Er det greit?

[cilja]

Har en gutt på snart 7. Da jeg hentet han fra fotballtrening i dag var han på gråten fordi han hadde fått ballen i øyet. Når jeg spurte litt mer om det, så viser det seg at han er mest sår og lei sei fordi alle lo da han fikk ballen i øyet. Han sa han gråt på banen fordi det gjorde vondt.

Alle kan få en ball i øyet. Sånt skjer. Men er det greit at mange av de andre barna ler når noen slikt skjer uten at noen sier til ungene at det ikke er ok?

Jeg var sånn halvveis på tur til å si til trener at gutten min var lei seg pga at barna lo, og om vi kan oppfordre barna til å ikke le, men heller sjekke at vedkommende er ok.

Men så tenkte jeg, han er snart 7. Er han blitt så stor nå at han må tåle slikt? Når de er mindre så synes jeg mange voksne er flink til å oppfordre barna til å inkludere alle, vise medfølelse (i motsetning til å latterligjøre) o.l.

Hva hadde du sagt til barnet ditt i en slik situasjon? Hadde du sagt noe til trener? I så fall hva?

[Gjest Gjest]

Det er aldri greit å le av noen som slår seg. Dvs. noen ganger klarer man ikke helt la være, men da bør man si unnskyld, eller i deres tilfelle, så bør en voksen gripe inn. Det gjør jeg stadig vekk som lærer for langt større barn enn din sønn.

[Brunhilde]

Jeg er enig med gjest, og litt overrasket over en trener som lot dette passere uten å irettesette de som lo.

Det er vondt å få en ball i øyet, og det er ikke mindre vondt å bli ledd av! Ballen kunne vanskelig unngås - latteren kunne og her har treneren et ansvar.

[Gjest imli]

Enig med de over.

En 7-åring må tåle å få en ball i øyet, men jeg synes ikke å bli ledd av er noe noen barn må tåle. Dårlig håndtert av treneren.

[Gjest Gjest_Emilie_*]

Dårlig av treneren å ikke ta tak i problemet! Du burde si ifra, ikke finn deg i det.

[suzie]

Guttungen min datt på sykkel nå han var rundt 7-8 år på sykkeltur med klassen. Da var også det verste at noen hadde ledd av han - og det glemmes ikke lett...

Gjorde ingenting med det, vet ikke om noen lærer så det en gang, og vi snakket litt om det og lot det være med det.

Jeg tror at når ungene kommer i skolealder så må de nok desverre "herdes" litt. Sånne opplevelser er kjipe, men det gjør dem sterkere og mer forbredt til neste gang de opplever noe lignenede. Det er en tøff verden, og steg for steg må våre uskyldige små også lære seg å bli tøffere.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært trener og hatt mest jenter på trening. Der er problemet motsatt - de skal bry seg så innmari om den som har slått seg! "Åh, går det bra?" sier de, allerede fra 8-års alderen. Selv i dag er det tydelig at jenter og gutter oppdras forskjellig, gutter skal "herdes" og jenter skal vise omsorg. Jeg har alltid føyset barna vekk og sagt: "Det går bra! Dere kan fortsette og trene, dere." Den som har slått seg trenger ikke at alle vennene skal stå rundt og se på, den trenger at treneren får sjekket om det er en skade, litt plastring og litt tid å komme seg på, og kanskje litt trøst.

Jeg har prøvd å "tøffe opp" og vise frem dem som er litt for forsiktige, og bremse og jekke ned dem som er for frempå. Dette har ført til svært harmoniske treningsgrupper. Dessuten straffer jeg "de snille" like hardt som "de slemme". Det er for mange barn en ny opplevelse... (Jeg var selv veldig snill som barn og kom unna med alt.)

Jeg er 99 % sikker på at sønnen din har en mannlig trener.

[Brunhilde]

Jeg er 99 % sikker på at sønnen din har en mannlig trener.

Ikke for å være slem, men den samme tanken slo meg da jeg leste startinnlegget.

[cilja]

Sønnen min har en mannlig trener ja...

Jeg tror ikke sønnen min har behov for så mye "dikke-dikk" fordi han fikk litt vondt en plass, men at de lo gikk innpå han.

Jeg har forklart til sønnen min at noen ganger kan et uhell se komisk ut, og at hvis man ler av det og personen faktisk fikk vondt eller skadet seg, så kan man be om unnskyldning for at man lo. Det beste er å forsøke å ikke le, og heller se an situasjonen.

Jeg tror jeg skal ringe trener i dag og nevne det.

[Phaedra]

Sønnen min har en mannlig trener ja...

Jeg tror ikke sønnen min har behov for så mye "dikke-dikk" fordi han fikk litt vondt en plass, men at de lo gikk innpå han.

Jeg har forklart til sønnen min at noen ganger kan et uhell se komisk ut, og at hvis man ler av det og personen faktisk fikk vondt eller skadet seg, så kan man be om unnskyldning for at man lo. Det beste er å forsøke å ikke le, og heller se an situasjonen.

Jeg tror jeg skal ringe trener i dag og nevne det.

Jeg tror du har "håndtert" situasjonen helt riktig. Og ettersom det ikke ble noen varige mén så tror jeg kanskje at gutten din ble litt "større" på denne opplevelsen. Jeg husker noen slike opplevelser fra jeg var liten, og husker at det sved.

Du kan jo gjerne nevne det for trener som du sier, så han er obs på slike ting til neste gang.

Jeg tror som Suzie (og du, virker det som?) at unger i denne alderen (også jenter) uheldigvis må "herdes" litt. Så lenge man får en klem av mamma etterpå

Endret 23. januar 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Vi spør ikke en gang ungen vår omd et går bra, bare sier at "det går bra" og neida, ikke noe sår osv. Men det betyr ikke at det 1: ikke er en klem å hente eller 2: lov å le.

jeg synes et 7 åring må tåle en ball - både jenter og gutter - men det betyr ikke at det skal være underholdning for resten.

[Gjest Gjest]

Har en gutt på snart 7. Da jeg hentet han fra fotballtrening i dag var han på gråten fordi han hadde fått ballen i øyet. Når jeg spurte litt mer om det, så viser det seg at han er mest sår og lei sei fordi alle lo da han fikk ballen i øyet. Han sa han gråt på banen fordi det gjorde vondt.

Alle kan få en ball i øyet. Sånt skjer. Men er det greit at mange av de andre barna ler når noen slikt skjer uten at noen sier til ungene at det ikke er ok?

Jeg var sånn halvveis på tur til å si til trener at gutten min var lei seg pga at barna lo, og om vi kan oppfordre barna til å ikke le, men heller sjekke at vedkommende er ok.

Men så tenkte jeg, han er snart 7. Er han blitt så stor nå at han må tåle slikt? Når de er mindre så synes jeg mange voksne er flink til å oppfordre barna til å inkludere alle, vise medfølelse (i motsetning til å latterligjøre) o.l.

Hva hadde du sagt til barnet ditt i en slik situasjon? Hadde du sagt noe til trener? I så fall hva?

Tja. Dette er livets harde skole. Å lære seg å ikke la seg knekke, å bli sterk og selvsikker. Det er veldig nyttig å lære seg.

Men det kan jo være lurt å nevne det til trener, men ikke lag noen sak av det. Trener kan da snakke litt med barna om dette med å le av andre, fortelle at det kan være sårende for enkelte."tenk om noen lo av deg..?.

[Amom]

Å få en ball i ansiktet er vondt - det synes jeg som voksen håndballkeeper, og man må også akseptere at en 7-åring faktisk synes det gjør vondt, og gråter litt pga det. Han behøver ikke å dilles med som jenter har en tendens til å gjøre med hverandre, men det å le av en lagkamerat burde ikke aksepteres av treneren. Den smerten er mye verre enn den fysiske.

Hadde det vært min sønn, så hadde jeg nok nevnt for treneren at gutten tok seg veldig nær av at de andre lo av han. Kan hende treneren ikke tenkte over akkurat det der og da, og da er det jo greit at han blir klar over det.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår tankegangen, men nå prøver jeg å komme med litt motargument.

Det kan vel hende litt på hvordan det skjedde? Av og til så kan vonde ting som skjer likevel være veldig komisk. Som f.eks. at man sparker til ballen i en vegg fordi man er så forbanna og så spretter ballen tilbake på deg selv. Vi ler vel alle av AFV? Og de aller, aller fleste der har nok fått vondt. Så det er slettes ikke sikkert at de lo for å være uempatisk, men at selve situasjonen. At det var den som var meget komisk, selv om de andre barna forstår det gjør vondt.

Og så kan man lære seg å le av ting, selv om det gjør innmari vondt. Det er ikke så veldig vanskelig å le litt selv om man roper og banner i smerte. Ofte går det som gjør vondt litt lettere vekk også slik. Men noen barn har det veldig vanskelig å la være og være så selvhøytidelig, og da kan de bli meget fornærmet fordi andre ler av situasjonen. Da blir selvfølgelig slik latter at den gjør at det blir mere vondt. Men da er det kanskje på tide å lære litt om å kunne le av seg selv, og ikke minst å lære forskjellen på å le av situasjon versus å le av noen.