Meld meg til barnevernet!

[Gjest -lin]

Så desperat går det an å bli:-(

Skulle ikke tro at noen ønsker å bli meldt til barnevernet, men akkurat nå er det faktisk det jeg håper på. Forstå meg rett, ikke av hvem som helst. Det har jeg heller ingen grunn til å frykte. Barna har det bra hos meg og jeg gjør en helt ok jobb som forelder, jeg er ikke redd for å bli gransket på noen måte.

Og jeg håper faktisk at den gale, manipulerende, ekstremt vanskelige x-en min gjør dette, så vi får en eller annen faginstans til å se på saken. Familievern kontoret synes dette er tragisk og skulle gjerne gjort noe, men alt må være frivillig (hahaha, de har aldri hatt en x som min, sjangsen for at vedkommende stiller opp på noe for barnas skyld hvis det innebærer bare bittelite granne mindre makt over meg er langt under null!). Det er ikke noe poeng i å ta det til retten av flere grunner. Og etter tre år med ekstrem bruk og manipulasjon av barn, og et helvete for meg, så håper jeg virkelig at x-en skal gjøre alvorsord av truslene om barnevernet. Kom igjen nå! Kom og ta meg!

(dette minner om den gangen jeg håpet at x virkelig skulle skade meg, h*n dreiv og veivet med en saks og jeg bare snudde ryggen til og tenkte akkurat det samme. At jeg var lei av evinnelige små blåmerker og psykisk krigføring i det uendelige, alt hadde vært så mye lettere med en real flenge i bakhodet og 13 sting på Legevakta. Men x er smart, og går aldri så langt. Bare akkurat passe, sånn at jeg ikke kommer noen vei med det. Nå har vi ikke hatt fysisk slåssing på lenge, siden jeg etter beste evne prøver å unngå å støte på x i det hele tatt. Men når vi har tre barn sammen er det nok av måter å ramme meg på likevel. Med barna som skyts, stakkars.)

Beklager utblåsninga. Det er bare utrolig hvor vanskelig tilværelsen kan bli. Men er det noen som vet om jeg tenker helt feil her? Hvis barnevernet koples inn fordi x hevder at jeg gjør en dårlig jobb som forelder eller noe sånt vås, så har de vel myndighet til å se på familien som en helhet, inkludert forholdet mellom barna og x, og x og meg og konflikter og problemer her? Er det noen som vet dette? Kan en falsk eller grunnløs anmeldelse slå tilbake på x'en min?

Hilsen dagens mest slitne og desperate innskriver

[Gjest *Mim*]

Jeg har ikke så mange råd, bare en klem til deg. Dette høres forferdelig og slitsomt ut. Hvordan går det med barna oppe i dette? Ønsker de å være sammen med faren sin?

[missluna]

Jeg forstår virkelig hvordan du har det. Min X (som også er faren til gutten min på 3,5 år) hadde samme tendens til å være småvoldlig og jeg håpet (og bad han til og med) at han skulle gjøre realitet av truslene sine om å skade meg ordentlig, for at jeg skulle ha noe å anmelde han for. Men jeg har også vært utfor venninder som har anmeldt kjæresten sin for misbruk MANGE ganger hvor saken enten har blitt henlagt eller hvor mannen har fått ALT for mild dom for det han har utsatt henne for.

Min X hjalp aldri aldri til med barnet og han flyttet ut da gutten var 8 mnd gammel. Han besøkte oss aldri og jeg kjørte til dit han bodde en gang eller to i uka for at gutten skulle få se pappan sin (som i bunn og grunn egentlig gav f** i hele papparollen. Nå vet ikke jeg om din X er en god far som stiller opp og bryr seg?) Etter to år uten en eneste hjelpende hånd fra han, der han aldri passet gutten, gav han noe som helst av hverken klær, leker eller penger, fikk han plutselig en ide om at han ville gjøre livet surt for meg og ta fra meg ungen. Han mente at gutten hadde det mye bedre hos seg og antydet at jeg var en dårlig mor. Han sa han ville ta kontakt med familievernkontoret for å få dem til å gi han retten til å ta over omsorgen for gutten. Jeg ble utrolig fortvilet, så jeg tok kontakt med dem selv. Jeg har alltid vært en strålende mor (om jeg får si det selv), og følte at han ikke hadde noen reel sjangse for å få gjort dette, men frykten lå der likevel. Da jeg snakket med fvk var de positive til min sak, og kontakten han for å få hans side av saken, ettersom det var han som i bunn og grunn ville ha kontakten dem "i mangel på tillit" til meg. Han møtte aldri.

Så jeg tror nok ikke du skal bekymre deg for mye. Om han virkelig hadde villet kontakte barnevernet så hadde han vel gjort det allerede? Om han hadde ment (og brydd seg om barnet sitt) at du var en dårlig mor og at barnet deres ikke har det bra, så hadde han ikke nølt med å ta kontakt med dem.

Jeg forstår godt at dette sliter på deg, og jeg vil anbefalle deg å ikke snakke med mannen dersom han skal komme med sånne uttalelser. Gi beskjed til han om at han kan melde deg til dem dersom han ønsker det, og om ikke så får han holde kjeft om det og la være å komme med falske (og utmattende trusler) dersom han ønsker å ha kontakt med deg.

[Gjest Miley]

Du kan vel melde deg selv anonymt til barnevernet om du virkelig ønsker det?

Om det bare er ren desperasjon håper jeg du finner en annen løsning

Edit: spørsmålstegnet hadde ikke kommet med

Endret 19. januar 2009 av Miley

[Gjest Gjest]

Jeg ville meldt ham til barnevernet, var jeg deg. Kommet ham i forkjøpet. Eller, ikke nødvendigvis meldt ham, men tatt kontakt med barnevernet.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke gjort annet enn å ta kontakt med advokat.

Som regel er dette tomme trusler, føler med deg og har vært der selv, prøv å bevare roen, ikke la han se / ødelegge for deg mer, og nei ser ingen grunn til at du skal melde deg selv, tvert i mot synes jeg du virker oppegående og sterk.

[Phaedra]

Jeg ville også snakket med barnevernet. Så er de klar over situasjonen. Kanskje de kan hjelpe deg? Det høres virkelig ut som om du trenger hjelp, og ettersom barnevernet i utgangspunktet er der for å hjelpe barna, så vil de nok hjelpe deg også. Om det så bare er for å finne fram til de riktige instansene du må snakke med.

Håper du får hjelp. dette høres ordentlig vanskelig ut.

[camilla*]

Jeg hadde en svigermor (har henne vel ennå egentlig) som ville melde oss til barnevernet fordi ungen skrek slik. Hun mente noen andre burde ta over omsorgen for ungene.

Det viste seg at ungen som skrek ikke tålte all mat, og fikk vondt i magen, noe jeg hadde en mistanke om, men tok tid å utrede. Svigermor var veldig uenig i at ungen skulle utredes fodi hun mente ungen skrek pga vi var dårlige foreldre.

Jeg kontaktet helsesøster og barnevernet og fortalte dem hvordan det var. De var veldig forståelsesfulle, og vi hadde ikke noe å bekymre oss for.

Svigermor kontaktet aldri barnevernet, som jeg vet om, men nå var jeg føre var da. Uansett var det godt å få snakket med dem om situasjonen.

klart jeg hadde en klump magen da jeg tok kontakt, men jeg var overbevist om at det var bedere at jeg facet det at det kunne komme en anmeldelse.

Barnevernet har oplevd slikt før, og ser situasjone tydelig og kan komme med råd og hjelp til deg og barna dine.

[Gjest Et godt råd]

Så langt det er mulig bør du ha vitner når dere treffes. Ta opp samtaler på bånd (du har lov til det så lenge du er med i samtalen selv) sett opp skjult videokamera og så videre. Det finnes firmaer som hjelper til med dette...

Om du har nok skyts, så kan du skaffe deg en advokat og anmelde fyren! Får du nok bevis, så kan det være at du sitter på en så bra sak at barnevernet begynner å se nærmere på HAM.

[anki78]

Jeg vil begynne med og gi deg en klem og si. "dette går bra".

Jeg har sittet i en veldig lik situasjon , en evinnelig kamp uten noe lys i tunnelen.

Men det finnes et lys langt framme.

Ta kontakt med politiet forklar hva han har gjort og gjør, selv om du ikke har noe "bevis. Politiet kan ikke straffe han men de har dokumentasjon vis det blir noe senere. Når du er der vil jeg råde deg til og få besøksforbud.Da virker det plutselig litt mere skummelt for han.

Kontakt gjerne advokat som skriver et brev til han, men det koster litt. Det gjør det også skummelt for han.

Så burde du kontakte barnevernet forlang å få en time og spørre om råd hva gjør jeg , og hva kan jeg gjøre, hva kan dere hjelpe meg med.

Man er ikke sterk nok til og klare Fysisk/psykisk terror alene , man må få hjelp.

Er du sliten så går det utover dine barn, de merker godt når mor ikke har det så bra, selv om du ikke sier noe så merker de det.

Stå på det går bra til slutt.

[Piper]

Hvorfor må du bli meldt til barnevernet? Det er bare til å ringe de og be om en time, så kan du forklare de hvordan du har det. De er der for å hjelpe deg, og da er det like greit å be om hjelpen fremfor å vente på at noen skal gjøre det for deg.

Endret 20. januar 2009 av Piper

[Gjest Gjest]

Barnevernet kan granske dere begge, men det har lite for seg, for de har ingen sanksjonsmuligheter overfor far. De kan gjøre det de gjorde hos oss - de sa til meg at sender du barna på samvær må vi vurdere å sette dem i fosterhjem. Men ansvaret for avgjørelsen var mitt, og konsekvensen av den var det jeg som måtte ta, da jeg ble stevnet for retten for sabotasje av samvær.

Heldigvis støttet barnevernet meg i retten, men det er ikke alltid de står ved det de sier i møter når de blir konfrontert med det senere.

Kontakt advokat, det er mitt råd.