Karriere foran barn, eller barn foran karriere?

[Gjest Twiggy]

Jeg og min mann har endelig gått til det skritt at vi har bestemt oss for å prøve å få barn sammen. Dette er noe jeg har gledet meg lenge til. Har akkurat begynt i ny jobb som jeg trives godt i, men lønnen er heller dårlig. I går sa sjefen min at det skal åpne en ny avdeling til neste sommer og at jeg var svært godt likt ved bedriften og at det derfor var store muligheter for meg å "oppgraderes". Dette hørtes jo selvfølgelig fristende ut, men da passer det jo ikke å bli gravid nå... Hva skal jeg gjøre. Satse på familie eller på karriere? Hva ville dere gjort?

[Gjest Tex]

Karriere.

Barn kan du få siden,

med mindre du nærmer deg førti med stormskritt......

[Gjest Poirot]

Karriere.

Barn kan du få siden,

med mindre du nærmer deg førti med stormskritt......

Enig.

MEN: ikke forvent at det noen gang skal passe optimalt å bli mor, hvis man er en som øansker karriere. Det vil alltid være noe annet som vil lokke, eller en god grunn for ikke å få barn.

[Gjest Hilde K S]

Ja takk, begge deler !

Måtte jeg velge, så er barna førsteprioritet.

[Kittykat]

For meg så kommer barna mine foran alt ( med måte da ).

Jeg har ikke en karriere, for jeg fikk barn rett etter at jeg sluttet på skolen.

Men jeg må også slutte meg til Hilde k s sin kommentar.

[Gjest Poirot]

Ja takk, begge deler !

Måtte jeg velge, så er barna førsteprioritet.

Men det er jo klart en forskejll på å alt HA barn, og å VURDERE barn.

Jeg vil også velge barn foran karriere, men mye lar seg jo også kombinere...

[Montezuma]

Barn kommer først, helt klart!

Og det er ikke sikkert at man kan få barn "siden".......... Det har man ingen garantier for.

[Suzy]

MÅ du virkelig velge?

Jeg tror jeg hadde lagt graviditeten litt på is, men prøvd et år senere f.eks - selvfølgelig så sant jeg ikke begynte å nærme meg ikke-fruktbar alder...

Men det går an å kombinere jobbing/utdanning og barn. Har selv tatt 100 vekttalls utdanning og hatt jobb vedsiden av mens jeg var alenemor. Slitsomt men mulig...

Suz

[Gjest Embla s]

Tror ikke det er mulig for noen uten barn å sette seg inn i hvordan det er å ha barn og/eller hvilke følelser barn utløser.

Derfor tenker jeg at hvis man er barnløs er det greit å velge karriere foran barn, men har man først fått barn, finner de fleste ut at alt annet (også en ev. karriere) egentlig er ganske ubetydelig i det store bildet. (med fare for å generalisere)

[Gunilla]

Jeg ville ha ventet med barn. Kanskje du kan utsette barne-planene for ett år?

Jeg jobber selv med en del prosjekt som jeg gjerne vil følge opp litt før vi forsøker oss med barn. Helst ville jeg sett dem avsluttet også. Jeg føler sterkt for å ikke bare sette igang prosjekt, men også følge dem og se utviklingen.

Og innlegget fra Embla S kan jeg for øvrig slutte meg til!

[Gjest Mayamor]

Jeg er enig med Embla og en annen kjent filosof:

Ole Brum: "Ja takk begge deler..."

Evt. hva med å utsette prøvingen 1 år...?

" Alle" (inkludert sjefen din...) regenr nok med at du før eller siden ønsker barn...

Mayamor

[Gjest Anonymous]

1. Mange velger å få barn, så ta utdanning og jobb.

2. Mange velger å ta utdanning, deretter etablere seg i arbeidsmarkedet, så få barn.

3. Noen tar utdanning, får barn og deretter skal de inn på arbeidsmarkedet.

Jeg rangerer alternativene slik: 2,1,3

Selv er jeg 31, høyt utdannet og har vært i arbeidslivet i 5 år. Den dagen jeg går ut i permisjon vil forhåpentligvis veien tilbake til arbeidsmarkedet bli lettere. Jeg valgte bevisst utdanning først. Når jeg da var erdig med utdanningen min så jeg at jeg måtte etablere meg på arbeidsmarkedet først skulle jeg ha mulighet for å få de jobbene jeg ønsker.

Det finnes selvfølgelig ingen fasitsvar, alle må vurdere situasjonen slik den er og velge ut fra det.

Lykke til!

[bizzy]

Jeg prioriterer selv barn høyest :D

Har nå jobbet noen år for å "finansiere" mannens studier, og nå når han nermer seg slutten av studiene, har vi startet prøvingen og planen er at jeg går til bake til studiene etter permisjonen (dersom vi faktisk klarer å få barn da..(bank i bordet))

[Furstina]

Jag prioriterade en karriär före barn och det har jag inte ångrat - å andra sidan så hade jag inte träffat min man då...

Jag tror det är aningen lättare både att ta en utbildning och etablera sig på arbetsmarknaden när man inte har barn - både för en själv och för barnet. Jag tror också att det är en fördel att ha ordat en bostad, ekonomi, jobb och ha skaffat sig lite erfarenhet innan man tar ansvar för ett liv.

Jag känner mig själv bättre, har gjort en hel del och lärt mig väldigt mycket. Nu är jag gravid och ser fram emot att uppleva något helt annat och lära mig något mer. jag är inte alls lika orolig över jobb och karriär när jag har meriter och 8 års jobberfarenhet efter avklarade universitetsstudier.

Jag fördömmer inte alls de som väljer att göra annorlunda, våra liv ser alla olika ut och vi gör våra val baserat på egen livssituation. Det är svårt att ge råd till andra, men kanske är det ett bra råd som andra kommer med här: Utsätt prövningen ett år? Vad gör ett år mer eller mindre?

[Gjest celine]

Karriere uten tvil!

Har selv to barn som jeg elsker over alt på jord og som jeg ikke ville bytte bort for noe... Men jeg er glad jeg har en stabil jobb med utviklingsmuligheter. Man skal jo være et forbilde for barna sine også..

Men det er, som Suzy sier, ikke umulig...

Lykke til med avgjørelsen uansett hva det blir :D

[Gjest Anonymous]

Hvis du er under 30: Sats på karrieren

Hvis du er over 32: Sats på å få barn

Mellom 30 og 32: Avhengig av hvor viktig det vil være

for karrieren at du fortsetter et eller to år til.

Hvis det ikke er viktig: Prøv å få barn.

[Ann Forup]

siger som ole brum ja takk begge dele :D

jeg har en lille gutt på 5 måneder og er igang med at starte egen bedrift nu hvor min samboers bedrift er oppe og køre og det går helt perfekt men det bliver lidt søvn *S*

[Fru Fomle]

Enig i det mange andre her skriver, at du må ta din egen alder i betraktning. Er du over 30 har du ikke så mange år "å gå på" før du uansett må begynne å tenke om du vil ha barn.

Det vil aldri noengang passe perfekt å få barn, det vil alltid være nye prosjekter og spennende oppgaver som man gjerne vil få med seg.

Selv har jeg fått barn tidlig, førstemann ble født da jeg var student. Det var ikke noe veldig bevisst valg, men jeg angrer ikke. I dag er jeg 28, har to barn og høy utdanning med godt betalt jobb. Har aldri hatt problemer med å takle barn og karriere, det verste har egentlig vært og forsvare seg mot venninner som har tatt andre valg og vil være mest mulig hjemme med barna. Har jobbet redusert etter jeg fikk sistemann, men skifter jobb til høsten og vil da jobbe full tid igjen.

Jeg tror ikke alltid det er så lett å omstille seg fra karriere til barn når man har jobbet mange år og gjort en bra karriere. Sånn sett er det en fordel å få barn tidlig i karrieren, du har ikke så mange forventinger knyttet til hva du skal prestere og hvordan du skal jobbe. Tror det er lettere og sette arbeidslivet litt på vent noen år i en slik situasjon, man blir ikke så skuffet dersom man ikke klarer å takle rollen som mor og karriere-kvinne. Og når barna blir større er man ennå ganske ung.

På den andre siden er det dette med trygg økonomi og virkelig være klar for oppgaven med å få barn. Du er nok mer takknemlig for det du har, og setter kanskje dine egne ønskr og behov lenger ned på listen enn det en "ung" mor gjør.

Dette her blir veldig individuelt, det er dere som må finne ut hva som er best for dere.

[Gjest Twiggy]

Takk for alle svar! Nå har vi bestemt oss, vi skal prøve å bli gravid. Kan jo hende det tar lang tid, får vente å se. har enda ikke fått mensen igjen etter at jeg sluttet på p-piller for 2 måneder siden. Håper det er normalt. Karieren tar jeg som det kommer. Er igrunn ikke spesielt opptatt av karieren har jeg funnet ut. Tror jeg er et typisk familiemenneske.

[Ann Forup]

lykke til twiggy *S* :D