Er slikt negativt i nye forhold?

[Gjest Gjest_Siri_*]

Betyr det mye for å få kjæreste hva slags forhold man har til sine foreldre?

Bare lurer...har truffet en flott fyr som hjelper sine foreldre og har et godt forhold til sin mor - mens jeg ikke har kontakt med mine. Kanskje min far et par ganger i året men ikke noe særlig mer.

Betyr slikt noe for mannens vurdering av partner?

[Gjest Gjest]

Betyr det mye for å få kjæreste hva slags forhold man har til sine foreldre?

Bare lurer...har truffet en flott fyr som hjelper sine foreldre og har et godt forhold til sin mor - mens jeg ikke har kontakt med mine. Kanskje min far et par ganger i året men ikke noe særlig mer.

Betyr slikt noe for mannens vurdering av partner?

Nei.

[Gjest Gjest]

Det kommer an på det.

Er det bare foreldrene han ikke har kontakt med, eller nesten hele familien. Jeg ville nok stusset å tenkt at han kanskje hadde problemer med å komme overens med mennesker på lang sikt. Man kan ha mange venner, men er det bare flyktige venner eller virkelige gode gamle venner.

Har han barn, å hvis det, hvordan er kontakten med barna.

Hvordan er det med jobb, har han en fast og stabil jobb som han har hatt en stund, eller bytter han stadig arbeid.

[Gjest Gjest]

For meg er det viktig at en jeg er sammen med, har et godt forhold til sin familie (så fremt det er et normalt familieliv de har). Jeg hadde ikke dumpa noen for at han ikke snakker med foreldrene sine, men det hadde vært et minus i min bok. Men det er meg,fordi familie er såpass viktig for meg.

[Shaz]

Ettersom jeg har levd med en med anstrengt forhold til familien, så er jeg blitt skeptisk, ja.

Det hadde nok ikke vært en avgjørende faktor om dette ikke førte til store krangler eller påvirket personen tydelig på annen måte, men det ville vært negativt, ja.

[Gjest Infralove]

For meg er det viktig at en jeg er sammen med, har et godt forhold til sin familie (så fremt det er et normalt familieliv de har). Jeg hadde ikke dumpa noen for at han ikke snakker med foreldrene sine, men det hadde vært et minus i min bok. Men det er meg,fordi familie er såpass viktig for meg.

Men grunnen kan jo vere at foreldra har behandla vedkommande dårleg gjennom oppveksten. Då syns eg ikkje det bør telle som minus. Då er det vel viktigare at partnaren kjem overeins med din familie?

[Gjest]

Nei, skulle ikke se hvorfor det skulle ha noe og si. Jeg syntes nesten det er verre andre veien. Samboere min nå har et veldig godt forhold til sinve foreldre, stadig støtt middager, alltid sammen i alle høytider, de feirer alle bursdager og man må komme i alle av de. Veldig mye, klemming og "kosing", veldig oversosialt for min del. Og dette er hele familien, ikke bare foreldre og søsken men kusiner, tanter, onkler o.s.v.

Jeg, vel, jeg prater med foreldrene mine, men ikke noe særlig mer enn det. Jeg kan dra og spise middag om de invitere oss, og jeg møter de i jula. Også kjører jeg mamma om hun skal litt rundt ettersom hun ikke har førerkort. Men ikke noe mer enn det.

Har også ei vennine som misliker familien sin og drar motvillig hjem til jul og kanskje en gang om sommeren, men bortsett fra det prater hun ikke med familien.

[Gjest Gjest_jeg_*]

Men grunnen kan jo vere at foreldra har behandla vedkommande dårleg gjennom oppveksten. Då syns eg ikkje det bør telle som minus. Då er det vel viktigare at partnaren kjem overeins med din familie?

Enig i denne, det ligger som regel noen årsaker bak om hvorfor noen ikke har særlig kontakt med sine foreldre og ikke bestandig filleting heller.

[Timeglasset]

Jeg er gift med en mann som ikke har noe kontakt med familien sin og ikke har hatt noen form for kontakt på over tyve år. Jeg visste om dette da vi ble sammen og det var ikke noe problem for meg. Syntes mer synd på han enn at jeg så på det som noe negativt. Familien min tok godt i mot han og min familie ble hans. Det er først nå etter at vi har fått barn som jeg savner at han har en familie, men det er fortsatt ikke noe problem. Når jeg hører hvordan andre klager over sin svigerfamilie så er jeg vel kanskje heldig som ikke har noen.