Eksempler på forhold som har gått i dass pga uenighet om økonomi?

[Gjest Gjest]

Er sammen med en flott, ansvarlig mann, flink på alle måter, god far osv.

Men vi er så uenige om økonomien. Vi har kranglet om økonomi i 4 år, og jeg er veldig lei av det, synes det er helt unødig siden vi egentlig har god økonomi, sammenlignet med mange andre.

Jeg føler ikke jeg orker disse økonomikranglene lengre og er vel egentlig på vei ut av forholdet, men det er jo mye å tenke over og forberede siden vi har barn sammen.

Er det flere her inne som har bestemt seg for å bryte ut av forholdet kun pga økonomi, eller som kjenner noen som har gjort det kun pga økonomi? Eller enda bedre: noen som tross alt klarte å løse problemet, og hvordan dere i såfall klarte det?

Enighet om økonomi er vel en forutsetning for at et forhold skal være levedyktig?

Bare så trist at vi har det så fint på alle andre områder ellers........

[Piper]

Har du fortalt han at du vurderer å avslutte forholdet på grunn av dette? Om ikke så ville jeg gjort det, og samtidig forklart han hva du kan leve med. Men da må dere sette opp et budsjett, sånn at begge to blir enig i dette. Burde ikke være et stort problem, siden dere tydeligvis har god økonomi. Men det blir kanskje vanskelig om den ene ønsker å kjøpe og kjøpe, mens den andre vil spare mest mulig. Det er da dere må bli enig, og begge må gi litt for at det skal gå. Det kan ikke bli slik at den ene truer med skilsmisse, og får det derfor som den vil.

[Gjest skilt]

Hva består økonomiproblemene egentlig i?

Min eks og jeg var helt forskjellige på det økonomiske området. Vi tjente nesten det samme, og vi sørget alltid for at alle regninger ble betal, så på det områdt var det ikke problemer.

Jeg hadde hele tiden full kontroll over hvor mye jeg hadde på konto til enhver tid, og jeg hadde alltid buffere klar til en gråværsdag. Jeg satte opp budsjett og visste hele tiden når vi kunne forvente å få de forskjellige regningene, og visste derfor hvor mye det var igjen av lønna til andre ting hver måned.

Han visste aldri hva han hadde i saldo og ble sur hvis det var igjen mindre enn han trodde. Vi hadde hver vår konto og en felles regningskonto. Han gikk tom for penger nesten to uker før hver lønning, noe som gjorde at resten av måneden var det jeg som sto for alt. Skulle vi på ferie så hadde jeg lagt av penger men han hadde ikke det, sånn at jeg endte med å betale en betraktelig større del enn han. Da barnet vårt skulle konfirmeres så hadde han ikke penger så alle utgifter falt på meg.

Nå kan man jo si at når man bor sammen og har felles barn så har man felles økonomi og det at jeg må betale mer av og til ikke betyr noe. Og det hadde det heller ikke gjort hvis det bare var av og til, men det var mer regelen enn unntaket. Jeg ble stresset pga. økonomien, at jeg aldri visste hvor mye vi hadde å rutte med og at jeg ikke kunne unne meg noe av frykt for at han gikk tom. For det merkelige var at han alltid fant penger til det han hadde lyst av hobbyting, men ikke til felles ting.

Men det var jo ikke bare økonomien som gjorde at forholdet tok slutt da, det skal jo sies.

Min mor pleide alltid å si "når krybba er tom bites hestene" og det er nok dessverre sant. Og da kommer det også mye an på hvordan begge parter takler de økonomiske problemene. Det hjalp ikke særlig hos oss når han ble aggresiv overfor meg fordi han rotet bort pengene.

Så spørsmålet er egentlig, hva slags økonomiske problemer har dere og er det noe dere kan diskutere og komme til en ordning om?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg godt jeg TS, men hvordan der det han er mhht økonomien da? Er han gjerrig eller sløser han?

Samboeren min har en veldig lav økonomisk intelligens, som jeg kaller det, og må som regel lekse for ham hva han må spare, hva han må betale ned på og hvordan han skal gjøre tingene. Det er til å bli gal av, jeg er jo ingen barnevakt! Og ikke moren hans heller, selv om hun er enda verre enn han.

Så lenge han lar meg ta meg av det økonomiske så er jeg fornøyd, tør ikke se for meg hvordan det hadde vært om han "brydde seg" om økonomien. Selv studerer jeg økonomi og er veldig interessert i finans, så det ligger jo innenfor mitt felt også, i motsetning til han.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke slått opp med noen over økonomi, men det er nok fordi jeg har latt være å gå inn i forhold med folk uten økonomisk styring.

Jeg hadde noe på gang med en fyr, men da det etterhvert viste seg at han var totalt uansvarlig økonomisk sett, kuttet jeg ham ut. Jeg blir ikke sammen med en som lar være å betale husleien og kjøper 50 tommers flatskjerm i stedet... En som bruker penger på tøys i det sekund han får dem i hende, mens det er masse ubetalte regninger. Det hadde jeg alrdi klart å leve med.

[Lissi]

Er sammen med en flott, ansvarlig mann, flink på alle måter, god far osv.

Men vi er så uenige om økonomien. Vi har kranglet om økonomi i 4 år, og jeg er veldig lei av det, synes det er helt unødig siden vi egentlig har god økonomi, sammenlignet med mange andre.

Jeg føler ikke jeg orker disse økonomikranglene lengre og er vel egentlig på vei ut av forholdet, men det er jo mye å tenke over og forberede siden vi har barn sammen.

Er det flere her inne som har bestemt seg for å bryte ut av forholdet kun pga økonomi, eller som kjenner noen som har gjort det kun pga økonomi? Eller enda bedre: noen som tross alt klarte å løse problemet, og hvordan dere i såfall klarte det?

Enighet om økonomi er vel en forutsetning for at et forhold skal være levedyktig?

Bare så trist at vi har det så fint på alle andre områder ellers........

Det som slår meg her at du kan umulig elske han?? Går du fra mannen til dine barn pga penger? Dette Må dere da kunne finne en løsning på"!! ?

[Mamma1]

Hadde nok aldri gått fra mannen min pga penger..

[Gjest Gjest]

Det kan være det beste hvist det er snakk om mange års rot, som det tar enda flere år å reparere. Det kan være ganske alvorlig, å går ut over psyken, å ikke minst ungene.

[Mamma1]

Ja, for det går ikke utover psyken til barna om mor og far skilles...

Nei, det skal være ganske ille for at et slikt trekk kan forsvares. Spillegalskap e.l. kanskje, men kun om man har prøvd alt.

[Gjest Gjest]

Hadde nok aldri gått fra mannen min pga penger..

Jeg hadde aldri blitt sammen med en person uten økonomisk styring. Men av og til blir man faktisk så forelsket at man ikke tenker grundig på framtiden.

Å skulle leve sammen med en mann som oppfører seg som et barn mhp økonomi dreier seg om mer en "penger". Det dreier seg om å kunne stole på hverandre, om å jobbe mot felles mål osv. Uten den slags tilitt har ikke forholdet noen fremtid utansett.

[Mamma1]

Nei, nå er det jo den forutsetningen da, jeg hadde heller aldri blitt sammen med en som ikke hadde kontroll.

Men det er ikke sikkert det er det som er problemet her, hun sier ikke noe om det, kanskje er det bare uenighet om hva pengene brukes på?

[Gjest Gjest]

Ja nettopp, et forhold handler om å jobbe mot felles mål. Ikke så enkelt å rope ut: Går du fra mannen din pga penger, å rope ut at det går iallefall ut over psyken til barna, det er flere ting som kan gå utover psyken til barna, dårlig økonomi, foreldre som krangler om penger, ulykkelige foreldre, det at forldrene aldrig har penger til ski, klær, kino turer osv.

Ja nei da er det vel bedre å forlate en partner for at man er litt usikker på folelsene sine, eller kansje litt forelsket?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner flere par som har gått fra hverandre, og der økonomisk uenighet har vært den utløsende årsak!

Utløsende årsak, fordi økonomiske spørsmål påvirker hverdagslivet vårt i en så stor grad, at om samarbeidet ikke fungerer, påvirkes så mange områder.

Heldigvis kom det ikke så langt hos oss, men vi har hatt store problemer rundt samme tema vi også.

Mannen min har null(!) økonomisk styring.

Banken satte ett vilkår før de innvilget vårt huslån, og det er at jeg tok kontrollen 100%.

Mannen hadde fått seg noen smeller tidligere, og var egentlig veldig lettet over at det ble løsningen, og han får nå lønnen sin inn på min konto, han får en sum inn på sin konto hver mnd til personlig forbruk, og alt annet styrer jeg.

Nå vet han vår økonomiske stilling fordi jeg krever at han skal ha like stor oversikt som jeg har, men det er fremdeles jeg som styrer alt!

Vi har hatt noen runder fordi han synes jeg er for kontrollerende, men hver gang han har fått litt ansvar har jeg strevd i flere måneder etterpå for å rette opp mislighold på ansvarsområdene hans... han har til slutt innsett at vår løsning fungerer best for oss.

Mitt råd er at dere må finne en løsning som fungerer for dere, selv om dere kanskje må tenke utradisjonelt... og det er viktig at stolthet ikke blir en del av ligningen når dere prøver å finne en løsning!

[Gjest Gjest]

TS

Takk for svar. Orker ikke gå i detaljer her inne på hva det dreier seg om. Men det er ikke det at han sløser, tvert i mot. Han er noså gjerrig og ser helst at jeg betaler det meste, også utgifter som er hans private. Han virker å tro at han betaler mer enn alle andre, og ordner seg slik at han slipper å betale noe der hvor han kan. F.eks så later han som han skal finne noe i butikken når vi står i kø og skal til å betale, for å slippe å være den som drar kortet. Greit nok når det bare er meg og han, men han gjør dette mot moren min også når hun er på besøk, og det synes jeg er flaut. Han er generøs når han handler og betaler med mine penger, men det sitter veldig langt inne når han må betale av egen lomme. Hadde han enda vært fattig, så kanskje, men han tjener mye bedre enn meg og har fete konti og arv i vente. Så han er bare gjerrig.

TS

[Mamma1]

Da hadde jeg insistert på adskilt økonomi..

[Ciara]

Hadde nok aldri gått fra mannen min pga penger..

Ikke for å være frekk, men det tror jeg kun man sier dersom man bare har vært i forhold som har fungert godt økonomisk. Har man derimot opplevd hvordan det er å leve med en svært sløsete eller gjerrig person, tror jeg ikke man uttaler seg så kategorisk.

TS

Takk for svar. Orker ikke gå i detaljer her inne på hva det dreier seg om. Men det er ikke det at han sløser, tvert i mot. Han er noså gjerrig og ser helst at jeg betaler det meste, også utgifter som er hans private. Han virker å tro at han betaler mer enn alle andre, og ordner seg slik at han slipper å betale noe der hvor han kan. F.eks så later han som han skal finne noe i butikken når vi står i kø og skal til å betale, for å slippe å være den som drar kortet. Greit nok når det bare er meg og han, men han gjør dette mot moren min også når hun er på besøk, og det synes jeg er flaut. Han er generøs når han handler og betaler med mine penger, men det sitter veldig langt inne når han må betale av egen lomme. Hadde han enda vært fattig, så kanskje, men han tjener mye bedre enn meg og har fete konti og arv i vente. Så han er bare gjerrig.

TS

Jeg forstår godt at du ikke finner deg i dette, og jeg hadde også syntes at det hadde vært vanskelig å leve med. Det er jo både urettferdig og egoistisk at du skal fø på en mann som tjener mye bedre enn deg.

Har dere forsøkt å opprette felleskonto som dere overfører penger til fra lønnskontoen? Han nekter kanskje det også?

[Gjest Kinna]

Jeg har lest at økonomi er grunnlag for flest krangler hos samboere og ektepar.

Mitt forslag er at dere setter opp budsjett og at begge setter inn like mye penger på en felles konto. Denne kontoen brukes til handling og regninger - på den måten så slipper du å føle at han er spandabel med dine penger mens han er gnien med sine egne.

[Gjest Gjest]

Ikke for å være frekk, men det tror jeg kun man sier dersom man bare har vært i forhold som har fungert godt økonomisk. Har man derimot opplevd hvordan det er å leve med en svært sløsete eller gjerrig person, tror jeg ikke man uttaler seg så kategorisk.

Jeg bor sammen med en sløsete mann som har null peiling på penger, føles det som. Men jeg vil aldri gå fra han pga økonomien.

Men vi har gjort noen nødvendige grep. Jeg har full styring på økonomien i huset. Det er jeg som har både bankkortet og tilgang til nettbanken. Jeg passer på å betale alle regninger, og så får han "lommepenger" når alt er under kontroll. Det høres ut som et foreldre-barn-forhold, men han er voksen, moden og ansvarlig på alle andre områder. Det er bare dette med penger han sliter noe så veldig med. Men jeg elsker han, og han elsker meg til tross for mine laster. Så det ville aldri vært aktuelt å gå fra han pga noe sånt.

[angara]

Mitt forslag er at dere setter opp budsjett og at begge setter inn like mye penger på en felles konto. Denne kontoen brukes til handling og regninger - på den måten så slipper du å føle at han er spandabel med dine penger mens han er gnien med sine egne.

Enig. Dette gjorde vi. Det er kjempelett, og er gjort på få minutt. Vi gjorde det i skandiabanken, kontoen står i mitt navn, men han har full innsikt, og jeg bestilte to bankkort som går til kontoen (ett til oss hver), det er disse kortene vi handler med når vi er i butikken, går på kino, spiser sammen på restaurant, etc. Så overfører vi like mye hver til den.

Prøv det, kanskje det er alt som skal til? (Vel... i allefall en god begynnelse)

[Ciara]

Jeg bor sammen med en sløsete mann som har null peiling på penger, føles det som. Men jeg vil aldri gå fra han pga økonomien.

Men vi har gjort noen nødvendige grep. Jeg har full styring på økonomien i huset. Det er jeg som har både bankkortet og tilgang til nettbanken. Jeg passer på å betale alle regninger, og så får han "lommepenger" når alt er under kontroll. Det høres ut som et foreldre-barn-forhold, men han er voksen, moden og ansvarlig på alle andre områder. Det er bare dette med penger han sliter noe så veldig med. Men jeg elsker han, og han elsker meg til tross for mine laster. Så det ville aldri vært aktuelt å gå fra han pga noe sånt.

Og det er fint at dere ikke vil gå fra hverandre

Men det er ikke mannen til TS går med på en slik ordning. Det blir straks verre, når en part ikke ønsker å samarbeide, men er tilfreds med dagens urettferdige ordning. Da må man jo vurdere om man orker å fø på en voksen, velstående og egoistisk mann resten av livet. For meg er det ikke opplagt at svaret hadde vært ja.