvarende symptomer som du oppgir: konsentrasjonsvansker, struktur, avvekslingsbehov +++. Det er altså ikke intelligensen som stopper meg, men utfordringene som øker i takt med presset som følger med det å bli voksen. Det var nok også derfor jeg ikke fant ut at jeg hadde adhd før nå når jeg er 22 år. Det har rett og slett ikke vært skikkelig utfordrende før nå..

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det har vist seg at det å trene opp arbeidsminne (hvor mange faktorer du kan holde i hodet samtidig) både er mulig og er svært behjelpelig for folk med ADD. Dette er dokumentert ved universiteter i sverige og USA. cogmed.com selger et dataprogramm (spill) som er lagt opp slik at du trener arbeidsminne. 30 min om dagen i en til to måneder gor permanente resultater.

Konsentrasjon og ro kan forøvrig trenes opp svært godt gjennom meditasjon. Om man ikke klarer å sitte stille og meditere mer enn 5 min så sitter man en eller 2 fem min økter om dagen inntill man kan øke litte grann og til slutt er man komfortabelt oppe i 2 runder på 20-30 minutter om dagen i dyp avspenning og konsentrasjon.

Også yoga og qigong er ypperlig for dette og har den fordelen at de er mere aktive og fulle av bevegelse noe som gjør dem mere tilgjengelige for folk med ADD i begynnelsen. Å gjøre yoga eler qigong gjør det også mye lettere å meditere. Meditasjon kan man lære hos organisasjonen ACEM for eksempel.

Akkupunktur hjelper også på ro og konsentrasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg har og adhd, fikk diagnose ifjor. Vil ikke gå på medisin, jeg har lest masse informasjon om medisinene, hva det gjør, veid opp positive og negative sider og så tok jeg standpunkt.

Dette anbefaler jeg deg å gjøre og.

Utredende psykiater syntes min løsning var god. fastlege synes det er synd. Samtidig som han sier at man nå blir anbefalt å gå på adhd medisin rundt ett år og ikke mer, for den mister da sin virkning og du sitter igjen med alle bivirkningene.

Ja dette er ny forskning som legene som har sælig adhd interesse har fått med seg. De andre legene kommer nok frem til denne infoen om noen år.

Mulig dette året på medisin gjør nok for deg, slik at du kommer ovenpå problemene.

Ellers vil jeg si at det ikke er noe nederlag å være hyperaktiv, mange positive "ukjedelige" sider ved det også

Min bror har adhd, går ikke på medisiner, har snudd livet sitt fra sydpol til nordpol med bevistgjøring/kognitiv terapi(uten å behøve å gå til psykolog). Han har nesten mensa-grense på IQ test så det er fullt mulig.

Klem til deg!

[Aeryn]

Det kan være vanskelig å få en ADHD-diagnose dersom man er spesielt intelligent. For jo høyere intelligens man har jo lettere har man for å bruke intelligensen til å kompensere for vanskene sine på slike tester, i forbindelse med skolearbeidet o.l. Men det betyr jo ikke at du ikke har ADHD. Din beskrivelse av hvordan du fungerer synes jeg at høres veldig ADHD ut.

Om du vil prøve medisin eller ikke er opp til deg. Jeg bruker medisin og det har gitt meg et bedre liv, men vet at det er mange som klarer seg uten og finner andre mestringsstrategier istedet.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg må ha medisinene for å klare å slappe av jeg. Medisinen gjør at jeg ikke våkner og ligger å bekymrer meg i hjel om natten slik jeg gjorde før. Det er deilig å kunne sette seg ned i sofaen og bare akseptere at man er seg selv uten å få fullstendig angst. Ellers vil jeg si at hvis du klarer deg uten medisin så trenger du det strengt tatt ikke, men hvis du synes livet er vanskelig så er medisin verdt å prøve. Noen ganger trenger man kanskje bare å delmedisineres, f.eks hvis man trenger å være ekstra konsentrert. Jeg kunne ikke gå på ritalin, for jeg må være fullmedisinert. Hadde det alltid kjempevanskelig om kvelden når siste dose hadde gått ut, så det er en del utfordringer.

[Mixelite]

Det har vært en undersøkelse på medisin kontra neurofeedback og det er ikke lenge siden jeg leste om en undersøkelse som konkluderte med at medisiner ga en mer øyeblikkelig virkning enn neurofeedback, men at neurofeedback på lengre sikt var like effektiv. Dessuten; i motsetning til medisin som gir en effekt der og da, har neurofeedback en varig effekt.

Selvfølgelig finner jeg ikke igjen artikkelen som referer til denne undersøkelsen, men hvis du googler ritaling vs neurofeedback, finnes det en del å lese der.

[Gjest Gjest]

Jeg er selv mamma til et barn med adhd uten hyperaktivitet. H*n er intelligent og tar skolefag greit så lenge h*n kan bruke hukommelsen. Lærte selv å lese før barneskolen. Rå på matematikk. God i språk også skriftelig.

Men allikevle adhd og prosjekter mm blir ikke fullført i tide. Sliter med struktur.

[Gjest gjest]

,

[AnonymBruker]

Er selv under utredning nå. Nevropsykologen var usikker, siden info hentet inn fra skoletiden ikke antydet noe, Jeg var en rolig unge som klarte meg fint faglig. Problemet er at jeg gikk på en skole med få elever og bare en håndfull unger i klassen, da fikk man god og tett oppfølging for å si det slik. I tillegg var jeg råflink til å skjule det når jeg slet og hadde det fælt fordi alt var kaos. Gruppearbeider, idrettsdager - ja alt som vek fra den faste timeplanen var en utfordring, men jeg gikk alltid med en blid og fornøyd maske til jeg kunne trekke meg unna og bare puste og prøve å samle meg igjen.

Jeg kom meg gjennom utdanning og har vært i jobb noen år nå, men sliter bare mer og mer fordi hukommelse og konsentrasjon ikke funker.

Det kan hende jeg skal prøve medisin uansett, han jeg er hos sa at det ikke var slik at hvis man ikke hadde adhd så virket ikke medisinen. Og problemer hadde jeg helt klart, uansett navnet på den endelige diagnosen.

Anonym poster: 13cb24b3c291e872b5cf15fe769f7906

[Gjest Gjest]

Hei!

Ingen, absolutt ingen testresultater kan tale i mot en ADHD diagnose. Man trenger faktisk ikke å teste for å stille diagnosen en gang. Så gode testresultater trenger ikke bety at du ikke har ADHD. Anamnesen er det viktigste. Se her: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-diagnostisering-og-behandling-av-adhd/Sider/default.aspx