Fresifjas

[Fresi]

*vært i Mumbay*

Ah, mener du Mumbai?

*ond*

Misunnelig, misunnelig, misunnelig

Les Slumdog Millionaire, fabelaktig bok! Men ha i hu at det er en helt annen greie enn filmen... Nesten som to ulike historier, faktisk.

Jeg har googlet og fant det ut. Som film betraktet synes jeg uansett at den fungerte fint (har altså ikke lest boken). Men altså, jeg er altfor skjør. Jeg tåler nesten ingenting på film og verre og verre blir det.

Om ti år tåler jeg sikkert bare Astrid Lindgren.

[Donpedro]

Ah, mener du Mumbai?

Faen.

Likte andre byer mer, men rakk ikke se så mye akkurat der, så hva vet vel jeg.

[Fresi]

Dialog II:

Fresis mamma: blablablablanaboentilsvigerinnentilAnneblblabladøtreblabla

Fresi: Hm.. (surfer på KG)

Fresi mamma: blablabladøtre litt eldre enn deg blablabla og har derfor målt benmassen. Det burde du også gjøre

Fresi: Hmm?

Fresis mamma: Mormor brakk ryggen

Pause

Men det var kanskje fordi hun fikk noe annet da, det-du-vet *konspiratorisk blikk*

Fresi: Ja

Fresi: Du mener kreft?

Fresis mamma: Huffda. Du burde måle benmassen din. Jeg gjorde det for ti år siden og nå har jeg helt glemt det, jeg skal gjøre det igjen, det er ting å gjøre, har du målt kolestrolet ditt?

Fresi: Tror jeg må på toalettet, jeg.

[Fresi]

Faen.

Likte andre byer mer, men rakk ikke se så mye akkurat der, så hva vet vel jeg.

Måtte bare.

Jeg har kost meg med dine Indiabeskrivelser før og tar mer enn gjerne en reprise, det vær seg skriftlig eller muntlig.

[Donpedro]

Å du vet, jeg blir eldre og eldre og hukommelsen svikter. Men er det nok her i livet jeg ikke angrer på, så er det den turen. Det var liksom meg midt i livet.

[Fresi]

Å du vet, jeg blir eldre og eldre og hukommelsen svikter. Men er det nok her i livet jeg ikke angrer på, så er det den turen. Det var liksom meg midt i livet.

Jeg tror deg. Jeg har noen permisjoner på gang de kommende årene (nær og fjern fremtid), jeg har lyst å være i langtvekkistan da. Noe skal jeg vel ha igjen for å få barn og leke husmor i begynnelsen av tyveårene?

Hæ?

Hæ?

[Donpedro]

Absolutt. Men India er (etter mitt syn) et sted man fint kan dra med en tenåring, for som kvinne er det ikke ofte mye som skjer på kvelden uansett. Vi var på hotellet (evt på restaurant og taxi rett hjem) fra ca kl 20.00. Da var det bare menn ute, og det føltes ekkelt.

[Fresi]

Absolutt. Men India er (etter mitt syn) et sted man fint kan dra med en tenåring, for som kvinne er det ikke ofte mye som skjer på kvelden uansett. Vi var på hotellet (evt på restaurant og taxi rett hjem) fra ca kl 20.00. Da var det bare menn ute, og det føltes ekkelt.

Det ligger uansett litt fram i tid. Tenåringer er med i planen, hvis ikke minst en av dem har blitt for store.

Jeg mente mer at det snart er min tur. Med eller uten Tenåringer, Tenåringer er bare en fryd å ha med seg uansett. Småbarn også, vil jeg tro, men det har jeg jo ikke.

Helst vil jeg til India, Nepal, Sørøst-Asia, Buenos Aires og Sør-Afrika. Nuh. Eller, akkurat nuh vil jeg tilbake til skjærgården, deretter kan jeg godt rømme landet.

[Gjest Alhelí]

Fresis mamma: Du må måle trykket i øynene dine, jeg må kanskje operere.

Fresi: Huff da!

Fresis mamma: Ja, jeg savner den forrige øyenlegen, han ga meg bare de dråpene, men de etser visst bort øyenlokkene

Fresi: Neimen, uffda!

Fresis mama: Ja, det er ikke noe særlig, jeg ønsker at jeg får tilbake den andre øyenlegen. Jeg vil ikke ta laser.

Fresi: ???? Men.... du kan jo ikke etse bort øyenlokkene?

Fresis mamma: Nei, derfor vil jeg ha tilbake den andre øyenlegen.

Pause

Fresis mamma: Du må sjekke øynene dine for stær!

Fresi: Jeg har ikke noe problemer med øynene mine

Fresis mamma: Men det har jo jeg!

Pause, fade out.

Men det æ'kke tull, vettu. Min mormor hadde stær så det holdt, og det er rimelig arvelig, visstnok. Min mor driver og måler trykket på øynene, jeg har også gjort det en del ganger. Men litt veldig lenge siden nå...

[Donpedro]

Ikke vet jeg hva øyelegen driver med, men jeg har nå fått beskjed om å komme hvert 5. år pga bestemors stær i varierende farger...

[Fresi]

Men det æ'kke tull, vettu. Min mormor hadde stær så det holdt, og det er rimelig arvelig, visstnok. Min mor driver og måler trykket på øynene, jeg har også gjort det en del ganger. Men litt veldig lenge siden nå...

Ikke vet jeg hva øyelegen driver med, men jeg har nå fått beskjed om å komme hvert 5. år pga bestemors stær i varierende farger...

Æsj.

Får vel gi mamma rett da. *mumlemumle*

[Gjest nextlife]

Hurra for fine dager og SlaveForeldre

[Aricia]

Hallo hallo Fresifantastika!

Du kan trøste deg med at ferien din har vært mer spennende og begivenhetsrik enn min. Og dertil atskillig lengre.

Vel.

Dessuten istemmer jeg det der med arvelig stær. Jeg må også sjekke trykket - man skal gjøre det fra sånn omtrent vår alder, etter det jeg har fått beskjed om (hvis vi er sånn omtrent like gamle, da).

Moren din vil bare minne deg om at du begynner å bli gammel, ser du, og dermed potensielt benskjør og blind.

Endret 24. juli 2009 av Aricia

[Gjest nextlife]

Jeg er en racer på å ignorere slike burde-ha-gjort-greier. Det er fugler i alle varianter og farger i familien, men jeg ser som en hauk, og satser på å fortsette med det.

For en veldig lang stund siden fikke jeg et sånt brev fra kreftregistret om celleprøve, men jeg glemte det, og har nå fått purrebrev. Hvis jeg ignorerer det også, tror dere det vil stå en torpedo på døren om litt, og true meg med knuste kneskåler om jeg ikke kommer meg avgårde? :klø:

[Fresi]

Advarsel: Narsissistisk mesking. Skrives for egen del, alle andre bør hoppe over før de spyr.

Jeg fikk jo denne filmen av foreldrene mine. Vi så den sammen hos meg mens Tenåringen var på jobb (og så så vi den en gang til etter at hun kom hjem. )

Bakgrunnsinfo: Min far filmet ofte da jeg var liten, sånn gammeldags kamera uten lyd og håndholdt lys som måtte vises frem på stort lerret og dertil egnet fremviser. Jeg tror hver film var på tre minutter. Da vi ble eldre spleiset han dem slik at de ble litt lengre. Og etter at vi ble større ble det en greie i familien at vi særlig i julen ble enige om at vi skulle se de gamle filmene, og så ble det seremoni med å rigge opp det store lerretet og plassere fremviseren akkurat riktige og behandle den akkurat riktig. Og så ble vi barna riktig så stolte og smurt over å se oss selv som bittesmå med tilhørende rosende kommentarer og minner fra foreldrene. Stakkars kjærester som ble utsatt for dette.

Nå har jeg ikke sett dem på mange år siden utsyret har vært defekt, men foreldrene mine har funnet en fyr som kan overføre dem til DVD og jeg fikk den første filmen forrige uke. Det er visstnok seks DVD-er til, til og med konfirmasjonen min.

Det var stas, altså, særlig å se den sammen med mamma og pappa. Opptakene starter da jeg er 1 1/2 og varer til jeg er 2 1/2. Det er opptak fra hagen, fra 17.mai, fra jul, fra stranda, fra søndagsturer (mange! :overrasket), fra lekeplasser og dyreparker, fra jeg fikk min første trehjulssykkel, fra familiebesøk, fra renslighetstreningen min. Pappa filmer.

Jeg er gjennomført fargekoordinert. Jeg er halvannet i nydelige kjoler min mormor har sydd, komplett med små, forseggjorte kåper og matchende hatter, alt sydd av mormor. Jeg har tøffe bukser med alltid fargematchende 70-talls-T-skjorter, og jeg har alltid, alltid matchende sløyfebånd i museflettene, uansett. Brune, hvite, grønne, rosa, mørkeblå, røde, okergule. Hvilken kapasitet! Jeg har langt og tykt hår nedover ryggen med masse krøller allerde da jeg er ettogethalvt ( hvor ble de av? ) Når jeg blir toogethalvt har jeg hår til midten av ryggen (og da jeg ble fire skamklipte de meg, men det er en annen historie). Og foreldrene mine under visningen: Har dere sett søtere unge? Du var så tidlig ute! Se, der klatrer du! Å, da kunne du allerede alfabetet! Har dere sett finere hår? Osv osv ad infinitum.

Moren min er cool chic i psykedeliske mønstre som knapt dekker rumpa, kortklipt høyt hår og okergule knestrømper. Pappa har cordfløyelsjakke, kul trøye, bart, skjegg og kraftige, sorte briller. De er tynne og unge, kanskje 26-27. De smiler masse.

(mamma røyker også, men holdt på å svime av da hun så det. )

Resten er jo for det meste døde, minus min jevnaldrende fetter (så søt og blid med en sky av svarte krøller, i dag glattbarbert skalle, tusen tattoos, 185 høy. ) og en noe eldre kusine (klin lik). Bestemor og bestefar, mormor og morfar, en eldre familievenninne, filletante og -onkel. Men jeg husker dem jo. Jeg husker dem akkurat som de er på filmen og de følgende filmene og på alle bildene mine foreldre har tatt og samvittighetsfullt satt inn i album. Jeg tror jeg har åtte fulle album fra min barndom og ungdom. Mamma har skrevet en kort tekst til alle.

Stakkars ungen min, alle muligheter, mer penger, få bilder, ingen film. Ingen album. Sukk.

[Donpedro]

Har noen slike filmer vi også, for noen år siden ble de overført til vhs, men nå må det altså gjøres igjen. Sukk.

[Gjest nextlife]

Jeg blir så rørt av beskrivelsen av LilleFresi

Vi har også slik film, men ikke overført til moderne fremvisning. Jeg tror det må være minst 25 år siden jeg har sett de.

[Sauen Shaun]

Jeg er en racer på å ignorere slike burde-ha-gjort-greier. Det er fugler i alle varianter og farger i familien, men jeg ser som en hauk, og satser på å fortsette med det.

For en veldig lang stund siden fikke jeg et sånt brev fra kreftregistret om celleprøve, men jeg glemte det, og har nå fått purrebrev. Hvis jeg ignorerer det også, tror dere det vil stå en torpedo på døren om litt, og true meg med knuste kneskåler om jeg ikke kommer meg avgårde? :klø:

Nei, jeg tror ikke det kommer noen torpedo. Jeg har ihvertfall ikke sett noen torpedo, og jeg har mange års erfaring i å ignorere de brevene...

[Gjest nextlife]

Nei, jeg tror ikke det kommer noen torpedo. Jeg har ihvertfall ikke sett noen torpedo, og jeg har mange års erfaring i å ignorere de brevene...

Godt. Da kan jeg vente litt til

Nei, fy for skam, akkurat dette er noe man bør følge opp. Det er jo til det beste for en selv, men så var det dette tiltaket da

[Donpedro]

Om man ikke følger opp slikt for seg selv, så burde man gjøre det for de rundt seg. *streng*

Jeg har fått hjem rimelig beruset mann som nå sitter i boxer og fyllespiller PS2 og skravler i vei.