Fresifjas

[Fresi]

Jeg elsket Historien om... bøkene. Jeg husker at jeg leste denne, om Mozart, men best husker jeg histroiene om Elizabeth I (må ha lest den minst ti ganger, det lille barnet Elizabeth og mammaen som ble halshugget og oppholdet i Tower ), Helen Keller og Madame Curie (den sistnevnte har noen beskrivelser av hvordan det var å være barn i russisk-okkupert Polen, hvor hemmelig politi når som helst stormer inn i klasserommene for å avsløre om noen snakker det forbudte morsmålet polsk som gjorde voldsomt inntrykk som sitter den dag i dag. At de ble tvunget til å snakke et annet språk på skolen, liksom! At det var forbudt å snakke morsmålet og at barn kunne bli straffet, liksom! Terrorvelde! )

Apropos det Elastica nevnte om eldstemann og Tom Sawyer: det er en del ting man som barn får mareritt om, og både Elizabeths og Marie Curies barndom gjorde meg i alle fall temmelig urolig.

[Honesty]

Å, Historien om-bøkene var fantastiske! Jeg husker i farta Madam Curie, Helen Keller og Alfred Nobel.

[Fresi]

Å, Historien om-bøkene var fantastiske! Jeg husker i farta Madam Curie, Helen Keller og Alfred Nobel.

De var fantastiske! Sikkert ikke stor litteratur, men utrolig spennede og informative på ikke-kjedelig måte. Nobel må jeg ha gått glipp av, jeg husker som sagt best de jeg nevnte. Pluss Mozart, stakkars.

Det jeg aldri hadde, men som en del venninner hadde, var Barnas Bibel eller noe lignende (Noen kan sikkert hjelpe meg her). Jeg var litt sær og leste den hos dem selv om jeg var på besøk (morsommere enn Barbie uansett) og ble helt fanget. Det var jo skumle, spennende historier! Jeg tror ikke vi hadde noen bibler i det hele tatt, bortsett fra sånne eldgamle med gotisk skrift, men jeg husker veldig godt at det gikk en TV-serie basert på bibelen rett etter at jeg hadde lest den barneutgaven, og moren min satt og skalv av skrekk og gråt og holdt på da de kom til Job. Jeg husker nemlig veldig godt at jeg kunne berolige henne med at han slapp å ofre sønnen sin i siste liten og at det ville gå bra (det var Job, var det ikke?). Fæl historie. Den var faktisk pensum da jeg tok litt.vit og jeg måtte gå på biblioteket for å låne det gamle testamentet.

[Fresi]

Her er en omtale av Anne fra Bjørkely. Hun hadde jo også en gigantisk hårfargekrise! Det hadde jeg helt glemt.

Pussig hvordan outsidereskråstrekheltinner ofte hadde rødt hår, forresten. I dag ettertraktet, den gang sett på som noe litt uskjønt?

Anne ga meg alltid lyst til å se den øya, men jeg tipper den er litt forandret nå.

Endret 7. mars 2009 av Fresi

[Gjest Ludovie]

Åh Fresi, jeg hadde akkurat samme forhold til bøker som deg i barndommen. Jeg slukte bøker - det gikk ofte med en bok hver dag, og ukens høydepunkt var da moren, søsteren min og jeg dro på biblioteket, noe vi stort sett gjorde hver torsdag. Jeg leste også ut alle de mest interessante biblioteksbøkene slik at jeg ble nødt til å lese mange bøker flere ganger.

Jeg leste virkelig all slags litteratur: fra masseproduserte amerikanske bøker som Gulltopp, Bobsey-barna, Nancy Drew og Hardy-guttene, til barnelitteraturens virkelig store klassikere som Astrid Lindgren og CS Lewis' bøker (jeg har lest samtlige bøker av disse to), til svensk sosialrealistisk ungdomslitteratur som Ung i dag-serien, og Historien om... -bøkene. Jeg tror jeg har lest alle Historien om... -bøkene. Mozart og Albert Schweitzer var favorittene såvidt jeg husker. Dessuten har jeg lest alle barnebøkene som sto hos besteforeldrene mine og som en gang har tilhørt faren min og hans tre søsken. Jeg er dermed også veldig godt kjent med 50-tallets barnelitteratur som Puk, Biggley, og andre pike- og guttebøker.

[Nilma]

Jeg slutter meg til barnebokslukerne.

Jeg leste alt jeg kom over, og fikk i ganske ung alder, da jeg hadde lest mesteparten av barnebøkene, beskjed av bibliotekaren det lokale biblioteket at jeg bare skulle gå over i voksenavdelingen og forsyne meg - ikke noe sensur der i gården! Biblioteket kom i tillegg til bokklubbene; det startet med Disneyklubben, og gikk videre til Barnas Bokklubb og Juniorklubben (?). Jeg var til og med medlem i Pennyklubben en periode, selv om jeg aldri har hatt et fnugg av interesse for hester. Bare det var bøker var jeg såre fornøyd.

[Fresi]

Jeg var, som man sikkert kan gjette, også altslukende som barn og tenåring, og dette gjaldt også Romantikk og Det Sanne (noen som husker?). Det fikk jeg imidlertid ikke lov til å lese, men det hindret meg ikke i å dra hjem bærepose på bærepose fulle av gamle blader venninnen min hadde arvet fra de to eldre søstrene sine. De ble godt gjemt, og behørlig lest.

Jeg husker! Jeg husker svært godt at min gigantiske bæreposer med Roamntikk og Det Sanne plutselig var borte og en mamma som var ganske sint. Jeg var dessverre for liten og for lite dreven til å gjemme den, dessuten hadde jeg jo fått den av bestefar. :fnise: Søttitallets Romantikk var ganske vovet, altså. Jeg husker invitasjoner til trekantsex og et vanvittig drama i flere deler om en jente som ble voldtatt (grafiske detaljer) og som til slutt ble kjæreste med overgriperen (rikmannssønn i huset hun var hushjelp i eller noe sånt). Så hadde de ganske så dampende elskov og giftet seg.

Åh Fresi, jeg hadde akkurat samme forhold til bøker som deg i barndommen. Jeg slukte bøker - det gikk ofte med en bok hver dag, og ukens høydepunkt var da moren, søsteren min og jeg dro på biblioteket, noe vi stort sett gjorde hver torsdag. Jeg leste også ut alle de mest interessante biblioteksbøkene slik at jeg ble nødt til å lese mange bøker flere ganger.

Jeg leste virkelig all slags litteratur: fra masseproduserte amerikanske bøker som Gulltopp, Bobsey-barna, Nancy Drew og Hardy-guttene, til barnelitteraturens virkelig store klassikere som Astrid Lindgren og CS Lewis' bøker (jeg har lest samtlige bøker av disse to), til svensk sosialrealistisk ungdomslitteratur som Ung i dag-serien, og Historien om... -bøkene. Jeg tror jeg har lest alle Historien om... -bøkene. Mozart og Albert Schweitzer var favorittene såvidt jeg husker. Dessuten har jeg lest alle barnebøkene som sto hos besteforeldrene mine og som en gang har tilhørt faren min og hans tre søsken. Jeg er dermed også veldig godt kjent med 50-tallets barnelitteratur som Puk, Biggley, og andre pike- og guttebøker.

Vi hadde også fast biblioteksdag. CS Lewis fant jeg aldri, men Astrid Lindgren ble lest i filler sammen med den litt kjedeligere Vestly. Vestly introduserte jo for øvrig begrepet "doktor" som ikke betydde lege for meg.

Og Albert Scweitzer husker jeg! Jeg fikk rent skyldfølelse av å lese om en mann som var så fantastisk. Den nettsiden jeg nevnte minnet meg om masse jeg hadde glemt, for eksempel Milly-Molly-Mandy, Småfrøkner (visstnok i forkortet og barbarisk utgave, men hva visste vel jeg), Fem-bøkene (mye mysterier) og detektiven Blomquist (?) (veldig mye mysterier og rosekriger, veldig spennende). Blant annet.

Og Fresi Fantastika da.

[Fresi]

Jeg slutter meg til barnebokslukerne.

Jeg leste alt jeg kom over, og fikk i ganske ung alder, da jeg hadde lest mesteparten av barnebøkene, beskjed av bibliotekaren det lokale biblioteket at jeg bare skulle gå over i voksenavdelingen og forsyne meg - ikke noe sensur der i gården! Biblioteket kom i tillegg til bokklubbene; det startet med Disneyklubben, og gikk videre til Barnas Bokklubb og Juniorklubben (?). Jeg var til og med medlem i Pennyklubben en periode, selv om jeg aldri har hatt et fnugg av interesse for hester. Bare det var bøker var jeg såre fornøyd.

Hos oss var de konservative, så jeg fikk bare være medlem av Bokklubbens Barn.

Og for en heldiggris du var! Jeg husker ennå den lykkens dag da jeg fikk lov til å låne voksenbøker. De var nemlig sjempestrenge med aldersgrensene (men hos mormor var de litt slækkere, så jeg fikk jo tusket til meg noe underveis. )

Foreldrene mine var så kjipe at de nektet meg å lese Anne Franks dagbok, selv om den sto i hylla hjemme. De diskuterte saken i det vide og det brede med min tante og onkel og kom til at jeg og min jevngamle fetter var aaaalt for små til å lese den.

Vel. Snakk om reklame. Den ble smuglest sporenstreks.

[Gjest Krynkel]

Åh, barndomsminner! Så mye som dukker opp nå. Jeg tror vel jeg trygt kan si at jeg var den i klassen (eller på skolen?) som leste mest.

Hva var vel en dag uten bøker!

[Gjest Krynkel]

Hos oss var de konservative, så jeg fikk bare være medlem av Bokklubbens Barn.

Og for en heldiggris du var! Jeg husker ennå den lykkens dag da jeg fikk lov til å låne voksenbøker. De var nemlig sjempestrenge med aldersgrensene (men hos mormor var de litt slækkere, så jeg fikk jo tusket til meg noe underveis. )

Foreldrene mine var så kjipe at de nektet meg å lese Anne Franks dagbok, selv om den sto i hylla hjemme. De diskuterte saken i det vide og det brede med min tante og onkel og kom til at jeg og min jevngamle fetter var aaaalt for små til å lese den.

Vel. Snakk om reklame. Den ble smuglest sporenstreks.

Hvor gammel var du da? Den leste jeg gang på gang. Het dagboken Kitty?

[Ciara]

Jeg tror ikke vi hadde noen bibler i det hele tatt, bortsett fra sånne eldgamle med gotisk skrift, men jeg husker veldig godt at det gikk en TV-serie basert på bibelen rett etter at jeg hadde lest den barneutgaven, og moren min satt og skalv av skrekk og gråt og holdt på da de kom til Job. Jeg husker nemlig veldig godt at jeg kunne berolige henne med at han slapp å ofre sønnen sin i siste liten og at det ville gå bra (det var Job, var det ikke?). Fæl historie. Den var faktisk pensum da jeg tok litt.vit og jeg måtte gå på biblioteket for å låne det gamle testamentet.

Jobs bok var en del av pensum da jeg tok litteraturvitenskap også, den er nok pensum fortsatt.

Jeg leser mye nå, men jeg tror aldri jeg har lest så mye som da jeg var barn. I likhet med dere gikk jeg til det lokale biblioteket hver uke og lånte en stabel, og byttet den ut uken etter. I tillegg meldte foreldrene mine meg inn i bokklubb (fornøyd med å ha et bokelskende barn). Bøkene jeg husker best fra barndommen er eventyr, alle Maria Gripe-bøkene (Skyggen over stenbenken-serien, Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia - en selsom historie, for å nevne noen få), Astrid Lindgren, Jostein Gaarder (Kabalmysteriet er en av mine store favoritter fortsatt og jeg tenker i blant på bollebrusen! ), Unni Lindell (Hemmeligheten i sirkuset) og mange flere.

Fra jeg var 11 sluttet jeg i stor grad å lese barnebøker og kastet meg over kiosklitteratur og Starlet i stedet Moren til en jente i klassen hadde Sagaen om Isfolket, og bøkene gikk på rundgang blant jentene i klassen. Vi leste i rekordfart og diskuterte dem i friminuttene, ikke så rent lite sjokkert over sex-scenene. Det er i grunnen et under at jeg bevarte en realistisk holdning til menn og kjærlighet, tatt i betraktning alle seriene jeg slukte

[Fresi]

Hvor gammel var du da? Den leste jeg gang på gang. Het dagboken Kitty?

Dagboken het det, ja. Jeg tror jeg hadde glemt det. Jeg tror jeg var åtte-ni da den ble satt på forbudtlisten. Jeg husker i farten ikke hvorfor, det var vel for å skpne meg for grusomme skjebner.

Nuvel. Etter den lest jeg liksågodt alle de norske memoarene fra krigen, da hadde vel foreldrene mine gitt opp og lot meg lese om de verste torturscener og konsentrasjonsleire.

Anne Frank har jo kommet ut i ny og usensurert utgave. Jeg har ikke lest den, men det ante meg allerede dengang at det var noe mer mellom henne og Peter.

[

Fra jeg var 11 sluttet jeg i stor grad å lese barnebøker og kastet meg over kiosklitteratur og Starlet i stedet Moren til en jente i klassen hadde Sagaen om Isfolket, og bøkene gikk på rundgang blant jentene i klassen. Vi leste i rekordfart og diskuterte dem i friminuttene, ikke så rent lite sjokkert over sex-scenene. Det er i grunnen et under at jeg bevarte en realistisk holdning til menn og kjærlighet, tatt i betraktning alle seriene jeg slukte

Isfolket har jeg aldri lest, men jeg er godt bevandret i Starlet. Etterhvert kjøpte jeg Romantikk helt selv også. Hvor skadet jeg har blitt kan diskuteres.

[Fresi]

Ciara: Siden det er lørdag og alt: Sexscenene i Isfolket er ikke for barn, er de vel? Jeg har hørt at de er temmelig eksplisitte.

[Fresi]

Hjemmelørdag 1: Via Facebook *poff* Vel, der falt et par biter på plass.

Hjemmelørdag 2: Jeg har blitt moderert igjen. Hvert eneste innlegg jeg skriver blir visst moderert. Jaja.

Endret 7. mars 2009 av Fresi

[Honesty]

Que? :klø:

[Fresi]

Que? :klø:

Hehe. Trenger kanskje ikke å henge ut folk på svakt grunnlag heller (hvis det er FB du sikter til). Jeg ble moderert (en setning) i en keisersnitt-tråd (del 52 i en uendelig historie, hvilket jeg påpekte, hvilket ble slettet.

[Honesty]

Nei, jeg tenkte bare på modereringen, og tenkte på dokurver. Mon tro hva som satte meg på den tanken?

Ang. FB: Jeg har to ganger på to dager avslått venneforespørsler fra en person jeg ikke gidder å ha på lista. Kanskje slemt, siden h*n har ikke "alle koppene i skapet", som man sier på tysk.

Endret 7. mars 2009 av Honesty

[Gjest Ambra]

Historien om Mozart og Historien om Helen Keller

Og disse som jeg fant hos mine besteforeldre. Helt utrolig

I tillegg Puk-bøkene og serien om Ina. Og alt det andre dere har nevnt.

Men moderert, Fresi?

[Fresi]

Nei, jeg tenkte bare på modereringen, og tenkte på dokurver. Mon tro hva som satte meg på den tanken?

Er det dokurver her fortsatt?

[Fresi]

Historien om Mozart og Historien om Helen Keller

Og disse som jeg fant hos mine besteforeldre. Helt utrolig

I tillegg Puk-bøkene og serien om Ina. Og alt det andre dere har nevnt.

Men moderert, Fresi?

Hei!

Moderert i seriøst ment svar, men greit nok. Det er nok forbudt å insinuere at man vet hvem som skriver som gjest.

Jeg tror ikke jeg kjenner til bøkene du linker til, men jeg fikk veldig lyst til å lese dem!