Fresifjas

[Dark Star]

Dette skjer ikke ofte. Jeg rapporterer i godeste krigsreporterstil: Lite sammenbrudd. Et lite et, så lite at ingen ser det. Bitter, she said, no one is there to see it.

Faen faen faen

Kjære, søteste Fresi

Jeg får så vondt av at du har det slik, du så er så flink og snill, og alltid støtter når noen trenger.

Sammenbrudd kan være en godt ting, men noen burde få se det.

[Sauen Shaun]

:hug:

[Ellevill]

Vet ikke hva jeg skal si, men i det minste får du en !

[Skravla]

Å Fresivennen....

[pøbelsara]

:klemmer: :klemmer:

Dessuten vil jeg bare si at livet er skikkelig kjipt og urettferdig noen ganger.

:klemmer:

[Dark Star]

Jeg håper virkelig denne dagen blir bedre for deg, Fresi

[Gjest Problematique]

[Ellevill]

Alle gode ønsker om at denne dagen skal bli bedre!!

[Fresi]

Foreløpig rapport: Bedre! Vurderer pizza. Jøss så sur og lei meg jeg var i går, jeg tror hormoner løper helt løpsk her jeg. Tålte jo ingenting, og jeg pleier å tåle en god del. :klø:

[Skravla]

Godt å høre at du har det bedre i dag.

Hormoner kan være noen troll.....

[Dark Star]

Foreløpig rapport: Bedre! Vurderer pizza. Jøss så sur og lei meg jeg var i går, jeg tror hormoner løper helt løpsk her jeg. Tålte jo ingenting, og jeg pleier å tåle en god del. :klø:

Veldig bra med bedre

Noen ganger er det bare slik at man knapt kjenner seg selv igjen i reaksjonsmåtene

[Aricia]

for litt gladere Fresi!

[Nilma]

Så godt å høre at humøret er for oppadgående!

[-Englefjes-]

Her skal det også lages pizza.

[Gjest Dallandra]

Så godt at dagen i går var bedre. Håper denne er enda bedre. Det hjelper noen ganger å få litt ut av systemet.

Du fortjener å bli feid avgårde til koselig sted med full oppvartning mens andre fikser og trikser og setter i stand der hjemme, i beste hva-nå-alle-disse-programmene-på-tv-heter.

[ashera]

Fint med bedre! Hormoner kan være trollete, men av og til bra, fordi de får oss til å gråte for ting som faktisk er så dumme at de bør gråtes for.

[Fresi]

Dere er utrolig søte og snille alle sammen! Det må jeg si! Tårene silte jo enda mer da jeg leste her underveis (samt da jeg fikk de søteste SMS-ene). Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg, men en eller annen rullegardin gikk rett ned i noen timer. Nok var nok, liksom. Og det var egentlig små bagateller, og jeg er en stor unge. Jaja, jeg kan lage en halvmorsom historie av det om ikke annet.

Det startet på torsdag, da de snille forledrene mine var her og skulle ordne. Men de ordner ikke alltid helt. De ordner litt ett sted og så forlater de et tilsynelatende kaotisk område et annet sted fordi de ikke avslutter noen ting. Jaja, big deal. Så var det den jævla oppvaskmaskinen som durer på og er helt opphengt på å pumpe. Pumpe pumpe pumpe og det er ikke mulig å avslutte eller slå av uten å slå av hovedbryteren. Jeg har ikke råd til en ny, og jeg er ikke den som vasker opp jevnt og trutt. Humøret ble svartere enn svartest. Så tilbød de snille foreldrene mine å låne meg til en ny sånn at jeg kunne få den fort. Snilt.

Men. Menmenmen. Én ting er at jeg vet at det aldri aldri aldri blir ordnet fort. Sånne ting tar alltid uker og måneder hvis jeg skal være avhengig av dem (og det er jeg jo). Da ble jeg litt gal inni meg ved tanken på den sendrektigheten. Og så ble det en masse prat om hvordan den oppvaskmaskinen opprinnelig kom i hus, at den var en fryktelig dyr maskin i sin tid, hvem som ordnet En God Pris (driter jeg i, det er femten år siden), hvilken elektriker som var her en gang (jeg gir beng, alt dette er eksefamilie, get over it!) og min mors punchline: "Du får låne så og så mye, det er fullt mulig å finne en maskin til den prisen, du får senke kravene dine."

Som om jeg gjør noe annet liksom!!!

Da tror jeg halve livet mitt datt i hodet på meg, uten at jeg sa så mye mer (annet enn at jeg jo ikke hadde stilt noen krav og at det var veldig fint hvis jeg fikk låne litt). Utakknemlig såklart, siden det er snilt å tilby seg og snilt å hjelpe meg med å få sett på ulike modeller og bestille og ordne og montere og sånt.

Men jeg vet som sagt at det kommer til å ta vinter og vår. DNM kom utpå kvelden og da var jeg i alarmberedskap og superstresset og vanvittig sur over den jævla maskinen. Jeg tåler ikke at ting går i stykker, jeg har ikke ressurser til det, hverken mentalt (enda en ting å tenke på og ordne), følelsesmessig (det IRRITERER meg, maskiner har bare å virke) eller økonomisk (bankerott). DNM hadde fått beskejd om at hvis han ville komme så fikk han tåle rot og dritt (han er nemlig veldig nøye av seg), og det var jo greit.

Men morgenen etter forsov jeg meg og DNM åpnet dagen med å åpne døren til vaskerommet og bruke ordet "dynge". Da freste Fresi for på sitt hissigste vis og avslørte for første gang sin morgengrettenhet. Slutt, liksom! Halv åtte om morgenen?? Man snakker ikke til meg på det tidspunktet, og slett ikke med snev av kritikk, selv om man passer på å le godmodig samtidig. Så på vei ut døren fant jeg ikke en ting jeg skulle ha med meg. Da var det nærliggende å surmule noe om at han sikkert hadde ryddet det bort, ryddefrik. Så utførte jeg følgende modne handling: En haug halvskitne klær lå over spisestuestolen i stuen (jeg vet ikke hvorfor, ikke spør), jeg føk bort og rev og hev alle klærne utover gulvet mens jeg freste og fordelte skyld.

Jupp.

Tingen var ikke der da, den var i vesken min.

Og enda var ikke klokken åtte fredag morgen.

Fortsettelse følger muligens.

[Fresi]

"Du får senke kravene dine"

Hah, kommer ikke over den altså.

[Fresi]

Men jeg har kommet over den maskinen nå altså. Jeg er fullt innstilt på å vaske opp. Det tar bare litt tid med meg. Liker ikke omstillinger.

[Skravla]

Det er ikke pent å le, men en liten for gjenkjennelse synes jeg er lov.

Godt at du har det bedre nå.