Fresifjas

[Fresi]

Jeg ser du prøver å vri deg unna her, Fresi, men ærlig talt: du var der, jo! Dette er følgelig OL-bok så god som noen - selve det korrekte stedet, vil jeg nesten si.

Jeg ble motvillig trukket med tenker jeg vi sier.

*vrir seg unna*

Sjempegøy å stå med skistøvler uten for i minus tjueåttegrader for å se på eneller annen som passerer deg i løpet av sekunder. Svosj! Jublejuble. Vente. Fryse. Repeat.

[Aricia]

Du høres omtrent ut som meg på OL, hvis noe slikt ikke hadde vært komplett utenkelig. Hvilket det altså er.

[Fresi]

Du høres omtrent ut som meg på OL, hvis noe slikt ikke hadde vært komplett utenkelig. Hvilket det altså er.

Jeg var ung. 23 og svak og ga etter for andres entuiasme.

Men jeg var der altså. Så snørrete skiskyttere og alt (det vil si, kombinertløpere tenker jeg det heter) Topp!

[Aricia]

Jeg har et par ganger gitt etter for press om omfattende skiturprosjekter med kun det for øyet å imponere mannfolk.

Det har utelukkende virket mot sin hensikt.

[ashera]

Min berøring med OL på Lillehammer er at nattbussen til Ålesund stoppet på Lillehammer stasjon da vi var på vei til vinterferie på sunnnmøre. Mange fulle folk ravet rundt der.

Men Aricia: Skulle du ikke legge deg, lzm?

[Aricia]

Men Aricia: Skulle du ikke legge deg, lzm?

:slåss:

Og du selv da?

[Aricia]

Min berøring med OL på Lillehammer er at nattbussen til Ålesund stoppet på Lillehammer stasjon da vi var på vei til vinterferie på sunnnmøre. Mange fulle folk ravet rundt der.

Men Aricia: Skulle du ikke legge deg, lzm?

Og én av dem, hun med ski litt på snei over skulderen, var Fresi!

[Fresi]

Jeg har et par ganger gitt etter for press om omfattende skiturprosjekter med kun det for øyet å imponere mannfolk.

Det har utelukkende virket mot sin hensikt.

Et utsagn jeg kan identifisere meg med etthundreprosent (innbiller meg at det er sportsjournalististisk sjargong).

Min berøring med OL på Lillehammer er at nattbussen til Ålesund stoppet på Lillehammer stasjon da vi var på vei til vinterferie på sunnnmøre. Mange fulle folk ravet rundt der.

Men Aricia: Skulle du ikke legge deg, lzm?

Jah. Og jeg ble aldri en av de fulle folkene. Sukk.

[ashera]

Burde. Burde. Burde. Dumme meg som sov i formiddag. Men da kunne jeg ikke annet.

[Fresi]

Og én av dem, hun med ski litt på snei over skulderen, var Fresi!

Som sagt, jeg var tvangstørrlagt.

Jeg tok igjen på kvelden, da, innestengt i et hus i snøen.

[Aricia]

Som sagt, jeg var tvangstørrlagt.

Jeg tok igjen på kvelden, da, innestengt i et hus i snøen.

1.

2. Det tror jeg på.

[Fresi]

1.

2. Det tror jeg på.

Men de andre var kjipe! Det husker jeg tydelig.

Så da satt jeg der i selbuvottene mine og leste det bokhyllen hadde å by på (Peer Gynt, selvfølgelig) og trassdrakk billig rødvin. Haha. Før jeg fikk et panikkanfall midt på natten da temperaturen på soverommet steg fra minus nitten til pluss trettifem grunnet intens vedfyring. Da lagde jeg litt huskestue.

[ashera]

Akk ja. Fresis ville ungdom. Nå tar jeg snart et glass giftigrønn likør fra St. Bernhardspasset her. Bare for å få litt fjell og snø-stemning.

[Fresi]

Akk ja. Fresis ville ungdom. Nå tar jeg snart et glass giftigrønn likør fra St. Bernhardspasset her. Bare for å få litt fjell og snø-stemning.

Kjempevill. Da jeg var tjuetre var jeg jo mor for lengst.

Barn bortplassert grunnet ung mors uansvarlige ønske om å oppleve OL-fylla! Gisp.

Jeg orker ikke tanken på mandag og holder den unna gjennom å drikke et halvt glass vin med kork i. Så dypt kan man synke.

[ashera]

[ashera]

Altså, bare fordi den er kul, ikke for at den passer oss! Annet enn at vi er nattiser.

[Fresi]

Jeg har hatt den litt på hjernen i det siste, faktisk. Så takker og bukker. Denne mandagen kommer til å bli den verste i Fresis mandagshistorie, men det får jeg vel ta når jeg våkner. Jeg skal nemlig slutte med snill&grei, fra og med i morgen. Uff.

[Fresi]

Altså, bare fordi den er kul, ikke for at den passer oss! Annet enn at vi er nattiser.

Nemlig.

Jeg liker den, jeg.

[ashera]

Jeg har hatt den litt på hjernen i det siste, faktisk. Så takker og bukker. Denne mandagen kommer til å bli den verste i Fresis mandagshistorie, men det får jeg vel ta når jeg våkner. Jeg skal nemlig slutte med snill&grei, fra og med i morgen. Uff.

Ja, den er en sjikkeli klistresegfastlåt!

Go, tøffefresi!

[Fresi]

Ups. Nå er det sent. Jeg skal ikke tidlig på jobb i morgen har jeg funnet ut, men jeg skal tidlig opp og gjøre andre vanskelige ting og sikkert møte demoner etterpå. Hele dagen kommer til å bli fæl, og jeg burde sikkert sove for å hente styrke.

Men helgen min (tviholde på fine tanker) var jo fin. I går lagde han andre verdens beste confit de canard. Eller, i alle fall den beste han noengang har laget til meg. Jeg ga jo (selvfølgelig) helt opp husarbeidsprosjektene, og vi koste oss i solen mens han gjorde matdingser. Veldig praktisk mann som aldri spør hvor ting er og bare finner de selv og dessuten er rask og effektiv. Skryteskryteskryte.

Jeg må skyte inn at andeconfit med enkelt tilbehør er vår rett. Da vi knapt kjente hverandre reiste vi en langhelg til en veldig romantisk by og hadde det litt skrekkslagent strålende. En kveld ble vi invitert hjem til kjente som bor i en kul loftsleilighet i det kuleste strøket og de serverte confit de canard, ovnsbakte poteter og aspargesbønner pluss rødvin (og muligens en forrett og en dessert, men det husker jeg ikke). Den anden var så nydelig, helt sprøstekt og helt sikkert farget av full forelskelse og byen og de nye, kjempehøye skoene jeg hadde fått i presang den dagen, men uansett prøver vi av og til å gjenskape den, uten helt å lykkes så godt. I går var det nærmeste vi (han) har kommet. Nydelig Idsøe-confit, nydelige poteter i ovn (pluss litt søtpoteter), nydelige bønner, nydelig andebehandling av mannen - sprø og deilig and som nesten falt fra hverandre. Det hele inntatt ved det lille kjøkkenbordet mitt med de sukkertøyrosa rosene og stearinlys i hele leiligheten. Ikke helt loft i Paris, men veldig fint.

Vi ble sittende ved bordet og drikke prosecco og prate helt til Tenåringen kom hjem (og det var sent) og da ble det film. Så det ble sent. I morges var jeg litt redusert av søvnmangel og vin og skam over at jeg ikke var skikkelig kjæreste som sto opp og lagde kjærestefrokost. I stedet sto jeg opp en halvtime etter han andre, og hva møtte meg? Han hadde laget kaffe, det var digg. Han hadde båret ut søppel og smurt inngangsdøren (). Han hadde dessuten oppdaget min store synd, nemlig skapet under vasken som jeg har forsøkt å holde skjult. Skapet inneholdt 748 plastposer, søplebøtte, blomsterjord, blomsterpotter, telys, svamper og en grisete mengde generelt møkk iblandet blomsterjord og dritt. Jeg ble både veldig glad og veldig flau da han åpnet det skapet mens jeg fortsatt hadde søvn i øynene og kunne vise meg et skap uten blomsterjord, plastposer og søppel. Han hadde rett og slett kastet alle plastposer og trehundre søppelting og i tillegg skrubbet det rent.

Mann i huset bør man vurdere.