Gjest Sandbekken Skrevet 20. januar 2009 #1 Skrevet 20. januar 2009 Hei! ville bare høre her om dere kan ha peil på hva som feiler katten min.. Katten (hannkatt 1 år) er blitt ekstremt kosete den siste tiden samtidig som den har begynt å suggle så utrolg! det DRYPPER fra munnen på den! hva kan dette være? Jeg håper noen kan svare..
Gjest Gjest_Elisabeth_* Skrevet 20. januar 2009 #2 Skrevet 20. januar 2009 Katter som koser seg, sikler litt.....
Gjest Sandbekken Skrevet 20. januar 2009 #3 Skrevet 20. januar 2009 Men.. det er ikke litt sikkel det er snakk om altså.. og den andre katten min gjør det ikke i det heletatt! sikkelet kommer heller ikke bare når den koser..
Gjest Gjest_Elisabeth_* Skrevet 20. januar 2009 #4 Skrevet 20. januar 2009 Jeg har en hannkatt på 6 år. Når den står og tråkker og maler, drypper det fra munnen hans. Veterinæren sa at dette var helt vanlig. Tegn på at han koser seg. Hvis det er noe annet med din katt, bør du ringe en veterinær.
Gjest Tanita Skrevet 20. januar 2009 #5 Skrevet 20. januar 2009 Begge mine katter sikler så det drypper når de koser og den ene sikler også når hun sover. Det er helt vanlig. Men er det skum, ville jeg ringt dyrlegen.
Gjest Katteeier Skrevet 20. januar 2009 #6 Skrevet 20. januar 2009 Men.. det er ikke litt sikkel det er snakk om altså.. og den andre katten min gjør det ikke i det heletatt! sikkelet kommer heller ikke bare når den koser.. Hvordan er allmenntilstanden? Virker han slapp og sky,eller er han som vanlig? Jeg ville tatt ham med til dyrlege og fått det sjekket.Det kan ha sin årsak i infeksjoner f.eks. i munnhule/svelg/tunge,eller lungene.Det kan også være pga. innvollsorm, forgiftning eller fremmedlegemer. Men: det er best å være sikker så oppsøk dyrlege snarest.
Brunhilde Skrevet 21. januar 2009 #7 Skrevet 21. januar 2009 Det kan være en knekt eller vond tann også. Ta pus til dyrlegen du, så slipper du å bekymre deg og katten får hjelp hvis den feiler noe.
Gjest Sandbekken Skrevet 21. januar 2009 #8 Skrevet 21. januar 2009 (endret) Ja jeg tror katten får ta seg en tur til dyrlegen.. det virker ikke helt normalt at det renner så mye.. jeg har hat mange katter som har "kose sigglet" men dette tar kaka! Endret 21. januar 2009 av Sandbekken
Sheba Skrevet 22. januar 2009 #9 Skrevet 22. januar 2009 Ja jeg tror katten får ta seg en tur til dyrlegen.. det virker ikke helt normalt at det renner så mye.. jeg har hat mange katter som har "kose sigglet" men dette tar kaka! Dette skjedde med min elskede pusekatt i begynnelsen av desember. Ikke for å skremme deg - men 6 dager etterpå var pusen min død... Vi var hos dyrlegen umiddelbart, siklinga ble etterfulgt av noen rare anfall. Dyrlegen sa at symptomene var nevrologiske, og blodprøvene viste alt for lite hvite blodlegemer. Pus fikk antibiotika, og vi håpet på det beste, selv om dyrlegen sa at infeksjoner som går på nervesystemet gjør at antibiotika ikke alltid fungerer. Og det gjorde det ikke for godpusen min. De siste 2 dagene hadde han anfall så og si hele tiden, ekstreme smerter, så vi hadde til slutt ikke noe annet valg enn å la han få slippe. Det var den hittil jævligste dagen i mitt liv, og jeg savner han enormt. Elskede pusen ble bare 5 år...Mest sannsynlig har han fått i seg noe gift ute, muligens vært bortpå og snust/slikka på et dødt dyr som har vært utsatt for rottegift. Men uansett - vi oppdaget at noe var galt pga den siklinga som vi plutselig la merke til. Sikling kan bety bare kos og hygge, men kan også være et symptom på forgiftning/infeksjon av et eller annet slag. Kom deg til dyrlegen med pusen din - asap! Jeg hadde gitt hva som helst for å ha pusen min levende og frisk hos meg i dag. Er fortsatt så utrolig glad i han, og savner han så. Har valgt å skaffe oss ny kattunge, men det har så langt ikke hjulpet på savnet av den forrige. Selv om omsorgsinstinktet mitt selvsagt har våknet da...en skjønn liten fyr dette også, det blir nok bra med litt tid.
Gjest Gjest_Ada_* Skrevet 22. januar 2009 #10 Skrevet 22. januar 2009 Får den annet enn tørrfor ofte? Kan være tannsten eller en infesjon i tannkjøttet, om det ikke er av naturlige grunner (fordi den er kosete:)
Gjest Sandbekken Skrevet 22. januar 2009 #11 Skrevet 22. januar 2009 (endret) Sheba: Så utrolig trist å lese! Å nå ble jeg redd for katten min! vi har faktisk noen naboer som har klaget på rotter, kansje de har satt ut rottegift som katten min har spist på?! ÅÅå nå fikk jeg fæle tanker! gjest ada*: Vi gir ikke annet en tørrfor, men naboene er nok glad i å gi rester av middagen til kattene.. Endret 22. januar 2009 av Sandbekken
Gjest Gjest Skrevet 22. januar 2009 #12 Skrevet 22. januar 2009 Sheba: Så utrolig trist å lese! Å nå ble jeg redd for katten min! vi har faktisk noen naboer som har klaget på rotter, kansje de har satt ut rottegift som katten min har spist på?! ÅÅå nå fikk jeg fæle tanker! gjest ada*: Vi gir ikke annet en tørrfor, men naboene er nok glad i å gi rester av middagen til kattene.. Best å gå til dyrlegen så fort som mulig
Gjest Tanita Skrevet 22. januar 2009 #13 Skrevet 22. januar 2009 Dette skjedde med min elskede pusekatt i begynnelsen av desember. Ikke for å skremme deg - men 6 dager etterpå var pusen min død... Vi var hos dyrlegen umiddelbart, siklinga ble etterfulgt av noen rare anfall. Dyrlegen sa at symptomene var nevrologiske, og blodprøvene viste alt for lite hvite blodlegemer. Pus fikk antibiotika, og vi håpet på det beste, selv om dyrlegen sa at infeksjoner som går på nervesystemet gjør at antibiotika ikke alltid fungerer. Og det gjorde det ikke for godpusen min. De siste 2 dagene hadde han anfall så og si hele tiden, ekstreme smerter, så vi hadde til slutt ikke noe annet valg enn å la han få slippe. Det var den hittil jævligste dagen i mitt liv, og jeg savner han enormt. Elskede pusen ble bare 5 år...Mest sannsynlig har han fått i seg noe gift ute, muligens vært bortpå og snust/slikka på et dødt dyr som har vært utsatt for rottegift. Men uansett - vi oppdaget at noe var galt pga den siklinga som vi plutselig la merke til. Sikling kan bety bare kos og hygge, men kan også være et symptom på forgiftning/infeksjon av et eller annet slag. Kom deg til dyrlegen med pusen din - asap! Jeg hadde gitt hva som helst for å ha pusen min levende og frisk hos meg i dag. Er fortsatt så utrolig glad i han, og savner han så. Har valgt å skaffe oss ny kattunge, men det har så langt ikke hjulpet på savnet av den forrige. Selv om omsorgsinstinktet mitt selvsagt har våknet da...en skjønn liten fyr dette også, det blir nok bra med litt tid. Akkurat slik hadde pusen min det de siste dagene, for noen år tilbake. Hadde en innekatt, Birma, og var bortreist i en måned. Og jeg lurer virkelig på hva den katten fikk i seg mens jeg var borte. Da jeg kom tilbake var hun helt forandra men de hadde ikke tatt henne med til dyrlege. Jeg tok henne med til dyrlege på dagen og det var noen dager frem og tilbake til dyrlegen, og hun fikk ofte anfall og til slutt måtte hun avlives og døde i armene mine. Jeg tror at jo tidligere man sjekker ting, jo bedre.
Sheba Skrevet 23. januar 2009 #14 Skrevet 23. januar 2009 Akkurat slik hadde pusen min det de siste dagene, for noen år tilbake. Hadde en innekatt, Birma, og var bortreist i en måned. Og jeg lurer virkelig på hva den katten fikk i seg mens jeg var borte. Da jeg kom tilbake var hun helt forandra men de hadde ikke tatt henne med til dyrlege. Jeg tok henne med til dyrlege på dagen og det var noen dager frem og tilbake til dyrlegen, og hun fikk ofte anfall og til slutt måtte hun avlives og døde i armene mine. Jeg tror at jo tidligere man sjekker ting, jo bedre. Så rart - det høres ut som om det samme skjedde med din pus som med min. Vi fikk ikke noen ordentlig diagnose på dyreklinikken, det virket rett og slett som om de var temmelig rådville. Det med kontakt med gift er det flere jeg kjenner som har mange dyr selv og lang erfaring som foreslo som en mulig forklaring. Helt for jævlig var det ihvertfall uansett. Det har ikke gått en time av mine våkene timer siden han døde uten at han er i tankene mine. Jeg sørger så innmari fortsatt, og særlig det med at de siste dagene i hans liv ble så utrolig vonde. Uff - dette er bare kjempetrist.
Gjest Tanita Skrevet 23. januar 2009 #15 Skrevet 23. januar 2009 Jeg fikk heller ingen riktig diagnose. Det var såpass ille at først håpet de at det var epilepsi for hun fikk anfall. Men hun fikk rare anfall, løp i ring og så rett i veggen og mjaua høyt og hadde det ikke godt og etterpå skalv hun så jeg måtte holde henne helst under anfallene. Etterhvert virka det på dyrlegen at han hadde gitt litt opp og sa til meg at jeg måtte være forberedt på at dette kanskje ikke går bra, og da skjønte jeg det egentlig. Så satt jeg tre døgn med henne i armene em en baby der hun ble matet med sprøyte og hun ikke hadde noen kontroll på noe. Hun lå og så opp på meg i øynene og jeg kunne ikke annet enn å trøste henne. Til slutt måtte hun avlives da. Ja, det er kjempetrist! De er jo så skjønne og så blir vi så glad i dem og så dør de... Men jeg tror at hvor hun nå enn er, så har hun det bedre og lider ikke lengre. Jeg har gjort meg noen tanker om forgiftning og vil ikke legge skyld på noen men har mistanke om at hun har fått i seg noe giftig, eventuelt alkohol. Det kan ta livet av de. Helt grusomt er det. Neste gang skal iallefall mine puser få være på omplasseringa for dyr og bli passet på på kennelen der mens jeg reiser bort. Der er de trygge. Med tiden vil det nok gå bedre men like etter er det jo vondt. Pusen vil alltid ha en plass i hjertet.
Sheba Skrevet 26. januar 2009 #16 Skrevet 26. januar 2009 Jeg fikk heller ingen riktig diagnose. Det var såpass ille at først håpet de at det var epilepsi for hun fikk anfall. Men hun fikk rare anfall, løp i ring og så rett i veggen og mjaua høyt og hadde det ikke godt og etterpå skalv hun så jeg måtte holde henne helst under anfallene. Etterhvert virka det på dyrlegen at han hadde gitt litt opp og sa til meg at jeg måtte være forberedt på at dette kanskje ikke går bra, og da skjønte jeg det egentlig. Så satt jeg tre døgn med henne i armene em en baby der hun ble matet med sprøyte og hun ikke hadde noen kontroll på noe. Hun lå og så opp på meg i øynene og jeg kunne ikke annet enn å trøste henne. Til slutt måtte hun avlives da. Ja, det er kjempetrist! De er jo så skjønne og så blir vi så glad i dem og så dør de... Men jeg tror at hvor hun nå enn er, så har hun det bedre og lider ikke lengre. Jeg har gjort meg noen tanker om forgiftning og vil ikke legge skyld på noen men har mistanke om at hun har fått i seg noe giftig, eventuelt alkohol. Det kan ta livet av de. Helt grusomt er det. Neste gang skal iallefall mine puser få være på omplasseringa for dyr og bli passet på på kennelen der mens jeg reiser bort. Der er de trygge. Med tiden vil det nok gå bedre men like etter er det jo vondt. Pusen vil alltid ha en plass i hjertet. Dette er helt identisk med de anfallene min pus fikk, løp i ring, mjaua og skreik og fløy på veggen...vi fikk også epilepsimedisin og kortison etterhvert, men det hjalp ingen ting, ble bare værre og værre. Hm, lurer så innmari på hva som egentlig skjedde. TS - hvordan går det med pusen din?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå