Hei dere kvinner som har svart i tråden "hva er din økonomiske situasjon?"

[Gjest Gjest]

Lurer på hva dere kvinner som har en årsinntekt på en halv million eller mer, hva dere jobber med? Og om lønna skyldes mye overtid? Og i så fall, hvordan dere får tiden til å strekke til i forhold til familie/barn?

[Nelly Pelly]

Hei

Tjener ca 500 000kr i året.

Er utdannet sivilingeniør og jobber privat. Dette inkluderer ca 10timer overtid i måneden.

[Gjest gynnt]

Jeg tjener cirka 750 000 i året. Er advokat. Deler av lønnen er bonus, eller rettere sagt prosentbasert på innfakturerte timer. Jobber kanskje 50 timer i uka i snitt.

[Gjest kona]

Lurer på hva dere kvinner som har en årsinntekt på en halv million eller mer, hva dere jobber med? Og om lønna skyldes mye overtid? Og i så fall, hvordan dere får tiden til å strekke til i forhold til familie/barn?

Det virker som om du tar som en selvfølge at kvinner ikke kan tjene så mye penger uten at det er en hake ved det, at det er mye ekstrajobbing som går utover kvinnens forpliktelser overfor familien. Mange kvinner har en bra utdannelse som gir dem jobber hvor de kan tjene en del, og de mødrene jeg kjenner med tilsvarende jobber har ikke så mye overtid.

Jeg tjener ikke fullt 500 000 men litt i underkant, jeg har jobbet i mange år og er administrasjonskonsulent. Jobber lite overtid og føler ikke at jobben går utover familien. Da barna var mindre så jobbet jeg redusert samt at jeg var hjemme til barna var to år. Etter hvert som de vokste til så tok jeg mer utfordrende jobber som var bedre betalt.

Kanskje du skulle stille det samme spørsmålet til mennene, burde være like relevant det?

[Gjest lintin]

Lurer på hva dere kvinner som har en årsinntekt på en halv million eller mer, hva dere jobber med? Og om lønna skyldes mye overtid? Og i så fall, hvordan dere får tiden til å strekke til i forhold til familie/barn?

Utdannet innen økonomi/it, jobber i telebransjen, jobber 08-16, bonus kommer i tillegg på lønna, er under 30 år.

[Gjest Gunn Hilda]

Sivilingeniør, 30 år, ferdig i 2004. Jobber innen olje og gass, tjener 540 000 + overtid. Jobber stort sett normale uker, men har 10-15 uker i året der jeg jobber langt mer.

Jeg har foreløpig ikke barn, så problem med overtid kontra familieliv er ikke stort.

[Gjest Gjest]

Det virker som om du tar som en selvfølge at kvinner ikke kan tjene så mye penger uten at det er en hake ved det, at det er mye ekstrajobbing som går utover kvinnens forpliktelser overfor familien. Mange kvinner har en bra utdannelse som gir dem jobber hvor de kan tjene en del, og de mødrene jeg kjenner med tilsvarende jobber har ikke så mye overtid.

Jeg tjener ikke fullt 500 000 men litt i underkant, jeg har jobbet i mange år og er administrasjonskonsulent. Jobber lite overtid og føler ikke at jobben går utover familien. Da barna var mindre så jobbet jeg redusert samt at jeg var hjemme til barna var to år. Etter hvert som de vokste til så tok jeg mer utfordrende jobber som var bedre betalt.

Kanskje du skulle stille det samme spørsmålet til mennene, burde være like relevant det?

Lurer bare på dette, siden jeg har inntrykk av at kvinner prioriterer familie og barn foran karriere og inntekt. Og mens kvinner reduserer sin stillingsandel og gjør mer av husarbeidet og barnestellet, så kompennserer mannen med å øke arbeidsmengde og inntekt...

Synes bare det er urettferdig, og alltid gledelig å se/høre om par hvor det er kvinnen som satser på karrieren og mannen som tar sin del av det daglige.

Jeg lurer på om dette er avhengigv av type utdannelse/yrke? Er f.eks kvinnelige sivilingeniører, advokater og leger mer tilbøyelige til å velge partnere som stiller opp mer hjemme?

TS

[Gjest Gjest]

Jobber innen salg av IT-løsninger. Er et par og tredve år og tjener ca 600.000,-. Det er grunnlønn og bonus kommer i tillegg.

Jobber vanlig 8-16 stort sett - men ved deadlines blir det litt overtid. Ikke noe som "hemmer" familielivet i det hele tatt. Jeg er heller ikke utdannet spesielt til denne bransjen. Livet er fullt av tilfeldigheter..

[Gjest Gjest]

Lønna ligger på ca 600 000 + bonus og evt overtidsbetalt. Jobber innen IT. Stort sett aldri overtid. Flexer 100% på dager uten forhåndsavtalte møter. Dvs jeg har faktisk en mye enkeler hverdag med små barn. Velger selv om jeg vil sitte på kontoret eller hjemme så trenger stort sett aldri å ta fri for å være hjemme med syke barn. Jeg kan være med på alt som skjer på skolen og barnehagen. Jeg fikk dekket mellomlegg mellom statens satser og min lønn av bedriften da jeg var i permisjon. Fikk også opptjent feriepenger gjennom hele permisjonen. På toppen av det hele gir jo den gode økonomien en del muligheter lavtlønna ikke nødvendigvis har råd til. Jeg har råd til å ta med barna på mange spennende reiser og opplevelser som gir dem mye bra lærdom som de bruker i hverdagen sin (f.eks språk, samfunnskunnskap, geografi). Har råd til å ta ut ekstra ferie når barna har skolefri (ulønnet selvf. men med god månedslønn ellers i året så er ikke det noe problem). Har råd til å ha vaskehjelp slik at vi heller kan bruke den tiden sammen med barna. (og barna slipper min surmuling på vaskedager.. jeg haaaater å vaske huset)

Familien min er ihvertfall veldig fornøyd og tviler på om barna føler seg forsømt. Mannen min har lønn i samme kategori og jobber omtrent like mye/lite som meg. Han leverer på morgenen i 9 tiden, jeg henter stort sett 1430. Guttungen som går på skolen er heller furten fordi han får "så lite tid for seg selv" hjemme før jeg kommer hjem.

Jeg får vel på pukkelen nå, men jeg er så lei av å få spørsmål om hvordan både mannen min og jeg kan ha samvittighet til å jobbe 100% i barnas oppvekst (ikke minst 1 gang pr måned av svigermor som føler at vi kritiserer hennes barneoppdragelse bare fordi vi ikke velger å gjøre som henne.. være hjemmeværende....) Selv om jeg hadde jobbet f.eks halv stilling ville jeg likevel hatt barna i barnehagen. Det er helt utrolig hvor stimulerende det har vært både for språk og sosial opptreden. Jeg ville aldri kastet barna mine ut i en tøff skolehverdag uten å ha gitt de erfaringen av å være en del av en stor sosial gruppe med all den kommunikasjon og interaksjon som hører til.

[Titti72]

Jeg tjener over disse 500. Jeg driver en privat bedrift, som har utenlandske eiere. Har samboer, datter og hund + en alkoholisert mor som jeg har tatt meg av. I tillegg til dette har jeg jobbet mye overtid, vært FAU totalt 2 år og klassekontakt 2 andre år. Stått for 2 skoleball, og 2 17. maifeiringer. Jeg mener at siden jeg er så aktiv som jeg er, så tåler jeg presset bedre. Jeg har jobbet til 3 om natten, sendt poden avsted på skolen om morgenen og vært på jobb til 8. At jeg tjener/jobber mye har ikke gått utover min datters oppvekst. Jeg har veldig god kontakt med venninnene hennes, og deres foreldre, har fulgt opp fotballtreninger og kamper inntil 3 ganger pr. uke, og har hatt det meste av ansvaret, nesten som en alenemor, selv om jeg har samboer.

Så alt er mulig. Jeg personlig er lei av alle sytekoppene som knapt klarer å komme seg hjem etter jobben.

Og jeg sikter ikke til elle MS syke, kreftpasienter og de med utmattelsessyndrom og sterke psykiske skavanker! Så slipper vi kanskje å høre den samme gamle regla en gang til...

[Mariehønen]

Jeg tjener 500.000 i måneden og jobber 37,5 time i uka. Har flextid, så hvis jeg jobber 2 timer mere en dag jobber jeg 2 timer mindre en annen dag (eller sparer opp til hele dager). Har 5 1/2 års utdannelse og var ferdig i 2005.

[Gjest Gjest]

Jeg tjener noe over 500 000 i året, er lege, går ikke vakter, 40 timers arbeidsuke + endel forberedelser og oppdatering på kveldstid. 3 barn i barnehage fra 07.30 til 16.30. Mann som jobber mye mer enn meg, men som sover desto mindre. Vi har ikke noe liv utenom jobb og barn/familie, men har det bra og er godt fornøyde. Det er alltid rotete og skittent hjemme, men jeg overser det, og overhører svigermors anklager. Barna har det fint i barnehagen. Tror nok det blir mer krevende når de blir eldre og begynner på div. aktiviteter, men jeg er enig med en av de over som skriver at et høyt aktivitetsnivå gjør at man klarer presset bedre.

Det hender at jeg savner fred og ro, en stund for meg selv, tid til ettertanke..... men stort sett synes jeg at dagene er givende og meningsfulle:)

[Gjest Gjest]

Jeg tjener over disse 500. Jeg driver en privat bedrift, som har utenlandske eiere. Har samboer, datter og hund + en alkoholisert mor som jeg har tatt meg av. I tillegg til dette har jeg jobbet mye overtid, vært FAU totalt 2 år og klassekontakt 2 andre år. Stått for 2 skoleball, og 2 17. maifeiringer. Jeg mener at siden jeg er så aktiv som jeg er, så tåler jeg presset bedre. Jeg har jobbet til 3 om natten, sendt poden avsted på skolen om morgenen og vært på jobb til 8. At jeg tjener/jobber mye har ikke gått utover min datters oppvekst. Jeg har veldig god kontakt med venninnene hennes, og deres foreldre, har fulgt opp fotballtreninger og kamper inntil 3 ganger pr. uke, og har hatt det meste av ansvaret, nesten som en alenemor, selv om jeg har samboer.

Så alt er mulig. Jeg personlig er lei av alle sytekoppene som knapt klarer å komme seg hjem etter jobben.

Og jeg sikter ikke til elle MS syke, kreftpasienter og de med utmattelsessyndrom og sterke psykiske skavanker! Så slipper vi kanskje å høre den samme gamle regla en gang til...

En "liten" digresjon:

Jeg må si at jeg virkelig beundrer slike superkvinner som du tydeligvis er. Jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde tid og ork til å rekke alt. Jeg blir fysisk syk hvis jeg stresser for mye, så det er ikke alle som takler å ha et like høyt aktivitetsnivå. Jeg sliter med at jeg føler meg utilstrekkelig fordi kroppen min ikke takler 60 timers arbeidsuker. Likevel blir dette egentlig feil. Man er ikke nødvendigvis noen sytekopp fordi man ikke orker dette. Hvorfor skal egentlig "superkvinnen" som greier alt selv være forbildet?

Jeg har en kvinnelig kollega som er småbarnsmor. Jeg ser litt på henne som en slik superkvinne. Hun er alltid oppdatert og pinlig nøyaktig når det gjelder det meste. Hun har en spesiell kvalitet som jeg virkelig beundrer og det er at hun greier ALLTID å dra fra jobb kl 15. Hun kommer tidlig og drar tidlig. Og hun har au pair som letter litt av jobben i hjemmet. Hun har derfor god tid til barn og familie. Jeg tror heller at det er en slik superkvinne jeg vil bli. Ikke en som sitter sene kvelder på kontoret, men en som greier å delegere og balansere jobb og familieliv.

Jeg vil faktisk ikke jobbe meg i hjel jeg. Penger er ikke alt. Når det er sagt så føler jeg at jeg har et greit utgangspunkt allerede. Jeg er i midten av 20 årene, siviløkonom og tjener nå i underkant av 500.000 uten å jobbe meg i hjel. Har ingen egne barn ennå, men ser for meg redusert stilling når den tid kommer siden jeg har litt reisevei til jobb. Heldigvis vil jeg da tjene det jeg mener er såpass godt at vi likevel vil greie oss fint. Jeg mener ikke det er å ofre seg, men at man er heldig hvis man har mulighet (økonomisk gjerne) til å gjøre der.

[Gjest Gjest]

En "liten" digresjon:

Jeg må si at jeg virkelig beundrer slike superkvinner som du tydeligvis er. Jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde tid og ork til å rekke alt. Jeg blir fysisk syk hvis jeg stresser for mye, så det er ikke alle som takler å ha et like høyt aktivitetsnivå. Jeg sliter med at jeg føler meg utilstrekkelig fordi kroppen min ikke takler 60 timers arbeidsuker. Likevel blir dette egentlig feil. Man er ikke nødvendigvis noen sytekopp fordi man ikke orker dette. Hvorfor skal egentlig "superkvinnen" som greier alt selv være forbildet?

Jeg har en kvinnelig kollega som er småbarnsmor. Jeg ser litt på henne som en slik superkvinne. Hun er alltid oppdatert og pinlig nøyaktig når det gjelder det meste. Hun har en spesiell kvalitet som jeg virkelig beundrer og det er at hun greier ALLTID å dra fra jobb kl 15. Hun kommer tidlig og drar tidlig. Og hun har au pair som letter litt av jobben i hjemmet. Hun har derfor god tid til barn og familie. Jeg tror heller at det er en slik superkvinne jeg vil bli. Ikke en som sitter sene kvelder på kontoret, men en som greier å delegere og balansere jobb og familieliv.

Jeg vil faktisk ikke jobbe meg i hjel jeg. Penger er ikke alt. Når det er sagt så føler jeg at jeg har et greit utgangspunkt allerede. Jeg er i midten av 20 årene, siviløkonom og tjener nå i underkant av 500.000 uten å jobbe meg i hjel. Har ingen egne barn ennå, men ser for meg redusert stilling når den tid kommer siden jeg har litt reisevei til jobb. Heldigvis vil jeg da tjene det jeg mener er såpass godt at vi likevel vil greie oss fint. Jeg mener ikke det er å ofre seg, men at man er heldig hvis man har mulighet (økonomisk gjerne) til å gjøre der.

Enig i at det ikke er å ofre seg hvis også mannen din jobber redusert. Hvis det kun er du som går ned i stilling, synes jeg det er å ofre seg.

[Varsia]

Enig i at det ikke er å ofre seg hvis også mannen din jobber redusert. Hvis det kun er du som går ned i stilling, synes jeg det er å ofre seg.

Selv om man faktisk har LYST til det?

[Vitamina]

Jeg tjener 500.000 i måneden og jobber 37,5 time i uka. Har flextid, så hvis jeg jobber 2 timer mere en dag jobber jeg 2 timer mindre en annen dag (eller sparer opp til hele dager). Har 5 1/2 års utdannelse og var ferdig i 2005.

I måneden? Hva jobber du med om jeg tør spørre?

[Mariehønen]

I måneden? Hva jobber du med om jeg tør spørre?

Luksusprostituert :gjeiper:

Nei, jeg mente 500 000 i året

[Gjest Kinna]

Jeg blir helt anpusten av såkalte "superkvinner" - klarer rett og slett ikke forholde meg til folk som jobber "døgnet rundt" i tillegg til at de har alt på "G" hjemme, følger opp barna, innehar ørten verv, syr og strikker, lager all mat fra bunnen av, pusser opp huset på egenhånd, osv, osv ..

Vi har en tilmålt tid på denne jord og den tiden har ikke jeg tenkt å jobbe mer enn absolutt nødvendig. Jeg vil bruke tiden min på det jeg synes er viktig i livet mitt og det som virkelig gir meg noe tilbake, jeg snakker da om familien min, hunden min, hjemmet mitt, hagen, treningen ...

Jeg jobber som sekretær og tjener 450.000 kroner + bonus - må jeg jobbe overtid så tar jeg det via hjemmekontor og da tar jeg dette ut i avspassering - for fritid er det absolutt viktigste for meg.

Må til slutt legge til at jeg absolutt ikke ofrer meg fordi om jeg prioriterer hjemmelivet fremfor jobben .. det er helt og totalt selvvalgt.

[Gjest Gjest]

Selv om man faktisk har LYST til det?

ja

[Gjest Gjest]

Jeg blir helt anpusten av såkalte "superkvinner" - klarer rett og slett ikke forholde meg til folk som jobber "døgnet rundt" i tillegg til at de har alt på "G" hjemme, følger opp barna, innehar ørten verv, syr og strikker, lager all mat fra bunnen av, pusser opp huset på egenhånd, osv, osv ..

Vi har en tilmålt tid på denne jord og den tiden har ikke jeg tenkt å jobbe mer enn absolutt nødvendig. Jeg vil bruke tiden min på det jeg synes er viktig i livet mitt og det som virkelig gir meg noe tilbake, jeg snakker da om familien min, hunden min, hjemmet mitt, hagen, treningen ...

Jeg jobber som sekretær og tjener 450.000 kroner + bonus - må jeg jobbe overtid så tar jeg det via hjemmekontor og da tar jeg dette ut i avspassering - for fritid er det absolutt viktigste for meg.

Må til slutt legge til at jeg absolutt ikke ofrer meg fordi om jeg prioriterer hjemmelivet fremfor jobben .. det er helt og totalt selvvalgt.

Du tjener jo bra:) fulltidsjobb?