Karriere foran barn, eller barn foran karriere?

[Gjest La guapa]

Karriere!!!

helt klart.Er 30 selv og har først nå begynt å tenke på barn.

Priser meg lykkelig for at jeg er fornøyd med min jobb, meg selv og er 100% økonomisk uavhengig!

Jeg er sammen med mannen min fordi jeg er glad i ham og ikke fordi det er praktisk.Flere av mine venninner valgte å få barn før de hadde formell utdannelse...I dag er de fleste av dem ny-skilt og uten muligheter i jobbmarkedet.

For meg hadde det vært helt uakseptabelt å bare ta en hvilket som helst jobb bare for å tjene til livets opphold.

Halve dagen går med til å jobbe, da BØR det være noe som gir deg noe!

[Gjest gjest1]

Det du bør gjøre før du bestemmer deg, er vel å finne ut hva den mulige nye jobben din vil innebære i fremtiden, av sene møter, evt. reising og slike ting som er vanskelig å kombinere med det å ha barn. Ikke umulig, ikke noe er det, men det er ikke alle som fikser å både ha karriere og barn, fordi det kan slite både på familien og dem selv.

Er man foreksempel en person som lett får dårlig samvittighet, så er dette en vrien situasjon. Dårlig samvittighet for jobben, dårlig samvittighet for familien - legg dette sammen og du blir syk.

Tenk deg godt om, tenk langt framover. En baby er en baby, lett å hanskes med, men de vokser opp, de kan ofte bli syke, spesielt om de går i barnehage. Du aner ikke om du får et barn med sterkt immunforsvar, eller om du får en som blir truffet av hver eneste bakterie og virus som kommer til landet. Hvordan kombineres det å være hjemme med sykt barn med det å ha en ansvarsfull stilling - det er mange hensyn...

Hva slags jobb har mannen din, hvor mye kan han være hjemme hvis du MÅ være på jobb?

[Gjest Pjusk]

Flott dere begge er enige om dette, Twiggy! Tror ikke du/dere kommer til å angre på den prioriteringen!!!!!

[Gjest Twiggy]

Takk for at noen støtter meg!! Jeg gleder meg veldig, men det kan jo ta lang tid. Jeg er ung, men har 4 års utdannelse og min mann er utdannet siviløkonom. Har en jobb jeg stortrivces i men ikke så bra betalt...Vi gleder oss sånn!!! Klem Twiggy

[Gjest Hilde]

Jeg fikk mitt første barn da jeg nettopp hadde fylt 23 - var alene, men hadde fast jobb og min egen leilighet. Det var slett ikke planlagt - men allikevel så var det en rett avgjørelse jeg tok den gangen for 18 år siden... det jeg prøve å si er at alt går ikke som planlagt her i livet ... Det vil ofte skje ting i en annen rekkefølge enn den man hadde planlagt - men hva betyr vel det ? Hva betyr det om man må ta litt utdannelse på et senere tidspunkt ? Jeg har tatt masse vektall på høyskole i voksen alder - mens jeg har vært i full jobb og i perioder med små barn og perioder med store barn. Alt går ... bare man vil det sterkt nok.

Til syvende og sist så er det alt det andre som betyr noe ... ikke jobben eller utdannelsen ... !! Man må leve mens man lever :" Alle dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at det var selve livet. "

[majan]

uten tvil barna!!! skulle gjordt alt for og vært hjemme med dem hele tiden men regningene kommer i posten så jeg må jobbe - desverre

[Dina]

Hei!

Jeg er fullstendig enigemed de som sier at barn og karriere absolutt kan kombineres, om man vil det sterkt nok...! Jeg fikk mitt første barn like før jeg var ferdige med studiene, det endte med at han ble født 1 uke før mine 5 avsluttende eksamener. Han var, som dere kanskje skjønner, ikke planlagt. Jeg leste og studerte de første 6 månedene etter at han ble født, og tok alle mine siste eksamener da. Jeg var hjemme et år, og begynte så å jobbe. Da han var 3 1/2 år ble han storebror. Da eldstemann var 5 år ble jeg skilt, og da han var 7 1/2 år ble jeg hotelldirektør.

Nå er barna 9 og snart 6 år. De bor annenhver uke hos meg, og annenhver hos faren. Jeg jobber som hotelldirektør, og det går helt fint. Det viktigste er planlegging, god logistikk, og evnen til å ha fokus på det man gjør.

Håper selvfølgelig ikke du blir skilt, som meg, men jeg ble litt revet med her.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre!

Dina

[Montezuma]

Lykke til!