Har funnet drømmemannen men......

[Gjest Damen 24]

Jeg har funnet drømmemannen. Han som er spesielt for meg og jeg er spesielt for han. Men det som gjør meg så fortvilet er;

1. Han er 12år eldre enn meg (uvesentlig egentlig)

2. Jeg er forlovet med en annen

3. Han er gift og har to barn allerede

4. Vi vet begge at vi er skapt for hverandre men ingen av oss tør ta sjansen å slippe "alt" vi har i livet

Jeg (og han) er så fortvilet! Hva skal vi gjøre?? Vi har ikke vært utro mot våre respektive for vi vil ikke ta det steget. Det ser ut som det er umulig at det noen gang kan bli oss men vi får bare ikke nok av hverandre. Vi er "soulmates". Må vi bare sette oss ned og akseptere at det aldri kan bli noe mer mellom oss en det herlige vennskapet vi allerede har? Vi vet at våre respektive elsker oss og mener det er der "soulmates" passer inn men de har ikke sett meg og han.

Noen råd til to fortvilete?

Damen 24

[Gjest Poirot]

Ikke for å være negativ, men det kan jo virke ekstra forlokkende siden begge er forbudt eiendom?

Forøvrig burde du ikke gifte deg, hvis du føler det slik...

[Suzy]

Konkret råd:

Sett deg ned, skriv ei liste over positive og negative konsekvenser av å gå videre med de følelsene du har for "soulmaten" din. Oppsummer.

Snakk med ham om han er villig til å bryte opp - hva slags konsekvenser det vil få det og om han er klar over de ulike problemene dere kan få.

Oppsummer.

Når besluttningen er tatt (jo før jo heller det blir bare verre!) så gjennomfører dere det.

Bare en vei ut av dette (som i alle slike dilemma) - VELG!

Suz

[Gjest Damen 24]

Klart det kunne vært at det virker ekstra forlokkene siden begge er forbudt eiendom men da tror jeg det hadde tatt slutt på følelsene fort men disse følelsene har vært der veldig lenge nå. Flere år. Da tror jeg ikke lenger at det er den siden med at det er ekstra forlokkende.

Selvsagt skal jeg ikke gifte meg når jeg føler det slik!!!!!! Jeg var allerede forlovet da vi møttes første gang og han var allerede gift med to barn. Etter vi møttes hverandre har ingen av oss gjort noe mer ut av de forholdene vi er i. (Knyttet oss nærmere eller noe lignende.)

Vi har snakket mye om det å bryte opp fra det vi har. Begge to ønsker dette men ingen av oss tør. Vi har ikke hjerter til å gå fra de som elsker oss så høyt men det er jo ikke noe bra å være i et forhold mens man tenker på en annen hele tiden heller.

Vi vet at vi må velge. Det er bare fortvilet vanskelig. Vi hadde før vi møttes hverandre trodt at vi hadde funnet hver vår "soulmate". Så møttes vi og mens vi ble bedre og bedre kjent så gikk det opp for oss at vi hadde ikke møttes våre "soulmates" før fordi det var jo oss to.

Sier bare ifra at vi har ikke en eneste gang vært utro sammen mot våre respektive for så vondt vil vi dem ikke. Våre respektive vet at vi er venner og møtes nå og da men de vet ikke om våre følelser. Dette har vært slik i flere år nå.

[Gjest Embla s]

Men du kan vel ikke være forlovet pga du syns synd på ham? Tenk litt på din forlovede:

Dere har ikke barn sammen enda - han tror vel at dere kommer til å gifte dere og få barn mens du vet at dere er sammen kun fordi du ikke har hjerte til å gå fra ham...

Har du hjerte til å holde ham for narr?

For å være ærlig: Jeg tror ikke dere tør å gå fra deres respektive fordi dere er redde for at valget ikke er rett. Dere ønsker å helgardere dere, slik leser jeg det du skriver.

[Suzy]

Vi har snakket mye om det å bryte opp fra det vi har. Begge to ønsker dette men ingen av oss tør. Vi har ikke hjerter til å gå fra de som elsker oss så høyt men det er jo ikke noe bra å være i et forhold mens man tenker på en annen hele tiden heller.

Skjønner at det er vanskelig, men som du sikkert alt vet så skapere du/dere bare mer smerte av å utsette avgjørelsen... Er det egentlig rett å "ofre" seg for de som "elsker dere så høyt"? Tror du forloveden føler det som en fin gest fra din side at du tenker på en annen og ikke elsker ham, men er der likevel... Jeg hadde blitt knust om jeg hadde opplevd noe slik. Da er det trossalt mer hensynsfullt å bryte.

Skjønner godt at du har det vondt nå, men du har funnet kjærlighet - det er ikke dårlig bare det :blunke:

Suz

[Gjest Poirot]

Hvis du var min forlovede hadde jeg blitt enormt skuffet, og ville IKKE sett det som en edel handling at du ble værende for å skåne meg.

[Gjest Damen 24]

Jeg har diskutert med min "soulmate" i nesten hele natt. Vi har blitt nesten helt sikkert enig om at vi skal prate med våre respektive i kveld og fortelle hva som har skjedd med våre følser. Takk for at dere svarer meg men jeg synes Donpedro ser ut som om han er litt bitter. Jeg har ikke gjort noe galt for følelsene våre kan vi ikke beherske. Har du mistet en kvinne du elsket på denne måten Donpedro siden du hørs litt bitter ut?

[Gjest Embla s]

Jeg har diskutert med min "soulmate" i nesten hele natt. Vi har blitt nesten helt sikkert enig om at vi skal prate med våre respektive i kveld og fortelle hva som har skjedd med våre følser. Takk for at dere svarer meg men jeg synes Donpedro ser ut som om han er litt bitter. Jeg har ikke gjort noe galt for følelsene våre kan vi ikke beherske. Har du mistet en kvinne du elsket på denne måten Donpedro siden du hørs litt bitter ut?

Donpedro er en kvinne...

Du har vel gjort noe galt i din forlovedes øyne, all den tid du har lagt planer med en annen mann uten at din forlovede har fått beskjed? Du har jo lurt ham! Ser du ikke det da?

[Suzy]

Skyldfri kan du neppe kaller deg Damen 24, men jeg syns det er en god og modig beslutning (vedsiden av å være den eneste rette)! Gratulerer med det!

Bra at du ikke har tatt skrittet ut og vært fysisk utro, men mentalt har du vel bedratt forloveden din leeenge....? :-?

Lykke til! Håper dere får det til sjøl om det sikkert blir en "bumpy ride" til å begynne med :D

Suz

[Gjest Poirot]

Takk for at dere svarer meg men jeg synes Donpedro ser ut som om han er litt bitter. Jeg har ikke gjort noe galt for følelsene våre kan vi ikke beherske. Har du mistet en kvinne du elsket på denne måten Donpedro siden du hørs litt bitter ut?

Bitter nei?

Men jeg holdt på å miste min elskede en tid tilbake (fant sammen igjen). Hadde han da fortalt at han i lengre tid hadde elsket en annen, og i flere år vært sikker på at vi ikke skulle gifte oss, hadde jeg følt meg VELDIG lurt.

Dette har du "drevet med" i lfere år, synes du snart må gi ham sjensen til å finne sitt eget liv og ikke leve på en løgn. For det gjør han nå, han bare vet det ikke.

Men jeg har full forståelse for at man kan bli forelsket i en annen. Man bør imidlertid gjøre noe med det når man skjønner at det ikke går over.

Og so what om jeg hadde mistet noen slik din forlovede vil miste deg?? Skulle det liksom gjøre meg mindre kvalifisert til å uttale meg? Tvert om, er min påstand!

[Gjest Alive]

Hvis du vet at du en gang kommer til å gå fra ham , burde du gjøre det nå...jo lenger du venter, jo mer tar du av hans tid til å komme seg videre i livet...du står faktisk ansvarlig for hans liv også nå!

Ikke glem at han aner fred og ingen fare, ergo- du holder ham for narr!!

Lykke til

[Kaktus]

Sier bare ifra at vi har ikke en eneste gang vært utro sammen mot våre respektive for så vondt vil vi dem ikke. Våre respektive vet at vi er venner og møtes nå og da men de vet ikke om våre følelser. Dette har vært slik i flere år nå.

Jeg kaller dette å være følelsesmessig utro jeg da - å være utro handler ikke bare om å ha sex...

Hvis du er så i tvil burde du kanskje være alene en periode for å finne ut hva du virkelig vil - det er jo ikke rettferdig for noen av mennene slik situasjonen er nå, og ikke for deg selv heller....

[Gjest Anonymous]

Syns du skal prøve å glemme denne såkaldte drømmemannen jeg. Helt ærlig så tror jeg han bruker deg eller leker med deg. Han er 12 år eldre tenk på det.

Han har "kone" og 2 barn og dersom du er pen, sexy så klart han vil ha deg i seng... eller tar jeg helt feil her?

Tenk på hans og hennes familie, barna hans osv.

Jeg ville tenkt meg godt om. Det finnes mange drømmemenn der ute.

Lykke til

[Gjest Søs]

Jeg har diskutert med min "soulmate" i nesten hele natt. Vi har blitt nesten helt sikkert enig om at vi skal prate med våre respektive i kveld og fortelle hva som har skjedd med våre følser. Takk for at dere svarer meg men jeg synes Donpedro ser ut som om han er litt bitter. Jeg har ikke gjort noe galt for følelsene våre kan vi ikke beherske. Har du mistet en kvinne du elsket på denne måten Donpedro siden du hørs litt bitter ut?

HEISANN!

Hvordan gikk samtalen med deres respektive?

Svært spent nå, skjønner du...

Har opplevd akkurat det samme som deg. Traff min soulmate på jobben og vi var begge opptatt på hver vår kant...

Og noen få råd kan jeg jo prøve å gi deg:

Først og fremst:-- Du må ha god tid og et hav av tålmodighet...

Har det tatt så lang tid å komme dit dere er idag, tar det nok like lang tid før en endelig avgjørelse er blitt tatt og dere er ' frie' på hver deres kant...

En mann som er gift og har barn vil ha store problemer med å gå fra dem (naturlig nok), når valget til slutt skal gjøres. Større problemer enn for en som 'bare' er forlovet. (misforstå meg rett)

Som Pappa vil en evt. skilsmisse bety at han kan få mye mindre tid med barna sine enn før. Noe han selvfølgelig ikke ønsker og vil veie valget enda mer i ekteskapets favør...

Forøvrig synes jeg det er fornuftig om dere begge er litt alene på hver deres kant, og finner ut av hvordan det er. kanskje fornuftig med noen dager alene på hytta eller liknede ,- bare for å få det hele litt på avstand?

I tillegg og etterhvert er det ikke til å komme utenom at dere også må finne ut hvordan dere kan ha det sammen da. En slags 'test' på et vis- Dra av gårde på en helgetur dere to. Også for å se hvordan det funker...Dette høres kanskje fryktelig umoralsk ut, men det er da også endel av greia. Kanskje er det bare blitt en spenning som går over etter at dere har hoppet i høyet ? (sannsynligvis ikke...)

I tillegg vil jeg også få advare deg litt... forelskelsens rus gjør en lykkelig og svært svært energisk og glad ,-MEN ikke glem at konsekvensene (eventuelle brudd) gjør alle parter svært lei seg (ikke minst barna) og vil selvfølgelig påvirke deg og din soulmates forhold! Mye dårlig samvittighet og skyldfølelse i perioder... Er du sterk nok for det?

Men alt går seg selvfølgelig til etterhvert,-- hvis kjærligheten er sterk nok... Lykke til!!!

[Gjest Damen 24]

Jeg hadde en åpen samtale med min forlovede i helgen og han hadde en samtale med sin kone. Det var veldig tungt og vanskelig men det måtte gjørs fordi vi kunne ikke leve slik lenger. Min (nå ex)forlovede hadde planer om å bryte med meg selv fordi han følte ikke vi kom noen vei i forholdet lenger og følte vi hadde prøvd og prøvd. Hos meg gikk det derfor veldig smertefritt og vi bor fortsatt ilag siden jeg må finne meg et nytt sted og bo. Hos Han gikk det ikke så smertefritt. Kona hans ble rasandes (ikke lei seg eller skuffa hun ble rasandes) og kastet han direkte rett ut. Det var veldig vondt for oss alle sammen at han måtte ta inn på hotell for å ha tak over hodet gjennom natta. Senere dagen etterpå hadde kona hans tenkt seg om og lot ham få komme hjem for å bo i kjellerleiligheten dems som står tom. Han slipper i det minste å bo på hotell. Jeg har leita etter et nytt sted å bo i hele helgen og det har også han. Hver for oss vi flytter ikke ilag før hans seperasjon 1år og deretter skilsmisse har gått i orden. Det har vært en veldig veldig tung helg og det var veldig vanskelig å klare å gå hit på jobb i dag men jeg måtte få noe annet å tenke på i dag. Det er en lettelse likevel for nå har vi tatt skrittet og jeg ble så veldig veldig redd da jeg så hva gjesten skrev om at han bruker meg og leker med meg. Jeg trodde ikke det innerst inne men jeg ble skremt når noen kunne skrive noe sånt. Gjesten fikk meg til å tvile på Hans følelser enda vi har hatt disse følelsene for hverandre i nesten to år! Når han hadde samtalen med sin kone fikk jeg bekreftelsen på at alt han har sagt er sant. I dag skal han og kona få fikset separasjonspapirer og de har hatt samtale med barna. Så klart har kona hans det veldig veldig vondt og tungt nå hun føler seg sveket og har kjærlighetssorg. Men hun ville ikke ha en mann som ikke elsket henne og da gikk hun med på separasjon veldig med en gang. Den minste er for liten til å forstå noe mye for han er bare 4år. Den største forsto og ble så klart veldig lei seg. De forklarte de bestes sidene ved separasjonen og da gikk det lettere men vi vet begge at barna hans kommer i en sorgprosess lenge nå og det må vi godta for det er vår skyld.

Takk til alle som har skrevet til meg. DonPedro var visst en dame. Det var ikke meningen å hørs ekkel ut DonPedro jeg bare spurte fordi jeg fikk oppfatningen. Hvis det er noe som heter følsesmessig utro så har nesten alle mennesker vært utro i livet sitt tror jeg. Nå er det ennå en lang vei før vi kan "leve ut vår kjærlighet" men vi er et skritt i riktig retning.

[Gjest Poirot]

Skjønner godt at kona ble rasende....

Men slik du har beskrevet dere, kunne dere ikke gjort noe annet.

Håper dere får det fint.

[OppNed]

Puh!!!

Dette var da en forholdsvis heavy historie, må jeg si...

Men du damen på 24...en ting. Hvorfor ble du sånn i tvil fordi en gjest sa det h*n gjorde? Du er da vel ikke i tvil om kjærligheten dere imellom?

Ble nesten litt skremt selv jeg, når jeg så at du ble så redd pga dette...fordi det virket som et tegn på at du ikke er sikker på limet dere imellom. Jeg mener...hvis du blir i tvil pga at en vilt fremmed kaster frem en teori...

Dette ville ha skremt meg hinsides tror jeg, hvis jeg kjente det på denne måten pga en eneste kommentar.

Tror...kanskje...du må stålsette deg litt for dette i tiden fremover. Tror sikkert at du/dere vil risikere å møte holdninger av sorten "en gang utro, alltid utro", "han dumpet kona pga sexy ung partner, han lander nok på jorda igjen" og slike ting.

Nå har dere hoppet i strikken, og tatt konsekvensene av dette. Bruk tiden til å tenke godt gjennom fremtiden. Nå er det ikke bare ham dette dreier seg om, men et ansvar for to barn også. Du vil vel komme til å forholde deg til de to små også, når ting normalisererer seg. Tenk godt gjennom dette, prat om det, forstå hans ståsted; han er forelder, noe som ikke innebærer så rent lite av sterke kjærlighetsbånd som en ny kvinne kanskje vil ha problemer med å forstå omfanget av. Men tror sikkert ting vil gå bra, bare du er oppmerksom på at han (forhåpentligvis) prioriterer dem høyt i tiden fremover.

Hvis han ikke gjør det, så gi ham et solid spark i baken og få ham til å våkne. Ungene først, i en slik situasjon. Husk det...lytt på dette rådet...ungene først!

Dere er voksne mennesker, og finner ut av ting med bruk av vett og forstand. Unger er unger, og det ville ha vært uutholdelig djevelsk hvis ting skulle blitt ytterligere vanskeligere for dem enn dette allerede må være for dem. Det er de som er uskyldige oppi dette.

Lykke til med dere.

[Suzy]

Lykke til Damen 24! Dere har vært utrolig tøffe - dessutn har dere vært ærlige og rettskaffene. Vær stolt av at du har avklart de første store vanskene.

Syns det er en klok besluttning å ikke flytte sammen med en gang også. Dette går bra :D

Suz

[Gjest Anonymous]

Damen24, er du her fortsatt? Hvordan har det gått med dere? Håper du har det bra.