Gjest Gjest_Elise_* Skrevet 20. januar 2009 #1 Skrevet 20. januar 2009 Hei. Håper på litt innspill fra dere kloke damer her inne. Nå har det seg sånn at kjæresten og jeg har vært sammen i ca 1 år, vi er begge i midten av 20 årene. Min far har i perioder de siste årene slitt med alkoholproblemer, men går nå på antabus. Min kjære har aldri møtt min far, da vi bor veldig langt ifra hverandre. Jeg har ikke fortalt kjæresten om min fars alkoholproblemer. Grunnen til dette er at noen ganger når kjære og jeg har vært ute sammen, har jeg drukket for mye (kanskje 3-4 ganger i løpet av dette året), og har rett og slett ikke stoppet når nok har vært nok. Han har da blitt sint, og spurt om jeg har problemer med alkohol, eller hva det er. Jeg drikker ikke "til hverdags", bare sånn at det er sagt. Nå skal det også sies at min kjære har havnet litt "utpå" selv noen ganger, så det kan jo skje den beste. Jeg er redd for at min kjære kommer til å dumpe meg om jeg forteller han om min far, kanskje trekke konklusjonen at siden alkoholisme kan være arvelig, har "sikkert" jeg også dette problemet, siden min far har det. Jeg vet jeg burde fortalt han dette for leeenge siden, og det at vi har vært sammen så lenge uten at jeg har sagt noe gjør det bare enda vanskeligere... :-( Angrer dypt og inderlig på at jeg ikke har sagt noe om dette til han for lenge siden, men gjort er gjort. Jeg vil gjerne fortelle det til han, men HVA SKAL JEG SI??? Hvordan skal jeg legge det frem??? Er skikkelig fortvilet her nå, og setter pris på alle innspill jeg kan få!
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2009 #2 Skrevet 20. januar 2009 Hei TS Du sier til kjæresten din at du må snakke med han om noe viktig, og at du ønsker at dette skal være en saklig og reflekterende samtale. Så setter du han ned og sier at du må lufte ut noen tanker også setter du sammen setningene slik som du gjorde her. Viktige punkter er at du har vært redd for å miste han og derfor tiet om det. At du elsker han og vil at han skal vite om denne delen av din fortid. Så må du nesten "forsikre" han om at du ikke har samme problem, siden han tror at du kan ha det. Vær rolig i stemmen, ikke provoser frem noe. Det skal være en rolig samtale. Jeg ser forsåvidt ikke noen grunn til at han skal dumpe deg pga dette!
Cognizance Skrevet 20. januar 2009 #3 Skrevet 20. januar 2009 Slik jeg tenker det er bevissthet rundt hva alkoholisme er og hvordan man kan ende opp med et usunt forhold til alkohol det viktigste hinder for at man ender opp som alkoholiker. Gitt at du har det, og gitt at kjæresten din forstår dette, har du ingenting å frykte.
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2009 #4 Skrevet 20. januar 2009 Hei. Håper på litt innspill fra dere kloke damer her inne. Nå har det seg sånn at kjæresten og jeg har vært sammen i ca 1 år, vi er begge i midten av 20 årene. Min far har i perioder de siste årene slitt med alkoholproblemer, men går nå på antabus. Min kjære har aldri møtt min far, da vi bor veldig langt ifra hverandre. Jeg har ikke fortalt kjæresten om min fars alkoholproblemer. Grunnen til dette er at noen ganger når kjære og jeg har vært ute sammen, har jeg drukket for mye (kanskje 3-4 ganger i løpet av dette året), og har rett og slett ikke stoppet når nok har vært nok. Han har da blitt sint, og spurt om jeg har problemer med alkohol, eller hva det er. Jeg drikker ikke "til hverdags", bare sånn at det er sagt. Nå skal det også sies at min kjære har havnet litt "utpå" selv noen ganger, så det kan jo skje den beste. Jeg er redd for at min kjære kommer til å dumpe meg om jeg forteller han om min far, kanskje trekke konklusjonen at siden alkoholisme kan være arvelig, har "sikkert" jeg også dette problemet, siden min far har det. Jeg vet jeg burde fortalt han dette for leeenge siden, og det at vi har vært sammen så lenge uten at jeg har sagt noe gjør det bare enda vanskeligere... :-( Angrer dypt og inderlig på at jeg ikke har sagt noe om dette til han for lenge siden, men gjort er gjort. Jeg vil gjerne fortelle det til han, men HVA SKAL JEG SI??? Hvordan skal jeg legge det frem??? Er skikkelig fortvilet her nå, og setter pris på alle innspill jeg kan få! Si det rett ut, burde ikke være noe problem.
Gjest TS Elise Skrevet 20. januar 2009 #5 Skrevet 20. januar 2009 Tusen takk for innspill. Flere?? Syns dette er vanskelig... :-(
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2009 #6 Skrevet 20. januar 2009 Tusen takk for innspill. Flere?? Syns dette er vanskelig... :-( Ser ikke problemet, er vell ikke du som har alk problem, noe er det i alle familier. hilsen mann
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2009 #7 Skrevet 20. januar 2009 Jeg var nylig i en lignende situasjon. Ikke helt som din, men fortalte om et lenge fortiet alkoholproblem jeg hat måttet leve med og sjult for en som er svært nær. Jeg tok bare en avgjørelse, bestemte meg for å fortelle. Benyttet første mulighet som bød seg. Jeg ba om en samtale, men sa ikke noe om hva eller alvorlighetsgraden. Men valgte å ta det på en tur, da jeg følte det som den enklest måten å klare å snakke om det på. Funket for meg.
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2009 #8 Skrevet 20. januar 2009 Så lenge du selv ikke har alko problemer så har du ingenting å hverken skamme deg for eller skjule. Men, ettersom du beskriver her så har du selv problemer med å slutte å drikke i tide. Hadde jeg vært din kjæreste så ville jeg nok satt et likhetstegn mellom deg og din far.
Gjest TS Elise Skrevet 21. januar 2009 #9 Skrevet 21. januar 2009 Hadde jeg vært din kjæreste så ville jeg nok satt et likhetstegn mellom deg og din far. Det er jo nettopp det jeg er redd for at han skal tenke... :-(
Phaedra Skrevet 21. januar 2009 #10 Skrevet 21. januar 2009 [...] Men, ettersom du beskriver her så har du selv problemer med å slutte å drikke i tide. Hadde jeg vært din kjæreste så ville jeg nok satt et likhetstegn mellom deg og din far. Jeg tror din kjæreste kommer til å ha dette i bakhodet hvis du drikker for mye senere - spesielt hvis han allerede har begynt å slenge rundt med "har du alkoholproblem eller noe". Folk kan vel generelt ikke så mye om alkoholisme, og jeg ville f.eks. blitt bekymret hvis det virket som om du ikke hadde noen "grense" når du drakk. Men neste gang han sier det så har du jo en gyllen mylighet til å si "nei, jeg har ikke det, men det sårer meg at du hele tiden spør, for pappa har det" eller noe i den duren. Når det er sagt så vet jeg ikke om du trenger å informere ham om din fars alkoholisme før de to evntl. skal møte hverandre. Med mindre dette påvirker andre deler av livet ditt, og han trenger å vite om det for å forstå ting. Det spørs hvor langt dere har kommet i forholdet, om du har tenkt å introdusere han for familie og alt sånt. Du virker fortsatt litt usikker i forhold til ham? I utgangspunktet så skal det jo ikke være noe i veien for at du bare forteller ham det: "du, det er joe jeg vil snakke med deg om, som jeg synes er veldig vanskelig...". Men en sånn prat skal man jo helst ha tro på at kjæresten vil forstå og støtte deg. Det spørs hvor vanskelig du synes det er. I hvilken grad du vil utsette seg for muligheten for at kjæresten din kommer til å tenke "det forklarer mye" neste gang han ser deg drikke, eller om du tror at han kommer til å forstå hvorfor du syne det er vanskelig å snakke om det, og slutte å spørre om du har et problem. Kanskje det beste er å vente til du føler deg mer trygg på ham? Håper du finner en løsning.
Piper Skrevet 21. januar 2009 #11 Skrevet 21. januar 2009 Om han ikke tåler dette, er han da egentlig den rette for deg? Du kan jo ikke fjerne det at din far er alkoholiker, og det har jo ikke noe med deg å gjøre. Men siden du tydeligvis har problemer når du vel drikker, bør du kanskje tenke deg om når du drikker. Vær bevisst på at du kan drikke for mye, og ta heller et glass brus eller alkoholfri vin mellom glassene med alkohol.
Phaedra Skrevet 21. januar 2009 #12 Skrevet 21. januar 2009 Det er jo nettopp det jeg er redd for at han skal tenke... :-( Jeg vil også bare si at hvis han tenker dette, og dumper deg etter at du har fortalt det så er han ikke riktig for deg! På en måte så er det bedre å få det ut, og finne ut hvordan han forholder seg til det med en gang. Ingen skal sette likhetstegn ved faren din sitt problem og deg. Du er ikke den eneste som drikke for mye nå og da, og med mindre dette er et vedvarende problem som går utover livskvaliteten din, så synes jeg ikke han har rett til å dømme deg med utgangspunkt i din fars alkoholisme. Men når du forteller dette til ham, så tar du sjansen på at han tenker dette. Dessverre. Så kanskje dere skal ta en diskusjon om dine (og evntl. hans) drikkevaner på fest først? Så havner ikke de to tingene "oppi" hverandre?
Gjest Gjest Skrevet 21. januar 2009 #13 Skrevet 21. januar 2009 Jeg vil også bare si at hvis han tenker dette, og dumper deg etter at du har fortalt det så er han ikke riktig for deg! På en måte så er det bedre å få det ut, og finne ut hvordan han forholder seg til det med en gang. Ingen skal sette likhetstegn ved faren din sitt problem og deg. Du er ikke den eneste som drikke for mye nå og da, og med mindre dette er et vedvarende problem som går utover livskvaliteten din, så synes jeg ikke han har rett til å dømme deg med utgangspunkt i din fars alkoholisme. Men når du forteller dette til ham, så tar du sjansen på at han tenker dette. Dessverre. Så kanskje dere skal ta en diskusjon om dine (og evntl. hans) drikkevaner på fest først? Så havner ikke de to tingene "oppi" hverandre? Jeg er an av de som har satt likhetstegn mellom far og ts, men så har jeg også vært samboer med en med alkoholproblemer, å det er noe jeg så absolutt ikke vil oppleve en gang til, eller unner noen andre å oppleve. Ts forklarer jo selv at hun til tider ikke klarer å stoppe i tide, å det kan jo tyde på at hun kan ha samme problem som sin far. Hvis ts visste med seg selv at hun ikke har alko-problemer, hva er så problemet da... det er da ikke farlig å fortelle om sin far hvis hun ikke har alko-problemer. En annen ting jeg tenker på er at det må jo ligge noe i det med ts alko-vaner. Ingen viø jo beskylde en persom for noe sånnt hvis det ikke ligger noe bak, å kjæresten til ts har tydeligvis opplevd noen ubehagelige situasjoner med ts der alkohol har vært med i bilde.
Gjest Gjest_gutt_* Skrevet 21. januar 2009 #14 Skrevet 21. januar 2009 Tror ikke typen din ville sette noe likhetstegn mellom deg og faren din når det kommer til alkohol. At man havner litt utpå av og til skjer den beste, skjedde vel mer enn fire ganger i fjor og det er ingen som anser meg som alkoholiker. Har vel egentlig fått høre det motsatte... Bare fortell han det, om han ikke takler det så er det hans tap
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #15 Skrevet 24. januar 2009 Tror ikke typen din ville sette noe likhetstegn mellom deg og faren din når det kommer til alkohol. At man havner litt utpå av og til skjer den beste, skjedde vel mer enn fire ganger i fjor og det er ingen som anser meg som alkoholiker. Har vel egentlig fått høre det motsatte... Bare fortell han det, om han ikke takler det så er det hans tap Det er jo tydelig at ts har alkoholproblemer å at hun pynter litt på sannheten. Hvis hun ikke hadde hatt det problemet så ville det vært rart om typen poengterte hennes alkoholvaner, for det er jo ganske vanlig å ta seg en fest og drikke litt for mye i den rette stemningen. Jeg heller til at ts har et alkoholproblem i likhet med hennes far, å hun prøver å bortforklare sitt eget problem ved å fokusere på fars problem. Har selv levd med en alkoholiker, å det skaper så mange problemer for de rundt personen at det burde ingen være nødt til å oppleve.
Gjest blskgh Skrevet 24. januar 2009 #16 Skrevet 24. januar 2009 mange havner utpå en smell på fylla. men siden du har en i familien som sliter med alkoholavhengighet bør du ta opp ditt forhold til alkohol seriøst. kjæresten din har rett til å være bekymret - men dette har jo ingenting med din far å gjøre. du bør være klar over at man kan være genetisk disponert for avhengighet, så hvis du selv føler du har et problem med å begrense deg etter et antall alkoholenheter bør du for din egen skyld begrense deg. dette er jo noe alle må, uansett familiebakgrunn. jeg har vokst opp med sterkt rusavhengige foreldre, og har vært veldig flau for å fortelle dette. men ingen holder det mot meg i det hele tatt. jeg tar endel valg ifht rus, eks drikker jeg ikke alkohol som trøst/store mengder/flere dager på rad/for å sovne/for å slappe av osv. jeg drikker kun moderate mengder i hyggelig selskap, og passer på at det ikke skjer ofte. andre rusmidler er jo totalt uaktuelt for å si det sånn. men dette er universelt, og kan gjelde hvem som helst.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå