Hvorfor ta mannens etternavn når man gifter seg?

[Englepusen]

Har alltid lurt på dette. Kan forstå at man gjorde det i "gamle dager", for da var jo mannen kongen på haugen. Men nå i år 2003??

Er selv gift og har beholdt mitt eget navn. Moren min gjorde også det, en smule påvirket kanskje..?

Jeg tenker som så at hvorfor skal jeg ta hans etternavn?? Han eier meg ikke, han står ikke høyere enn meg!

Leste for en tid siden et leserbrev i en avis. Der var det en fyr som skrev om akkurat dette. Han mente at det var veldig viktig at kvinnen tok mannens navn. Husker desverre ikke argumentene hans for det, men jeg ristet på hodet og syntes det var noe stort tull da jeg leste det.

Hva mener dere om saken?

Og dere mannfolk, er det viktig for dere?

Selvstendig-Englepus

[OppNed]

Ser ingen grunn for å ta mannens etternavn, nei.

Gammeldags innretning. Det eneste praktiske jeg kan skjønne er vel det med å plassere etternavn på barn. I første omgang så får de to etternavn. Men det er klart at dette kan bli problematisk når det etterhvert møter en annen med to etternavn...hvor skal dette ende :o

Trivdes, og trives med mitt eget etternavn, jeg. Strakk meg til å ta hans etternavn som mellomnavn den gangen jeg var gift.

Maiken

[Gjest Qlio]

Jeg gjorde det fordi det føltes riktig.

Vi er en familie, og vi har samme familienavn. Vi slipper også problematikken når vi snart får barn. Ett etternavn på oss alle. Mannen min tvang meg ikke til å ta hans etternavn, han foreslo det faktisk ikke engang. Da jeg foreslo det innrømte han at han ble glad for at jeg ville det, og det er med stolthet vi begge signerer kort o.l. med Familien Xxxx. Vi er visst både tussete og gammeldagse.

Jeg hadde ett veldig vanlig etternavn, han hadde det ikke.

Min venninne beholdt sitt etternavn, og mannen tok hennes.

Nå er alt lov!

[Midnattsol]

Gifter jeg meg noen gang skal jeg beholde alle mine navn (3 navn) og kanskje ta hans etternavn også..kanskje. Jeg kommer aldri til å ta bort noen av de navnene jeg har nå for å kun ha hans etternavn.

[Montezuma]

Det er vanvittig koselig å være Familien xxxxxxxx !

Når alt annet i verden er ustabilt og utrygt og i konstant forandring, så er det hyggelig å la gamle tradisjoner vare ved, og la felles navn være et extra bånd rundt den lille familien vår!

[Suzy]

Foretrekker mitt eget navn jeg. Ikke fordi jeg ikke kunne tenke meg å ta etternavnet til kjæresten min, men fordi navnet mitt er relativt viktig for meg i jobben min og derfor vil jeg ikke endre det...

Vi er en multinavn famile... Alle fire har ulikt etternavn

Suz

[Gjest Anonymous]

nei det ser jeg ingen grunn til å gjøre!

dersom man føler at et navn gjør familien tryggere, så tror jeg man har verre problemer..

navn er identitet, viktig symbol. mitt navn er mitt navn og det gir jeg ikke opp for noe eller noen.. akkurat som min personlighet og min selvstendighet.

jeg kunne max strekke meg til å ta hans som mellomnavn -dersom han tok mitt som mellomnavn også.. men jeg ser ærligtalt ikke poenget med den bytteleken der..

og barn.. to eller ett eller flere etternavn.. det er bare å finne ut hvilke navn man vil ha (plukke fra slektstreet) og hive dem i en hatt.. evt plukke dem ut selv og lage en ok rekkefølge

utrolig at det faktisk i dagens samfunn fortsatt finnes normer om at det er "mer naturlig" den ene eller andre veien når det gjelder dette temaet.. likestilling my ass..

[Nabodama]

Jeg føler at jeg har min identitet og intergritet uansett navn.

Nå er det slik at da jeg giftet meg første gang, var jeg veldig ung, og tok min tilkommendes etternavn uten noen særlige funderinger. Det ble nok slik fordi vi ville at ungene skulle ha ett navn, og fordi det var tradisjon. Det var ihvertfall ikke særlig gjennomtenkt, men jeg har fortsatt det navnet. Jeg skiftet ikke navn da vi ble skilt fordi ungene også har dette navnet.

Jeg skal nå snart gifte meg for annen gang, og jeg hverken kan eller vil ha min eksmanns etternavn. Samtidig er det såpass lenge side jeg har hatt mitt pikenavn, at jeg ikke lenger har noe spesielt forhold til det. Min kjære har et flott etternavn, og jeg har et veldig vanlig pikenavn, så jeg kommer til å ta hans navn.

Dette er vel også et typisk eksempel på hvordan det kan ende opp hvis en tar sin manns navn i utgangspunktet.....

[Gjest Anonymous]

Dette er vel også et typisk eksempel på hvordan det kan ende opp hvis en tar sin manns navn i utgangspunktet.....

Mmmm!

jeg er fortsatt forundret over at mange ser ut til å lett bytte til en manns etternavn, men ikke "gidder" å bytte tilbake til "sitt eget" når de blir skilt..

for meg hadde det vært totalt motsatt!!! (ikke at det ville fall meg inn å bytte i første omgang, da)

mitt etternavn er vi bare 4 som har.. så jeg vi virkelig at mine evt barn skal få mitt etternavn (+ evt hans som mellomnavn.. selv om det blir laaaangt tilsammen) Men jeg ser ingen grunn til at han skulle bytte til mitt etternavn av den grunn (??)

[Gjest Embla s]

Jeg ser ingen grunn til å skifte ut et navn jeg er godt fornøyd med, og som jeg har levd med i alle år! Det handler om identitet for meg.

[Gjest Anonymous]

Det handler om identitet for meg.

amen

[Gjest Alive]

Jeg beholdt mitt etternavn, fordi det er veldig spesielt, svært få som heter det...

Mannen min derimot heter et veldig vanlig etternavn, så det beste hadde vært om han tok mitt, sliter litt med å få han til å gjøre det, strider imot manndommen hans

Det enkleste hadde jo vært om alle i familien het det samme...nå har barna begges etternavn...

Jeg er redd for at navnet mitt skal dø ut, vil jo gjerne bringe det videre gjennom barna mine...

Men det er altså noe som stopper for at det skal være enkelt og naturlig at mann og barn tar jentas etternavn...teit!!!

[Gjest Anonymous]

I dagens samfunn hvor det nesten er mer naturlig å være samboer enn gift så syns jeg at det å ta hans navn blir mer å mer viktig. Greit at det var tradisjon før i tiden, og at mange idag velger å beholde pikenavnet sitt. Men, at du frarøver deg din egen identitet - tja gjør du virkelig det?

Som regel er det vi jentene som kanskje er den som presser litt ekstra på for å bli gift. Vi ønsker å stå hvit brud og alt som hører med. Men, når dere så er gift så skal man kalle dere herr og fru hansen og olsen da eller? To samboere som gifter seg og forblir samboere i mine øyne (satt litt på spissen).

Jeg har endel venninner som beholder pikenavnet sitt som mellomnavn. Dette syns jeg er helt greit men ikke strengt tatt nødvendig. Har du et vanlig navn som andersen, olsen, hansen osv. Så betyr det kanskje ikke så mye om du bytter navn til noe som ikke så mange heter? Har du derimot et sjeldent navn, så vil du kanskje beholde dette som mellomnavn for å ikke "miste dette".

I mitt tilfelle så har jeg og min samboer to sjeldene navn, men dersom han frier til meg så vil jeg ha hans etternavn. Jeg ønsker ikke å et langt mellomnavn + etternavn. Og, jeg vil at folk tenker på oss som familie og ikke to samboere. Da er nesten hele vitsen borte.

Sikker mange meninger om akkurat dette. Jeg har sagt hva jeg vil og hvorfor jeg vil det. Men, hva du vil - tja, det må du få bestemme selv.

[Gjest Anonymous]

til forrige gjest;

nei, jeg vil ikke være hvit brud med alt det der.. og hadde jeg måttet "mase på han" for at vi skulle gifte oss ville jeg heller droppe hele greia..

gift med fortsatt egne navn egentlig det samme som samboere? NOPE!

vi gifter oss pga rettslige forhold til evt barn, pga arv og økonomisk sikkerhet osv. de tingene som skiller samboere fra gifte har ingenting med navn å gjøre.. nå kan også samboere ta hvernadres navn

vi vurderer å gifte oss for de overnenvt grunnene, men også for å avgi løfter for hverandre

vi ønsker å forplikte oss til hverandre, men samtidig ha rom og friehet til å være individer

ingenting ellers i vårt forhold (med unntak av sex?) følger gammeldagse kjønnsroller, og det ser jeg heller ingen grunn til at vi skulle gjøre med dette

vi er morderne likestilte mennesker... som ser ekteskap som noe annet enn samboerskap...

men ingen av oss ser noen grunn til å endre verken etternavn, fornavn, hårfarge, yndligsrett eller noe av de andre tingene vi har identifisert oss med opp gjennom livene våre..

vi forventer oss det samme av hvernadre; troskap, støtte, kjærlighet osv og vi er villige til å gi hverandre de samme..

[Gjest Vanessa]

Det å ta mannens etternavn, har da ingenting å gjøre med om han står høyere enn deg eller eier deg!

Jeg er ikke gift, men når det (forhåpentligvis) skjer, skal jeg med den største selvfølge og glede ta min manns etternavn. Fordi jeg mener det har med respekt å gjøre - er man gift, så er man en "enhet". Hvis noen føler at de på noen måte blir "satt under mannen" fordi de har tatt hans navn, er det kanskje noe i veien med selvfølelsen til å begynne med?

[Tjorven]

Dette er det delte meninger om og det er uendelige diskusjoner inne på Bryllup omkring det.

Da jeg giftet meg tok jeg min manns etternavn? Hvorfor? Jo, fordi dette har vært vanlig her i Norge i mange hundre år tilbake og jeg synes det er en flott tradisjon. Hans etternavn og mitt etternavn er like vanlige/uvanlige begge to, så jeg hadde ikke noe behov for å beholde etternavnet mitt a den grunn. Jeg synes det er kjempekoselig å hete det samme som ham og jeg synes dette gir litt ekstra familiefølelse. Om vi får barn en gang, gjør også dette det litt enklere når vi har samme etternavn.

Men jeg synes folk skal få bestemme selv jeg, og det ene er nok ikke noe bedre enn det andre. Men altså, jeg har alltid visst (helt fra jeg var liten) at den dagen jeg giftet meg, ja da skulle jeg bytte etternavn! Kanskje også derfor jeg synes dette bare var en flott ting å gjøre?

[Jewel]

Mange bra svar her, og jeg kan si meg enig når det kommer til å ta mannens navn....

Vil gjerne ta hans navn, da mitt er ganske vanlig og hans er litt mer spesielt igjen!

Har ingenting med hvem som er "høyest"! Det er faktisk jeg som er den mest dominerende i våres forhold,mest fordi jeg har evnen til å utrykke mine syspunkt klart og tydelig,tenke praktisk og han synes det er greit å ikke ha så mye "ansvar"! Men,jeg er alltid opptatt av hva han mener uansett!

Ville vært en ære å tatt hans familienavn når vi skal gifte oss.. (om 2 år)

Har hørt om mange tilfeller der faktisk mannen tar kvinnens navn! Eks: Pall waacktar savoy i A-ha :blunke:

[Gjest Anonymous]

Å gifte seg av rettslige forhold?

Da kan du heller være samboer da, og skrive kontrakter i hue å ræva.

Å gifte seg betyr at du elsker den andre, og at du ønsker å danne en familie med det som hører med.

Hvis du skal sikre økonomien mm så syns jeg kanskje du ikke har skjønt poenget med å gifte seg.

Hvis du ikke ønsker å stå hvit brud. Så har du kanskje et større ønske om å stå hos sorenskrivern for å få de rettslige papirene i hånda.

Greit for meg at du vil det. Jeg vil ikke det. Å takk å gud for det.

[Gjest Zalomine]

Når (vel, dersom, men jeg regner med at det skjer, men det heter vel dersom likeevl, vi har ikke planlagt noe) så skaldet være meg en ÆRE å ta hans navn.

Jeg føler meg ikke "underlagt" ham av den grunn. I vårt forhold er det jeg som har utrykker mine følelser og tanker og planer for fremtiden, og av og til "overkjører" jeg ham kanskje litt...

Jeg reagerer på at dette bruke som sterkt argumetn MOT å bytte navn...

navn er identitet, viktig symbol.

Jepp, det er et viktig symbol, på at vi hører sammen! Min identitet som MEG er greit nok det, men jeg anser det som emr grunnleggende å identifisere meg som en del av et par. MEG, det er fornavnet mitt. Etternavnet identifiserer meg med en familie. Ved ekteskapsinngåelse går jeg fra å være en del av min barndomsfamilie til å være en del av en familie bestående av meg og min elskede, og våre fremtidige barn.

Forøvrig, hans mor beholdt sitt etternavn da de gifta seg (etter mange års samboerskap, min samboer var 10-12 år da dette skjedde) Han har sin mors etternavn (de to søstrene har farens) Han vil nok slett ikke presse meg til å ta hans navn. Og jeg vil ikke presse ham til å gifte seg. Men jeg VIL ta hans navn. Når den dag forhåpentligvis en gang kommer

['Lilly']

Jeg tar min manns etternavn fordi jeg føler at vi dermed blir en ordentlig "enhet". Beholder mitt eget som mellomnavn. Gleder meg til vi skal bli familie!!!!!!!!!!!!!!!

(PS gifter meg om 1 uke og 1 dag......................................)