Fresifjas

[Honesty]

Jeg ble lei av hykleriet, jeg, og skiftet til NRK1.

Jeg er både ond og følelseskald. Eller Donpedro vil kanskje kalle meg hormonell, som hun gjør når hun mangler argumenter?

[Toro]

Men da datteren knakk sammen på slutten fikk jeg vondt langt inn i sjelen - noen burde skjermet henne fra den situasjonen.

Hvorfor skulle ikke datteren være tilstede ?

[Fresi]

Jeg ble lei av hykleriet, jeg, og skiftet til NRK1.

Jeg er både ond og følelseskald. Eller Donpedro vil kanskje kalle meg hormonell, som hun gjør når hun mangler argumenter?

Så så. *klapperpåhodet*

Hvorfor skulle ikke datteren være tilstede ?

Jeg tror det dreier seg om at hun sa noen ord, men måtte avbryte pga voldsom gråt?

På den annen side har jeg vært i begravelse før der en liten jente på samme alder holdt en rørende liten tale til bestemor samtidig som hun ikke klarte å holde gråten tilbake, og det opplevde jeg egentlig bare som fint. Den ble dog ikke kringkastet til hele verden. På den tredje side er sorg i og for seg naturlig og ikke farlig.

:klø:

[Toro]

Jeg tror det dreier seg om at hun sa noen ord, men måtte avbryte pga voldsom gråt?

På den annen side har jeg vært i begravelse før der en liten jente på samme alder holdt en rørende liten tale til bestemor samtidig som hun ikke klarte å holde gråten tilbake, og det opplevde jeg egentlig bare som fint. Den ble dog ikke kringkastet til hele verden. På den tredje side er sorg i og for seg naturlig og ikke farlig.

:klø:

Jo men er det så galt å gråte ?

At det blir kringkastet er jo litt spesielt, men hun er jo sammen med senevant familie.

[Fresi]

Jo men er det så galt å gråte ?

At det blir kringkastet er jo litt spesielt, men hun er jo sammen med senevant familie.

Jupp.

Tror jeg må komme tilbake til denne etter å ha tenkt litt.

[Fresi]

Jeg vil hjem!

[Gjest nextlife]

Jeg vil hjem!

Håh, nå nei du, det er ennå lenge igjen av arbeidsdagen *ondskapsfull og dritlei*

Endret 8. juli 2009 av nextlife

[Aricia]

Jeg vil hjem!

Jeg også. Jeg har tidenes skallebank, men må snart fremstå som sprudlende inspirator.

[Fresi]

Håh, nå nei du, det er ennå lenge igjen av arbeidsdagen *ondskapsfull og dritlei*

Dumming!

Jeg også. Jeg har tidenes skallebank, men må snart fremstå som sprudlende inspirator.

Det slipper heldigvis jeg. Jeg må bare ta vriene avgjørelser hele tiden

Men jeg har fått kake!

[Aricia]

Dumming!

Det slipper heldigvis jeg. Jeg må bare ta vriene avgjørelser hele tiden

Men jeg har fått kake!

Jeg har jo ikke fått kake engang!

Men jeg fikk i går.

[Aricia]

Håper det går bedre med avgjørelsene, forresten. Sånt kan ikke jeg heller fordra, jeg ser bare alle sidene veier for og mot uten å klare å skjære igjennom.

Dagens oppgave er ellers avlevert for min del. *ferdigsprudlet*

[Fresi]

Håper det går bedre med avgjørelsene, forresten. Sånt kan ikke jeg heller fordra, jeg ser bare alle sidene veier for og mot uten å klare å skjære igjennom.

Dagens oppgave er ellers avlevert for min del. *ferdigsprudlet*

Vel overstått!

Avgjørelser er delvis tatt, delvis avlevert til noen som kan få ha siste ordet. I morgen er det på'n igjen.

Egentlig utrolig pussig at jeg, som også bare ser for og i mot og på den ene siden og den andre plutselig skal ta både små og store og av og til gigantiske avgjørelser på løpende bånd. :klø: Må si jeg har forandret meg med årene, av ren nødvendighet rett og slett. Nå har jeg blitt rent flink til det i enkelte sammenhenger.

I privatlivet kan jeg fortsatt hverken legge en eneste plan eller ta en eneste avgjørelse, så det veier jo litt opp.

[Gjest Fjodor D.]

Hva jobber du egentlig med?

[Fresi]

Hva jobber du egentlig med?

Det lurer jeg også på noen ganger.

[Fresi]

Jeg leste forresten ut min første chick-lit bok for et par uker siden, This Charming Man altså. Konklusjon: Jeg synes ikke den var så fryktelig morsom. Jeg lo én gang, det var på dagens sjette kollektivtransportreise og det var på side 337.

På den annen side fungerte den ypperlig som kollektivreisevenn siden jeg kunne lese mange sider i minuttet og det var ingen problematikk ala "huske hvor man er". Og handlingen var jo i og for seg OK nok med tematisering av alkoholisme (godt beskrevet) og overgrep og denslags. Det kan godt hende jeg prøver meg på en til av samme forfatter når jeg trenger lettlest litteratur.

Nå er jeg halvveis i "Shantaram" som jeg begynte på litt motvillig. Motvillig fordi jeg følte et visst behov for "ordentlig" litteratur etter den sjarmerende mannen. Men jeg må tilstå at jeg er dypt fascinert av historien. Based on a true story, men i romans form og språket er slett ikke verst. Uhyre interessant om India og Bombays underverden, faktisk. Det er bare et par svulstige passasjer jeg har måttet skumme over; en kjærlighetsscene og en kvasifilosofisk diskusjon.

Tror absolutt jeg kan anbefale den som alternativ til chick-lit dersom man vil ha noe lettlest.

[Fresi]

Siden jeg ikke sover om natta, og siden boken beskriver mer eller mindre virkelige hendelser og virkelige steder og sånn har jeg nerdet meg gjennom et par netter med googling om Bombay og Bombays underverden og mafia og fattigdom og slum og folkeslag og uendelig mye annet. Jeg har nå kartet over Bombay ganske godt plassert i hodet, inkludert severdigheter.

Det er flere hendelser i boken jeg ble ekstra fascinert over og forsøkte å google meg frem til. Og da kom jeg over mye rart og noe jeg skulle ønske jeg ikke kom over. Da jeg googlet rundt mafia og svartebørs og underverden kom jeg over den offisielle siden til politiet i Bombay med bilder av etterlyste personer. Det var ikke så interessant. Litt senere kom jeg over det jeg trodde var den samme siden igjen og klikket meg inn og det angrer jeg så dypt og inderlig på. Denen gangen kom jeg altså inn på politiets liste over uidentifiserte døde. Og hjernen er en merkelig dings, jeg så halvveis på TV samtidig og registrerte ikke først hva jeg så. Jeg scrollet til og med litt nedover.

Jeg angrer! Da hjernen koblet seg på etter noen sekunder registrerte jeg at jeg så på en lang rekke av døde ansikter og det var ingen tvil om at mange av dem hadde møtt en særdeles brutal død. Ingen hadde brydd seg om å lukke øyne og munn, ingen hadde tørket vekk blod eller kamuflert sår og skader. Noen var helt uten ansikt, nesten.

Jeg lukket siden så fort jeg kunne og fikk akutt og ekstremt ubehag. Jeg skammer meg. Jeg føler meg som en likskjender. Kikker. Jeg skulle virkelig ønske jeg var mindre distré og jeg skulle virkelig, virkelig ønske jeg aldri klikket meg inn på den siden.

Og så tenker jeg at verden er ekstremt brutal og ekstremt urettferdig. Sånn må man altså gjøre hvis man skal få identifisert noen stakkarer i verdens nest mest folkerike by (eller noe sånt). Internett!

[Fresi]

Har forsøksvis veiet opp for likskjendingen og sendt e-post til Iran.

Håper jeg unngår å bli gjødselsbille i neste liv.

[Fresi]

Kan fortsette monologen siden jeg er hjemme alene og pratesyk.

Jeg pleier ellers aldri å google så mye som et forfatternavn i forbindelse med min lesning, så akkurat den omstendelige researchen jeg nå har gjort er for meg ytterst uvanlig. Men jeg kom heldigvis over mye hyggelig og morsom og interessant info også, blant annet en blogg skrevet av en kvinne fra Bombay på rundt førti som må være en kapasitet av dimensjoner, hennes datter på femten og bestemoren, en aktiv pensjonert lærer på 73. Jeg regner ikke med at noen andre enn meg finner den interessant så jeg gidder ikke lenke, men jeg ble superfascinert og leste hele greia en sen natt.

Jeg er så nerd!

Endret 8. juli 2009 av Fresi

[Fresi]

Jeg innser at jeg skravler nervøst med meg selv.

Forresten var det ikke min første chick-lit, jeg har jo lest Bridget Jones (hvis det er chick-lit da). Jeg husker jeg fikk den av slemme-eks som hadde oppholdt seg i England da den fikk voldsom oppmerksomhet der. Jeg likte den, jeg. Spesielt husker jeg to store innsikter. Den ene var i retning av at det å være kvinne er som å være bonde, med all den innhøstingen og vedlikehold og trimming av uønsket hår det medfører. Slapper man av noen dager er alt forgjeves og det blir den reneste våronna (eller noe sånt). Den andre var en sammenligning hvor etellerannet ble beskrevet "as depressing as finding a grey hair in your pubes" (fritt etter hukommelsen).

[Fresi]

Nå var det mye fnisetegn her. Lurer på om jeg er i ferd med å bli manisk.