Gjest Gjest Skrevet 21. januar 2009 #1 Skrevet 21. januar 2009 Jeg går og lurer litt, jeg... Typen min og jeg er begge i 30-årene og uten barn. Vi har vært kjærester i snart 7 måneder og har det kjempefint sammen. I min omgangskrets virker det som om man flytter sammen etter noen uker, evt. et par måneder, men dette temaet har ikke vært oppe for oss enda. Jeg lurer derfor på når det var/er naturlig for dere å flytte sammen? Er typen min og jeg "unormale" som enda ikke har slått oss sammen? Skriv gjerne litt om fordeler og ulemper ved å flytte sammen etter kort tid og lang tid - artig med en liten uhøytidelig statistikk
Fortunatus Skrevet 21. januar 2009 #2 Skrevet 21. januar 2009 jeg og kjæresten har vært sammen i 13 mnd.. Vi har ingen planer om å flytte sammen i nær fremtid, men vi har selvfølgelig diskutert det. For oss fungerer det veldig greit å bo hver for oss. Da er det mye lettere å tilbringe tid med venner og vi føler vi får en veldig variert hverdag. Er også greit å kunne ta seg et par dager "fri" fra kjæresten når det er mye stress på skolen. Vi er forresten 21 og 23.
Gjest Gjest Skrevet 21. januar 2009 #3 Skrevet 21. januar 2009 Vi greide faktisk å flytte sammen, gifte oss og bli gravide i løpet av det 1.året sammen;) Hehe.. Vi er nok noe uvanlige.. Tror det er fordeler og ulemper med begge deler, men det kommer jo mye an på situasjonen og hvordan man er. Jeg hadde vært single og bodd for meg selv i mange år, så da jeg traff mannen min, var jeg liksom veldig klar med en gang. Jeg angrer heldigvis ikke på noe. Men dere kjenner jo selv på hva som er riktig for dere, dere er absolutt ikke unormale;)
Trine_ Skrevet 21. januar 2009 #4 Skrevet 21. januar 2009 Vi flytta sammen etter 1-2 mnd. Du skal være JÆVLIG sikker før du flytter sammen så tidlig. OG det var vi begge to Har ikke angret 1 sekund i ettertid.
Gjest LindaE Skrevet 21. januar 2009 #5 Skrevet 21. januar 2009 Jeg og min samboer flyttet sammen etter ei uka. Hadde kjent han i lang tid før vi ble sammen, men skulle d bli slutt å jeg skulle bli sammen med noen andre, ville jeg nok trolig vente til det var gådd over 1 år før jeg bynt å vurdere å flytte sammen med han Men no skal det jo sies og at vi har aldri angret på at vi tok d skrittet å flyttet sammen så tidlig
Jade Skrevet 21. januar 2009 #6 Skrevet 21. januar 2009 (endret) Flytt sammen når dere begge to er klare for det. At medlemmer på KG og folk i omgangskretsen er klare etter så og så kort/lang tid, har ingen ting å si for dere. Meg og samboeren var sammen i mange år før vi flyttet sammen. Endret 21. januar 2009 av Jade
Gjest Flode Skrevet 21. januar 2009 #7 Skrevet 21. januar 2009 Vi begynte å snakke om det ganske tidlig, men av praktiske årsaker flyttet vi ikke sammen før etter 8 måneder... Vi tilbrakte hver natt sammen, og det var egentlig bare slitsomt å pendle, så derfor kom det opp tidlig. Vi var 26 og 29. Fortell han at du har begynt å tenke på at det kanskje kan skje etterhvert, også hører du hva han svarer. Kanskje han sitter å tenker på det samme, men er redd for hvordan du reagerer...? Snakk om det og flytt sammen når dere er klare for det, ikke fordi alle andre gjør det... Som du ser her er det forskjellig hva som er naturlig for folk... Fordeler med samboer: - Jeg får masse tid med den fineste mannen i verden!! - Økonomien har blitt bedre. - Jeg har lært masse om meg selv, og ikke minst blitt flink til å lage kompromisser. - Jeg kan dasse rundt i sliten joggis, for nå slipper han ikke unna... - Jeg har noen å spise middag med nesten hver dag. - Jeg har en hjemme jeg kan kjefte på når jeg kommer sur og lei hjem fra jobb. - Jeg har en jeg kan sitte i armkroken til en helt vanlig tirsdagkveld. Ulemper med samboer: - Han har glemt hvordan han rydder og vasker. - Sokkene hans formerer seg på stuegulvet. - Dobbelt så mye klesvask. - Det er en hjemme som er kosete og oppmerksomhetsyk når jeg kommer sliten og lei hjem fra jobb. - Jeg har lagt på meg 10 kg. - Det er en varm og herlig kropp som fortsatt ligger i senga når jeg må opp grytidlig på morgenene når jeg skal jobbe i helgene. Og mere til på begge sider... Lykke til!!!
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #8 Skrevet 22. januar 2009 Trådstarter her! Takk for fine kommentarer Verken kjæresten min eller jeg er klare til å flytte sammen akkurat nå, så jeg baserer ikke valgene mine på hva folk skriver her, syns bare det er interessant å vite hvordan dette oppleves av andre! Men kjenner at jeg gleder meg mer og mer til det blir aktuelt
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #9 Skrevet 22. januar 2009 Jeg går og lurer litt, jeg... Typen min og jeg er begge i 30-årene og uten barn. Vi har vært kjærester i snart 7 måneder og har det kjempefint sammen. I min omgangskrets virker det som om man flytter sammen etter noen uker, evt. et par måneder, men dette temaet har ikke vært oppe for oss enda. Jeg lurer derfor på når det var/er naturlig for dere å flytte sammen? Er typen min og jeg "unormale" som enda ikke har slått oss sammen? Skriv gjerne litt om fordeler og ulemper ved å flytte sammen etter kort tid og lang tid - artig med en liten uhøytidelig statistikk Normalt så ville jeg ventet kanskje et år med innflytting og slikt, men om jeg var singel nå (i en alder av 32), ville jeg ønsket meg barn ganske raskt og da tror jeg ting ville gått raskere..
Anglofil Skrevet 22. januar 2009 #10 Skrevet 22. januar 2009 Min kjære og jeg flytter sammen til sommeren, og da har vi vært sammen i ca. 9-10 mnd. Hadde vi studert i samme by, hadde vi nok sikkert flyttet sammen før. Mvh Yvonne
Gjest Gjest_monika_* Skrevet 25. februar 2009 #11 Skrevet 25. februar 2009 Drar denne opp igjen jeg....
Caramela Skrevet 25. februar 2009 #12 Skrevet 25. februar 2009 Jeg bor ikke med kjæresten nå, vi har snart vært sammen halvannet år, og det går veldig greit sånn vi har det. Men, jeg begynner å kjenne at jeg er klar for å bli samboer, både fordi jeg har lyst, og blant annet til høsten ville det blitt mye mer praktisk. Men det er jo ikke bare opp til meg Og egentlig har jeg ikke kjempelyst til å ta det opp, litt redd for å skremme han vekk også, hehe.
Gjest Gjest_Monica_* Skrevet 25. februar 2009 #13 Skrevet 25. februar 2009 Hei. Jeg vil flytte sammen med kjærsten min til høsten, og håper han er klar nå...var ikke det i fjor, og det var noe kjedelige greier... Han vet at han vil bo med meg, men ikke når..vi har vært sammen litt over 2,5 år, men har hele tiden hatt avstandsforhold, hvor vi har sett hverandre i helgene. i år bor vi ca 45 min unna hverandre, og har da ofte møttes en gang i løpet av uka i tillegg til helgene...mener dette er grei "progresjon", men håper virkelig at han er klar nå.... hverdagen er jo mye bedre med ham, enn uten ham .... noen andre som er i samme situasjon?
LitaPia Skrevet 25. februar 2009 #14 Skrevet 25. februar 2009 Jeg går og lurer litt, jeg... Typen min og jeg er begge i 30-årene og uten barn. Vi har vært kjærester i snart 7 måneder og har det kjempefint sammen. I min omgangskrets virker det som om man flytter sammen etter noen uker, evt. et par måneder, men dette temaet har ikke vært oppe for oss enda. Jeg lurer derfor på når det var/er naturlig for dere å flytte sammen? Er typen min og jeg "unormale" som enda ikke har slått oss sammen? Skriv gjerne litt om fordeler og ulemper ved å flytte sammen etter kort tid og lang tid - artig med en liten uhøytidelig statistikk Jeg og sambo flyttet sammen ganske raskt, det ble egentlig naturlig, for vi ville ikke være èn eneste natt fra hverandre. Tror det tok to måneder før han flyttet inn til meg. Tror sånt er veldig individuelt fra par til par. Noen trenger litt mer space enn andre For oss har det egentlig kun vært fordeler ved å flytte sammen sålangt Vi trives veldig godt sammen, og det er utrolig godt å ha noen å komme hjem til.
Gjest hopeful Skrevet 25. februar 2009 #15 Skrevet 25. februar 2009 Vi flyttet sammen etter 3-4 mnd. Det føltes helt riktig for oss, og vi har aldri angret en dag på det. Han har reisejobb, så vi fikk allikevel mye tid hver for oss, og når han var hjemme ville vi bruke mest mulig tid sammen. Så da var det praktisk å flytte sammen. Tror ikke det er noen fasit på hvor lenge man bør vente, bare det føles riktig for begge parter. Føler jo at man blir bedre kjent når man bor sammen på godt og vondt. Man ser jo lettere hverandres svake sider kanskje:) Men det er jo så koselig å ha noen å komme hjem til, spise middag med og noen å kysse hadet og morgenen:) Kunne iallefall ikke tenkt meg å bo fra han nå
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå