Fresifjas

[Fresi]

Jeg ble dramatisk verre av høydeskrekken tter ta jeg fikk barn, så jeg tror dessvere ikke din erfaring gjelder alle, Faerie. Det er ganske mye jeg har satt ned foten til, for å si det sånn.

Men jeg tør pariserhjul!

Jeg tør ikke mer en tre trinn på en stige.

[Gjest Faerie]

Jeg ble dramatisk verre av høydeskrekken tter ta jeg fikk barn, så jeg tror dessvere ikke din erfaring gjelder alle, Faerie. Det er ganske mye jeg har satt ned foten til, for å si det sånn.

Men jeg tør pariserhjul!

Jeg tør ikke mer en tre trinn på en stige.

Men hvor mange barn har du Fresi, that's the question. Jeg ble verre etter førstemann, og mirakuløst kvitt høydeskrekken etter nr 2.

[Skravla]

Bare å få etpar unger det Skravla så er høydeskrekken borte.

Da får jeg bare leve med høydeskrekken da.

[Fresi]

Men hvor mange barn har du Fresi, that's the question. Jeg ble verre etter førstemann, og mirakuløst kvitt høydeskrekken etter nr 2.

Ett barn og en katt?

Katten kan jeg også bli hysterisk for. Godt den ikke er så mye ute.

[Gjest nextlife]

Og det er sant at jeg ikke tåler å se folk som lener seg over kanter eller som sitter på kanter og dingler med bena. Det gjør de på Operaen. Gærninger.

Som du vet var jeg jo å fløy helikopter for litt siden. Vi hadde med en kameramann. Han ba om å få åpnet sidedøren, og satte seg til, med bena dinglende utfor, god foroverlent og filmet villig vekk. Han hadde jo sikkerhetsline på, men jeg hadde pustestans så lenge gærningen holdt på

Merkelig nok takler jeg fint å stå i stige å male. Jeg er sjefen for utvendig maling her i huset. Nabokjerringene har kaffeslabberas, og sitter og hyler når jeg klatrer opp, øverst i mønet (vi har 3 etg). Mannen er på overtid Alltid når det skal males.

[Gjest Elastica]

Litt om høydeskrekk:

Jeg har utpreget høydeskrekk. For en del år tilbake gikk vi en av yndlingsturene mine i distriktet. Det inkluderer ganske mye klatring opp en slags gressbakkestup. Eldstemann var baby, og godt plassert i en babybjørn på brystet til faren sin. Han skulle hjelpe en som kom bak oss da vi hadde kommet nesten til toppen, og jeg ble pent satt ned på et lite platå med babyen i armene mine - med streng beskjed om å se opp. Det er langt bedre å se opp enn ned, er jeg blitt fortalt, og det er vel ganske logisk. (Dersom man ser ned akkurat der, ser man rett ned i havet. Og det er ganske skremmende for en halvhysterisk høydeskrekker.)

Der satt jeg altså, på denne hyllen, og kikket oppover. Så kom det seilende en kongeørn rett over hodet mitt. Det er rett og slett den mest spektakulære naturopplevelsen jeg har hatt noensinne.

Jeg begynte selvsagt å skrike, brøle og veive med armene, men dessverre gikk de andre glipp av ørnen. De trodde nemlig jeg hadde tiltet helt, og løp opp for å komme meg til unnsetning.

Her er forresten bilder fra turen. Bla dere ned til "Bratt parti mellom Knubedal og Strandaåsen."

Utrolig vakkert er det iallefall.

Ellers kan jeg som snarest nevne at jeg i fjor utfordret høydeskrekken min her. Skrekkslagen, på gråten og rasende på eldstemann som lo av meg mens han latet som han løsnet sikringen på seg selv. Onde mennesket.

[Gjest Faerie]

Du skulle stoppet etter to barn Elastica, så hadde du vært kvitt høydeskrekken. *gir meg ikke*

[Donpedro]

Jeg har ikke veldig høydeskrekk. Men jeg ble veldig redd for å ramle ned da jeg skulle klarte fra masten over på bommen halvveis opp i masten på Chr. Radich, siden det var uten skikring og jeg måtte ut i omtrent spagaten og hang fast i noe tau med den ene foten. Over på bommen fikk jeg på sikring, og da var det helt ok.

[Gjest Krynkel]

Slapp av, Fresi, det skal nok mer til for at jeg avbestiller de billettene, og det kom tydelig frem at du overdrev (men jeg har hørt exact same wording andre steder, så det er nok flere som synes det er ubehagelig på den derre ballkången). Og jeg får sånn smått panikk når jeg står på tribuner, ymse bruer, og diverse. Må holde meg fast for å ikke hoppe ned (det er i alle fall det jeg er redd for kommer til å skje).

(Hvorfor kommer det menn i hvite frakker nå?)

[Donpedro]

Nå skrøyt jeg litt. Det var ikke helt ok, for jeg gruet meg enormt til å skulle klatre uten sikring tilbake igjen, så jeg ble nesten fysisk dårlig. Men når jeg kom så langt gikk det helt fint.

[Daria]

Ellers kan jeg som snarest nevne at jeg i fjor utfordret høydeskrekken min her. Skrekkslagen, på gråten og rasende på eldstemann som lo av meg mens han latet som han løsnet sikringen på seg selv. Onde mennesket.

Den så jo fantastisk morsom ut *vilvilvil*

[Gjest Elastica]

Den så jo fantastisk morsom ut *vilvilvil*

Ellers kan jeg nevne at jeg ikke så noe særlig til

en smuk udsigt over København

da jeg ble truet opp i Himmelskipet. Jeg satt nemlig og så rett opp.

[Gjest Yihaa]

Merkelig nok takler jeg fint å stå i stige å male. Jeg er sjefen for utvendig maling her i huset. Nabokjerringene har kaffeslabberas, og sitter og hyler når jeg klatrer opp, øverst i mønet (vi har 3 etg). Mannen er på overtid Alltid når det skal males.

Jeg er som nabokjerringene dine. Jeg hylte til mannen (før) eller pappa (nå).

I sommer måtte jeg til pers og klatret opp på garasjetaket for å komme bedre til med malekosten. Hadde det ikke vært for at alle naboene var ute, hadde jeg sikkert sittet der enda. Ikke fordi de hjalp meg, men noen ganger er stoltheten striere enn skrekken. Ned skulle jeg pokker meg. Men det holdt hardt å gå fra taket og derfra på stigen. Da må man snu seg litt keitete, og det er det som gjør meg så reee-eee-eedd!

Jeg tør knapt kjøpe pølse på tivoli.

Jeg er den som holder alle veskene, mens venninnene mine hviner av fryd høyt oppe og i full fart. Galskap!

[Skravla]

Det Himmelskibet kommer jeg nok ALDRI til å prøve

[Honesty]

Jeg blir kvalm av ting som går rundt, inkludert sånne sparkekaruseller på lekeplasser. Men altså ikke av høyder.

[Bettie]

Har ikke akkurat høydeskrekk så lenge jeg tror jeg har noe å holde meg fast i. Så stiger og sånt fikser jeg.

Men ting som går fort opp og ned eller rundt, de får ingen meg opp i, verken med overtalelser eller trusler. Pariserhjul og karuseller med hester - der går grensa.

[Gjest Belladona]

Ellers kan jeg som snarest nevne at jeg i fjor utfordret høydeskrekken min her. Skrekkslagen, på gråten og rasende på eldstemann som lo av meg mens han latet som han løsnet sikringen på seg selv. Onde mennesket.

Den der har jeg også prøvd. I desember.

To ting satte seg fast:

- følelsen av at det var opp til meg om jeg greide å klamre meg fast eller ikke

- følelsen av at iskald luft kom inn i alle kroppsåpninger, samtidig

Det var en sånn ute-av-kroppen-opplevelse, og jeg tror kanskje at jeg sier meg fornøyd. Not again.

[Gjest Krynkel]

Jeg hyler så høyt av angst i karuseller og 'morsomme' skip som går opp og ned og frem og tilbake; for to år siden våget jeg meg i et piratskip på et tivoli, og var så redd at mannen min ble ekstremt bekymret på mine vegne, og barna så flaue at de ikke visste hvor de skulle gjøre av seg. Da vi gikk videre til neste attraksjon, snudde alle seg og glodde på meg. For "redd" vil si at jeg skriker alt jeg klarer, og gjerne "MAMMA!!!" når den v erste angsten rir meg. Det er unektelig litt komisk i ettertid.

Tidligere foretrakk jeg små kopper som snurret raskt rundt på bakken, men etter fylte 25 tåler jeg ikke slikt, og blir kvalm. Kan ikke engang lese i buss uten å bli kvaLm.

Endret 17. mars 2009 av Krynkel

[Daria]

Det Himmelskibet kommer jeg nok ALDRI til å prøve

Skal vi ikke innom Køben i sommer da...?

Jeg elsker karuseller, og har gjort det helt siden jeg var liten. Ingen tegn på å bli dårlig (av noen form for bevegelse, jeg sitter gjerne mot kjøreretningen og leser), husker jeg ble skikkelig furten da vi var i Tivoli da jeg var 6 og ingen ville kjøre flyvende teppe med meg rett etter at vi hadde spist pølser

[Gjest Krynkel]

Skal vi ikke innom Køben i sommer da...?

Jeg elsker karuseller, og har gjort det helt siden jeg var liten. Ingen tegn på å bli dårlig (av noen form for bevegelse, jeg sitter gjerne mot kjøreretningen og leser), husker jeg ble skikkelig furten da vi var i Tivoli da jeg var 6 og ingen ville kjøre flyvende teppe med meg rett etter at vi hadde spist pølser

Du og det eldste barnet i familien her vil gå godt overens. Jeg vet ikke hvor mange ganger ungen har vært sporløst forsvunnet i f.eks. Dyreparken i Kristiansand, for så å bli funnet i en eller annen karusell.

Var det ikke snakk om Tusenfryd i sommer?