Fresifjas

[Gjest Ambra]

Jordekorn er søte. Ikke sikker på om det gjelder jordrotter

[Honesty]

Jordekorn er søte. Ikke sikker på om det gjelder jordrotter

Knapt. På min dialekt kalles de forresten "vånd" og jeg husker fra barndommen at kattene ikke var interessert i dem?

[Gjest Ambra]

Knapt. På min dialekt kalles de forresten "vånd" og jeg husker fra barndommen at kattene ikke var interessert i dem?

Skrekk og gru!

[Sauen Shaun]

Jordrotter er ekle skapninger som stjeler avlingen i potetåkeren. Og jeg skal love dere at nyfødte rosa jordrottebarn er motbydelige (særlig når man får dem opp på samlebåndet på potetopptakeren). Jeg har nok varige mèn etter å ha tilbrakt hver høst i barndommen med å plukke poteter... *grøsser*

[Gjest Miley]

Rosa jordrotter på samlebånd? :dåne:

[Daria]

Her hadde jeg visst ikke vært på 20 sider og en måned *skamme seg*

Håper Fresi-sommeren er fantastisk

[Fresi]

Herregud, Fresi, jeg hadde dødd!! Jeg har noen historier om meg og mus, og de er nokså traumatiske! Jeg kjenner jeg grøsser skikkelig bare av å lese om det du har gjennomgått! Og jeg kødder ikke.

Jeg vil helst ikke høre. Skjønt, jeg husker noen historier du har fortalt tidligere. Hadde dte vært meg hadde jeg dødd.

Halvdød mus er atskillig verre.

Hundre prosent enig, tro ikke annet enn at tanken slo meg. Da hadde jeg kanskje måttet rømme huset midt på natten. Eller barrikadere meg på soverommet og la naturen gå sin gang.

Jeg vet noe som er enda verre.

Jeg vet hva du sikter til. Et bilde jeg aldri, aldri glemmer.

:spy:

Er det hunden som drar med seg lekekamerater inn i stua?

Nå ble jeg også nysgjerrig og googlet for å se hvordan jordrotter ser ut. De var da faktisk litt søte.

Faktisk var den kanskje litt søt. Lå i fosterstilling med sorte små knappeøyne helt vidåpne.

Men uansett: Dyr er søtest i sitt naturlige habitat. Mus er søte, sikkert jordrotter også, men på mitt stuegulv er de fremmedelementer og derfor per def ekle. Og når de dessuten er døde er de i tillegg LIK på mitt stuegulv. *grøssegrøsse*

Knapt. På min dialekt kalles de forresten "vånd" og jeg husker fra barndommen at kattene ikke var interessert i dem?

Jeg er litt usikker. Det ligner, men liket på gulvet mitt så litt søtere ut. Kanskje det bare var en stor mus likevel? Men den hadde ganske kort hale og fargene var helt lik den på det bildet. Skjønt, jeg så egentlig ikke så nøye etter (det måtte unngås for å begrense hysteria) og stuen var mer eller mindre mørklagt.

Egentlig synes jeg nemlig gnagere er veldig søte, men ikke inne hos meg. Hamster i bur går an, ukategoriserte ville gnagere i liks form går ikke an. Halvdøde orker jeg fortsatt ikke tenke på.

Jordrotter er ekle skapninger som stjeler avlingen i potetåkeren. Og jeg skal love dere at nyfødte rosa jordrottebarn er motbydelige (særlig når man får dem opp på samlebåndet på potetopptakeren). Jeg har nok varige mèn etter å ha tilbrakt hver høst i barndommen med å plukke poteter... *grøsser*

Iiiik!

[Fresi]

Det gjør meg bare enda mer imponert over innsatsen din for å få utysket ut.

TøffeFresi

Jeg er tøff.

Bortsett fra at jeg nesten måtte gråte litt, i smug.

Grøss.

Understatement!

Rosa jordrotter på samlebånd? :dåne:

Hehe, se der er et bilde i hodet jeg ikke vil ha. Livet på landet er ikke bare hypet idyll åpenbart.

Her hadde jeg visst ikke vært på 20 sider og en måned *skamme seg*

Håper Fresi-sommeren er fantastisk

Ikke så superfantastisk foreløpig med den gnageren og alt, men satser på at det kommer seg.

[Fresi]

Fortsatt fra dyreriket:

Kattediva har blitt eksponert for hund i dag, for første gang i sitt seksårige liv. Legg til at hun de første årene var innekatt og bare ble eksponert for en kattunge eller to samt en kanin, så kan man forestile seg sjokket og forvirringen. Stakkars hund.

Dessverre dreide det seg om DNM sin usedvanlig søte og godlynte og bittelille deltidshund (som plutselig måtte avleveres i mitt hjem. ). Ikke godt å si hvem som var mest redd. Det var piping og knurring og hvesing og lusking og luring og liksom-coolness og utstrakt trygghetssøkende atferd. Lille vofsen kom midt i middagen, og jeg må si det var akkurat som å være småbarnsforeldre igjen. Vi hadde to babyer å passe på, delvis på armen og helt uten å kunne la dem slippe ut av syne. Komisk nok søkte vofs tilflukt hos meg og kattediva hos DNM. Først. Deretter søkte begge seg til DNM ved kjøkkenbordet.

Kattediva tok det forholdsvis pent og hadde bare ett utfall mot vofs da vofs tilfeldigvis var litt presset inn i et hjørne. Ikke pent gjort av en vertinne, jeg ble litt skamfull. Vofsen ble ganske redd og måtte ligge på armen til far resten av middagen.

Jaja, og vi som ville at de skulle bli venner. I stedet ble det litt diskusjon om hvem det var mest synd på idet vi begge naturlig nok følte sterkest for vår egen babys vanskelige situasjon.

Endret 12. juli 2009 av Fresi

[Gjest Faerie]

Den type vennskap kommer ikke av seg selv.

Vi har litt av det samme problemet her hjemme, pluss 4 kattunger som i følge noen dyr ville vært perfekte leketøy/apetizers. Jeg er litt usikker på hva han egentlig tenker. Det er mulig det er bare utforskertrang men vi kan jo ikke ta sjansen på det. Ergo har vi delt inn huset i soner.

[Fresi]

Den type vennskap kommer ikke av seg selv.

Nei, det var min første respons også. Men nå fikk jeg jo vofsen i fanget uten å ha fått anledning til å komme med innspill først. Jeg var i grunnen mest overrasket over at det ikke ble fullt fiendskap. Vofsen er heldigvis både lydig og god, og katten er ganske lydig og ganske god, men tross alt katt og tross alt på eget territorium. Jeg vet egentlig ikke hvem det var mest synd på, vofs fikk lissom ikke noen helhjertet omfavnelse som hun nok så ut til å forvente først. Vofs er vant til katter, men har nok fått seg en overraskelse eller to i form av ørefiker, og er derfor litt redd. Og katten hadde aldri støtt på hund før og var også redd. Komisk nok trakk ingen seg unna, men lå klint oppi DNM begge to.

[Fresi]

Da jeg googlet katterasen for kjennetegn før jeg fikk henne kom det stadig opp hvor tillitsfulle og kjærlige og gode og selskapssyke de var. Man kunne gjerne ha marsvin sammen med dem, de ville bare omfavne hverandre og bli bestevenner.

Det gjelder nok ikke mitt eksemplar ser det ut til.

[Fresi]

Helg: Type rolig. Fredag: hjemme alene og molefunken for en gangs skyld. Pleier ikke være det. Lørdag: Mannebesøk i rønnehjemmet, litt brårydding og -støvsuging, rekehandel, rekespising, øldrikking, filmer i armkrok i sofa. Sjikkeli kjæresteting og motgift mot melankolia.

I dag: Sove lenge, drikke kaffe, handle salatting, lage salatting (nesten-Cæsar, men ble langtfra så vellykket som sist, tror det var litt dårlig kommunikasjon mellom oss i dag på matlagingsfronten), spise salat med et par glass hvitvin til, overvåke dyrebabyene, sove en time etter middag (med vofsen. ), kaffe og jordbær og is og mango, kjæresteavreise.

Nuh. Lysvåken grunnet for mye soving og dessuten tom for vin. Angrer noe voldsomt for at jeg ikke gjorde nødvendige saker på fredag, for nå måtte jeg bli igjen for å ordne nødvendige saker i morgen i stedet for å bli med kjæreste til sjøen.

Og hvis noen skulle være i tvil: Nyvasket kreppsengetøy i sukkertøysfarger som har fått tørke ute er ganske digg å legge seg i en sommerkveld.

[Fresi]

Og nå kjeder man seg litt igjen.

[Gjest *Mim*]

Høres ut som en bra helg! Kreppsengetøy og kjærestekveld...

Jeg har også litt sommermelankoli, pussig at det dukker opp på denne årstiden. :klø:

God ny uke til deg, Fresi!

[Rosalind]

Søte du. Jeg hadde ikke fått med meg muserottehistorien, men registrerte oppdateringen på fb. Det er tross alt bedre å ha to relativt store emosjonelt krevende dyr i hus enn ditto små og uforutsigbare. Jamnfører med feriebeskrivelse annet sted.

Og så koselig kjærestehelg! Tok han med seg dyret? Jeg blir mer og mer overbevist om at jeg må sende deg kattedivatrøya i posten.

[Fresi]

Høres ut som en bra helg! Kreppsengetøy og kjærestekveld...

Jeg har også litt sommermelankoli, pussig at det dukker opp på denne årstiden. :klø:

God ny uke til deg, Fresi!

Takk Mim!

Jeg har en tendens til å få utstrakt vårmelankoli. Mulig det er en forsinket reaksjon? :klø: Og den rolige kjærestekvelden var fin. Vi har en tendens til å sitte oppe for lenge og supe for mye, så et lite snev av normalitet var aldeles supert. I dag har vi både gjort et snev av utearbeid og hengt opp tøy og den hyperaktive mannen shinet litt fort over badet mitt () mens jeg støvsugde litt rundt omkring. Åja, og så har han tatt litt kjøkkenshining.

Burde skamme meg.

God uke til deg også!

Søte du. Jeg hadde ikke fått med meg muserottehistorien, men registrerte oppdateringen på fb. Det er tross alt bedre å ha to relativt store emosjonelt krevende dyr i hus enn ditto små og uforutsigbare. Jamnfører med feriebeskrivelse annet sted.

Og så koselig kjærestehelg! Tok han med seg dyret? Jeg blir mer og mer overbevist om at jeg må sende deg kattedivatrøya i posten.

Muserotter er bare så dritt når man er alenefobikerdame. Det suger.

Mannen tok med seg dyret. Jeg kunne gjerne ha hatt det dyret, hun er super, men dessverre ikke helt kompatibel med min egen enn så lenge.

Kattedivatrøye!

Nå skal jeg lese meg opp på ferien din.

[Fresi]

Har vært hos legen pga ekkelt, stort sår på nesen. Av alle dustete ting man må bruke tid og penger på.

[Gjest nextlife]

Oppdatert på arter fra dyreriket, melankoli og fine ting

Hva gjør du med såret, da?

[Gjest Fjodor D.]

I hear ya!