Jeg er en drittsekk...

[Gjest Gjest_sebastian_*]

Jeg innser at jeg er en drittsekk, egentlig har jeg innsett det for lenge siden. Nå begynner jeg faktisk å lure på om det er noe i empatien min som svikter. Jeg mener da ikke psykopat-tendenser, da jeg verken manipulerer, utnytter er eiesyk eller på annen måte sykelig i forhold til partner.

Det som har vært problemene de siste årene er at jeg møter ei jente i ulik sammenheng, det seg sære fester, ute på byen, festivaler, i alle fall jenter jeg ikke kjenner fra før. Normalt sett kommer jeg i god kontakt med de fleste jeg møter, da jeg er alminnelig godt utseende og veldig utadvendt. Jeg vet at de fleste synes jeg er en kjekk mann og har ikke dårlig selvtillit.

Så er det ofte slik at jeg tar videre kontakten med ei av disse jeg møter, gjerne mens jeg har kontakt med 2, 3 andre jenter. Avtaler "dater" med dem, tar dem med på dater, sender meldinger, ringer, gir oppmerksomheter og komplimenter. Som oftest ender det med ganske mye flørting, og tar gjerne en dyp samtale der jeg gir inntrykk av at jeg gjerne vil mer. Men når den dagen kommer hvor man skal gjøre det offisielt stikker jeg.

Det har heller ingenting med sex å gjøre, i 95% av tilfellene har jeg ikke hatt sex med vedkommende. Dessuten tror jeg heller det ikke har noe med at jeg er redd for å binde meg, veit ikke hva det er.

Det er liksom spenningen med jakten, men jeg sa til meg selv i desember 2008 at nå var det slutt, det har jeg sagt før også, men likefullt sjonglerer jeg mellom 3 ulike allerede nå i januar, hvor alle 3 tror at vi er en "unik match" og heldige som har møttes... Lite vet de at om noen uker stikker jeg....

Jeg er forresten 32...

Litt fortvilet, bør jeg søke hjelp? Eventuelt hvor?

[Gjest Gjest]

Du betyr ikke så mye for dem som du tror, og du sårer dem heller ikke like dypt som du tror du gjørl, de børster det bare av seg etter en stund og du betyr null og niks for dem. Husk det. Derfor er det ingen grunn til å la din egen selvdestruktivitet indirekte gå ut over andre.

Jeg er grusomt flink til å hamle opp med slike som deg når jeg treffer dem, jeg snur rollene på hodet og de vet ikke hva de skal gjøre når jeg ikke reagerer som de forventer at jenter skal gjøre. Jeg ser derfor gang på gang hvor svake og ulykkelige de er, de har overkompansert på sjekkemarkedet som en avledningsmanøver for å slippe å føle seg ulykkelige og bortkommne. Hadde det vært opp til meg hadde alle menn skulle vært bra, jeg liker ikke å måtte hamle opp med slike og vil aller helst slå meg til ro, men tror også de kan ha godt av det og det er en tilfredstillelse å la dem merke at jeg er både smartere og sterkere enn dem, på en måte som virkelig går inn på dem, samtidig like skuffende hver gang og se at det bare var nok en veiking. Bra menn behandler jeg bra.

Endret 20. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest behn]

Sebastian, du har blitt avhengig av jakten og bekreftelsen. Har du tenkt over hvorfor du er avhengig? Eller hvorfor du unngår eller sørger for å ikke havne i et forhold? Hva er det som gjør at du ikke tar sjansen på å bli kjent med EN jente av gangen og innlede et forhold til den jenta? Du er nok redd for å involvere deg også for å holde kontakten og flørten igang med flere på en gang så må du distansere deg og blir derfor ikke kjent med dem.

Det er bare deg selv som kan gjøre noe med det. Hvordan vet jeg ikke, men ikke regn med at du klarer å slutte på 1-2-3, dette må du ta over tid.

[Pokahonta]

Sebastian, du er nok en av dem vi elsker og hater, og spesielt elsker å hate (etter at vi er dumpet)...

Tror du får holde deg unna jenter en liten tid, mens du tenker over ting og sånn, og bare lar humla suse litt så kommer du kanskje på bedre tanker. Høres fryktelig slitsom ut å være deg også. Alltid tunga rett i munnen på hvem du sender tekst til, alltid finne på nye grunner for å dumpe, opplarings tekster og telefoner og møter og ogsåvidere..

Har du noen gang hatt et langvarig forhold? Hvis ikke, kan det være at du rett og slett er uerfaren og derfor usikker på å gå inn i et forhold..

Pokah (plutselig hobby psykolog)

[Gjest Gjest_Hilde_*]

"Du betyr ikke så mye for dem som du tror, og du sårer dem heller ikke like dypt som du tror du gjørl, de børster det bare av seg etter en stund og du betyr null og niks for dem. "

Hvordan kan du vite det?? Har selv vært borti et par av denne typene , og sitter igjen helt tom og ødelagt, og har ikke lyst å treffe andre menn. Føler at jeg gjør noe feil, og føler meg ikke bra nok.

Så IKKE si ingen bryr seg om det!

[Gjest Langsyne]

Det høres ut som at du vil flørte uskyldig og trenger bekreftelse fra det motsatte kjønn. Vet du hvordan du skal klare å få venner av det motsatte kjønn uten at de bir betatt? Klarer du ikke å bare være en venn?

Usikkerhet høres det ut som, kanskje du blir lei av det der. Er da litt mas å ha beundrere hele tiden? Har ikke så mange gode råd. Er positivt at du vil gjøre noe med det, i og med at du føler at det er et problem for deg. Tror du får fortsette å fokusere på det, så finner du ut etterhvert hvorfor du gjør dette.

Ps. Tror ikke jentene ser på det som annet enn en fin flørt med en fyr som ikke ville binde seg, slikt må mange takle uansett. Kan være gøy og koselig det og noen ganger!

Har ikke peiling jeg, men det hørtes ikke så alvorlig ut. Og hvertfall ikke psykopatisk, hehe.

[Gjest Gjest_sebastian_*]

Takker for svar..

Jo, jeg har hatt to forhold, på 3 og 4.5 år. Til deg som skriver at jeg er null verdt for dem, jeg håper egentlig det, at de kan gå videre i livet, uten å ofre meg en tanke.

Samtidig vet jeg at jeg ikke har noen illusjoner om at jeg er den perfekte, og at alle sørger over at jeg "dumper" dem, men en realitet er jo at jeg ser hva det gjør med dem, det kan man jo ikke stikke under en stol.

Om du velger å se på meg som verdiløs er det ditt valg.

Jeg har forøvrig mange jentevenner, som jeg aldri har forsøkt meg på, generelt mange venner. Jeg får ofte nye jentebekjentskaper som er gode venner og ikke noe mer.

Jeg vet ikke helt hva jeg leter etter, jeg er nok ikke en person med dårlig selvbilde heller, føler jeg har lykkes godt på det sosiale plan, har en solid utdanning, god familie og gode venner. Føler at livet er veldig bra, men akkurat dette er noe som sliter på meg, at jeg gang på gang sårer jenter og leker med følelsene deres.

[Gjest Gjest]

Hvor godt liker du egentlig deg selv, da? Hvem er du uten alle disse vennene, denne vellykketheten, utdanningen, jobben?

Du vet du sårer dem, og likevel gjør du det. Man repeterer bare adferd som gir payoff, og mennesker som føler seg bra innerst inne gjør ikke sånn mot andre.

Du har flere deler av deg hvor av en del mener at du håper de ikke tar seg nær av det, men er det ikke samtidig en del som vil såre, vil at de skal ta seg nær, vil dytte dem vekk, vil bevise at du er slem?

[Gjest Gjest]

Du har ikke tenkt tanken på at du kansje er homofil? At du rett og slett ikke liker jenter så godt, men ikke har innsett det enda?

[Gjest Gjest]

Det er som å lese om meg selv, bare at jeg er dame. Er også 32 år og holder på slik, jeg vet heller ikke hvorfor, vurderer å ta kontakt med psykolog.

Holder på med tre samtidig nå, veksler med å ville ha dem og ikke, stikker kjapt hvis de kommer to close.

[Gjest fisk]

Karakterproblem. Som noen nevnte på i en tråd om utroskap her.

[Gjest Gjest]

Karakterproblem. Som noen nevnte på i en tråd om utroskap her.

Hva? karakterproblem? jeg ( damen ) prøver og forstå hvorfor selv, hva er gale med min karakter bare fordi jeg rømmer når menn kommer for nært? er ett stort problem for oss som er slik, vi spør faktisk om hjelp, det gjør Sebben over her også!

[Gjest fisk]

Hva? karakterproblem? jeg ( damen ) prøver og forstå hvorfor selv, hva er gale med min karakter bare fordi jeg rømmer når menn kommer for nært? er ett stort problem for oss som er slik, vi spør faktisk om hjelp, det gjør Sebben over her også!

Rømmer når de kommer for nær som i angst for ansvar og binding, eller bevisst ragging på flere samtidig for så å dumpe dem når de er tydelig engasjert? Jeg oppfattet trådstarter som en "ragger", og ja han har et karakterproblem. Man kan rådgi til man svimer av, mannen velger selv...Han bør la være å sjekke damer i lang tid. Til han greier å stable på beina såpass karakter at han behandler dem skikkelig!

Hence karakterproblem.

[Gjest Thesame]

Jeg var også akkurat som deg, og jeg er jente i 20-årene.

Jeg utdanner meg, har bra jobb, masse venner, vært forelsket en gang (opplevde både godt og vondt), er generelt lykkelig og har det ganske så bra.

Så møter jeg en gutt, holder kontakt. Så en annen. Og en til. Det meste er 3 på en gang. Det er ikke alltid sånn at jeg dater en på mandag, en på tirsdag og en på onsdag. Det er ofte sånn at jeg danner et slags "forhold" til dem, selvom vi ikke møtes like ofte. Guttene tror hvertfall at de er i ferd med å bli sammen med meg. Jeg vet dette og jeg vet hvordan det blir etterpå. Etter et par mndr, begynner de å ønske og spørre etter noe mer, og da stikker jeg.

Til deg som sier at Seb ikke har noe verdi for dem; du høres bare bitter ut. Det er faktisk ikke sant. Selvfølgelig klarer deg å komme over han etterhvert, men utfra egen erfaring så blir "ofrene" veldig såret og dette påvirker dem i deres senere møter med andre potensielle kjærester.

Jeg har opplevd dette en del ganger nå, men i de seneste tilfellene har jeg gitt klare advarsler og vært ærlig om hvordan jeg er. Når de likevel har blitt såret, så har vi klart å komme oss gjennom det og blitt venner etterpå.

Det jeg gjør nå, er at jeg dater 1 om gangen og er ærlig med vedkommende om hvordan dette blir. Nå har jeg datet den samme i 4 måneder, vi er ikke sammen og kommer heller ikke til å bli det. Men så lenge begge er klare på hva dette er, så er det ingen som er drittsekk i noe.

[Gjest Gjest]

men utfra egen erfaring så blir "ofrene" veldig såret og dette påvirker dem i deres senere møter med andre potensielle kjærester.

Det er nettopp derfor han ikke har noen verdi for dem. Han er og blir et snyltedyr som de godt hadde kunne greid seg uten.

[Jade]

Det er ingen som tvinger deg til å oppføre deg slik. Heller ingen "lidelse" eller "diagnose". Ta ansvar og gjør noe med det. Om du mener at du trenger profesjonell hjelp, så skaff deg det.

[Gjest Elisha]

Det høres ut som du kunne ha nytte av å gå til psykolog, for å bli mer bevisst på egne følelser og motiver for dine handlinger. Vanskelig å si hva som kan være årsak til handlingsmønsteret ditt, kun ut fra det du forteller. Kanskje har du intimitetsangst, kanskje har du opplevd et stort svik som du aldri kom over, kanskje har du en lav selvfølelse til tross for god selvtillit... Men det er viktig at du selv blir bevisst følelsene dine, for at du kan forandre på handlingsmønsteret. Det kan terapi hjelpe deg til. Og jeg synes ikke du skal kalle deg selv for drittsekk. Det blir på en måte å avskrive deg selv og gi null håp om forandring. Alle kan forandre seg.

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod