samlivet med en muslim

[ninuska_]

Det er mange skrekkhistorier, men det er også mange fine historier. Jeg skal ikke spørre hvilket land han er fra, men som sagt, mange muslimer er veldig forskjellige. En fra et land vil være strengere angående sin religion enn fra et annet land, f.eks.

Over til noe viktigere: Har du sett hvordan familien hans er? Har du snakket noe med dem angående viktigheten med religion for dem etc? Det gir nok en pekepinne på hvordan han kommer til å være, og kanskje om han kommer til å bli en "tyrann".

Endret 22. januar 2009 av ninuska_

[Gjest Illiya]

Nei, men den setningen sier ingenting om hvorvidt de har barn eller ikke, og i en tid hvor det er helt normalt å ha barn uten å være gift, så kunne det like gjerne betydd at de har hatt samtaler om hvordan et eventuelt giftemål ville påvirke ungene. Jeg kjenner ingen muslimer, så jeg vet ikke nødvendigvis hvor laid-back en veldig liberal muslims mann ville vært i hensyn til barn utenom giftemål.

Men hvordan jeg feiltolket innlegget til trådstarter er uansett en avsporing det ikke er nødvendig å utbrodere mer. Jeg sa jeg hadde tolket det feil, my bad, men poenget mitt holder jeg nå fremdeles fast ved; jeg ville aldri kunne fått unger med en som ikke hadde de samme oppfatningene om barneoppdragelse som meg selv. Og i min erfaring henger dette veldig tett sammen med hva slags oppdragelse man selv har, som igjen ofte gjenspeiles i hva slags person man er, så det er vel egentlig ikke særlig trolig at jeg i det hele tatt ville blitt sammen med en person som ikke delte mitt syn på disse tingene til å begynne med.

Tror neppe barneoppdragelse er det første man snakker om når forholdet er ferskt. Det tar jo som regel LITT tid før det er naturlig å snakke om barn!

[Gjest butt]

Hei, jeg er gift med en muslimsk, afrikansk mann og vi har to barn.

Vi pratet om endel ting før vi fikk barn, og det meste har gått greit. Det som skapte mest "trøbbel" var at han ville at sønnen vår skulle omskjæres, mens jeg ikke ville at noen skulle skjære i den nydelige, lille babyen min. Men nå ble han omskjært, både fordi jeg skjønte hvor mye det betydde for han (like mye av kulturelle som religiøse årsaker, andre steder i verden er det ganske vanlig med omskjæring, uansett religion) Og for at han skulle være "lik" pappan sin. Var visst veldig stas, familien hans hadde fest i hjemlandte når vi fortalte det.. hehe

Ellers så spiser vi ikke svin her hjemme, men både jeg og barna spiser det andre steder, men blir skjelden og synes ikke det er så godt selv lenger. Jeg tar "ofte" ett glass vin, og han gjør det avogtil... Vi feirer jul og litt eid (min mann faster ikke, er ikke veldig "troende"). De er avogtil med min mor i kirken, og avogtil i moskeen. Sønnen vår spør stadig oftere om å få være med i moskeen, selv om han sier ha ikke er muslim, mere generelt opptatt av religion. Og de er begge veldig stolte av sine afrikanske røtter og snakker Wollof (hans morsmål) sånn halveis begge to. (kan litt jeg og) Noe som er en kjempefordel når vi er i Afrika (som vi er 1-2 ganger i året). I år var han der alene noen uker med barna, og fikk mye kommentarer om det. Men det gikk supert og de elsker å være der. I det området han er fra har de ikke praktisert omskjæring av jenter på mange mange år....

Stort sett så føler jeg at vi er som de fleste "norske" familier (hva det egentlig er)... Men tror det er lurt å diskutere endel på forhånd ja. Det med omskjæring hadde vi ikke snakket om, jeg hadde aldri tenkt tanken (selv om min mann er det) og han trodde "alle" menn var det....

Lykke til i allefall

[Beast]

Tror neppe barneoppdragelse er det første man snakker om når forholdet er ferskt. Det tar jo som regel LITT tid før det er naturlig å snakke om barn!

Jeg har da aldri heller sagt at barneoppdragelse er det første man snakker om i et ferskt forhold. Jeg sa derimot at en persons syn på barneoppdragelse som regel er preget av hvordan man selv er oppdratt. Hvordan man er oppdratt preger igjen hvordan man er som person, og dermed trekker jeg den slutningen om at det da er logisk å anta at sannsynligheten for at jeg i det hele tatt ville ha blitt sammen med en person som ikke delte mitt syn på disse tingene er relativt liten. Og med tanke på mine forhenværende kjærester, så stemmer denne teorien riktig så bra på meg. Hva andre måtte angå kan jeg selvsagt ikke si, men det er ikke usannsynlig at dette til en viss grad kan være gjeldene for en del mennesker.

[LilleCanCan]

Min eks er muslim, og sambo er muslim.

Det hadde bydd på problemer med min eks. Derfor er han min eks.

Nåværende hadde ikke bydd på særlige problemer. Litt kulturkræsj med svigermor/bestemor og sånt, ja, men ikke noe at vi må gifte oss i moskeen (har sagt fra allerede at når vi gifter oss så blir det uten om alle former for religion innblandet).

Barna kan gjerne lære han språk. Hvis de vil!

Gifte dere i moskeen? Har hørt om mange som gifter seg i moskeen for å liksom være samboere, men så tells ikke dette, mtp at et giftemål der ofte kan være forfalsket (flere ber imamer gjøre det), slik at dere er gift (i hjertet deres eller noe9, men ikke på papiret, og nyter godt av ekstra penger. Dere er jo ikke regisrert som samboere i den norske staten via en moskee (dvs: ikke i alle tilfeller).

bare en teori. Sier ikke det er sannheten.