Gå til innhold

Jente prøvde å "lure" meg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skulle ha med meg en venninne (hun er 7 1/2 år) av sønnen i bassenget heromdagen. Hun jenta er kjempeskjønn, men kanskje en tanke utspekulert. Hun hadde overnattet hos oss natten før, jeg sa i fra allerede da det ble bestemt at hun skulle overnatte at hun kunne være til 3 dagen etter, for da skulle vi i bassenget. Da klokken nærmet seg 3 så spør hun "hvem skal være med dere i bassenget?", det er slik hun spør om ting for hun tør ikke å spørre direkte om hun også kan få være med. Jeg sa til henne at hun kunne bli med oss om hun ville, men at vi hadde brukt så masse penger dagen før at hun måtte spørre mamman om hun kunne betale inngangen for henne (hun måtte jo alikevel hjem å hente badesaker). Joda, hun fikk lov og kom glad og fornøyd hit.

Da vi stod i køen så sier hun plutselig at hun bare hadde fått penger til cafe hos moren og ikke noe til inngangen. Sønnen min som hadde sett at hun telte pengene sine sa at det ikke kunne stemme for hun hadde jo 110 kroner og inngangen koster 65. Jeg sa til jenta at jeg ikke likte at hun prøvde å "lure" meg, for jeg tror hun var helt klar over at moren betalte inngangen til henne, men hun bekymret seg nok mest om hun hadde nok penger til cafe også. Hun brydde seg egentlig ikke noe om det jeg sa og da vi senere skulle i cafeen så prøvde hun å få meg til å si at jeg skulle betale om hun ikke hadde nok til det hun hadde lyst på i cafeen. Hun ville ha en pølse og en brus. Jeg kjøpte en juice og rundstykke til sønnen min. Egentlig så hadde jeg tenkt å betale cafeturen for henne, men etter det som skjedde tidligere så hadde jeg ikke helt lyst til å sponse så jeg sa at om du ikke har nok til både brus og pølse så kan du kjøpe den en juice istedenfor en brus (hun hadde nok til både brus og pølse).

Jeg og moren kjenner hverandre godt, så jeg tenkte at jeg skulle si fra om den episoden, slik at hun viste at datteren tok en spansk en, er lettere å få henne til å skjønne at det ikke er fint å gjøre sånn om man tar det med en gang. Det er litt typisk for denne jenta å si ting som "jeg har ikke fått middag hjemme i dag, eller vi skal ikke ha middag hjemme i dag" når hun har lyst på mat her. jeg har prøvd å si til henne at du kan bare spørre om du kan få spise her, det er helt greit å bare spørre, vi sier aldri nei alikevel.

Sendte en medling til moren der jeg forklarte hva som skjedde, men det gikk vist ikke så bra. jeg tror faktisk at hun ble litt sur på meg. Hun mente at datteren ikke hadde begrep om penger og at hun trodde nok at hun hadde lite. Mitt poeng var jo at jeg tror at datteren viste at hun hadde nok penger til inngangen, derfor ble det feil av henne å si at moren bare hadde gitt henne penger til cafe.

Det plager meg at det er feil å si fra om slike ting, jeg ville faktisk gjerne ha vist det om mine gutter prøvde seg på noe slik hos andre. Til slutt blir det nesten slik at man ikke tør ta opp noe med noen. Jeg var mild mot jenta og ga henne en god klem når vi var ferdige i bassenget og hun skulle hjem. Ville helst bare si dette til moren slik at hun kan snakke med henne. Moren fortalte meg her en gang at hennes søster hadde ringt og sagt at datteren var så frekk for hun stjal godter og løyg, slik jeg ser det så er det helt normalt og også et tegn på inteligens at barna prøver seg, det er bare bra om vi tar tak i det når vi oppdager det så vi kan veilede de. Jeg ville aldri ha sagt til henne at datteren er frekk og løgnaktig. Jeg håper at hun faktisk snakker med datteren sin. :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Personlig synes jeg du lagde en stor sak utav en liten ting. Jeg er enig med moren at det ikke er sikkert jenta hadde så stor oversikt over pengens verdi.... selv om jeg ser at du skriver at hun viste hun hadde med seg mer enn inngangen kostet. jeg hadde nok heller ikke sagt til jenta som du gjorde, at du ikke likte at hun lurte meg...

Jeg ville ha spurt hvor mye hun hadd emed seg, og med et smil sagt at det er mer enn nok til å betale både inngang og cafe:-)

Skrevet

Selv ville jeg blitt glad hvis noen gav meg beskjed om barnet mitt oppfører seg på en måte som krever at vi snakker med henne. Men jeg hadde ikke satt pris på å få en sms om noe slikt.

Sms kan lett misforstås, jeg skjønner ikke hvorfor du kke ringte henne istedenfor. Det er aldri gøy å få slike tilbakemld på ens eget barn. Får man en tlf så kan man spørre om det er noe man er uenig i,/synes er rart. Og dermed kan misforståelser oppklares raskt og greit.

Sms er greit til korte beskjeder. Det er en Uting når det kommer til mer alvorlige ting. Spes ting mottageren mest sannsynlig ikke blir særlig glad for å høre.

Gjest gjest- silje
Skrevet

Jeg synes også at du lagde en stor sak utav dette. Jeg hadde heller ikke satt pris på å få en sms om noe som dette.

Hvorfor heller ikke bare spurt hvor mye hun hadde med seg?

Og forklart til jenta hva det kostet med inngang og med cafe.

Gjest farge ts
Skrevet

Jo, er enig i at det ble kanskje dumt å sende en sms. Vi har akkurat snakket jeg og moren, så det er i alle fall oppklart og det er ikke noen sure miner på noen av oss. Jeg tror nok ikke at jeg hadde lagd noen sak av dette om det var første gangen, eller den eneste gangen hun jenta finner på ting. Har vært noen episoder så det var vel kanskje dråpen eller noe. Jeg utelukker ikke at jeg misforstod litt heller.

Skrevet

Jeg har flere ganger kjent det samme som TS. Flere av min eldste sønns venner er litt i overkant frimodige. Når de er på besøk, får jeg ofte beskjed om at jeg vil ha ditt og jeg har lyst på datt ved måltider, og det irriterer meg. Mang en gang har jeg overhørt kompisene gi min sønn beskjed om f.eks. å spørre meg om de kan få godteri/brus/se på TV osv.

Barn er bare barn, de tåler og forventer at vi voksne setter grenser, og jeg syntes TS gjorde det på en ok måte. Forhåpentligvis vil den lille jenta notere seg bak øret at det ikke er lurt å prøve å lure voksne.

Det kan selvfølgelig hende at mammaen til jenta hadde rett, og at hun ikke ennå har lært seg verdien av penger, men da kunne hun jo gitt jenta beskjed om at TS skulle ta hånd om pengene hennes, evt.hjelpe henne med betaling.

Skrevet

Synes det er helt greit at du ga beskjed, men som en annen nevnte, så lønner det seg som oftest å si ifra muntlig og ikke pr. sms.

Skrevet

Jeg er litt overrasket over dere som synes ts gjorde en stor sak ut av ingenting. Barn skal oppdras, og ikke bare av foreldrene sine. Barna skal kunne irettesettes når de gjør noe feil, og foreldrene bør gjøres oppmerksom på dette sånn at de kan holde øye med om det er en vane eller et engangstilfelle fra barnets side.

Vil dere virkelig ikke ha velment hjelp i oppdragelsen av barna deres?

Skrevet
Jeg skulle ha med meg en venninne (hun er 7 1/2 år) av sønnen i bassenget heromdagen. Hun jenta er kjempeskjønn, men kanskje en tanke utspekulert. Hun hadde overnattet hos oss natten før, jeg sa i fra allerede da det ble bestemt at hun skulle overnatte at hun kunne være til 3 dagen etter, for da skulle vi i bassenget. Da klokken nærmet seg 3 så spør hun "hvem skal være med dere i bassenget?", det er slik hun spør om ting for hun tør ikke å spørre direkte om hun også kan få være med. Jeg sa til henne at hun kunne bli med oss om hun ville, men at vi hadde brukt så masse penger dagen før at hun måtte spørre mamman om hun kunne betale inngangen for henne (hun måtte jo alikevel hjem å hente badesaker). Joda, hun fikk lov og kom glad og fornøyd hit.

Da vi stod i køen så sier hun plutselig at hun bare hadde fått penger til cafe hos moren og ikke noe til inngangen. Sønnen min som hadde sett at hun telte pengene sine sa at det ikke kunne stemme for hun hadde jo 110 kroner og inngangen koster 65. Jeg sa til jenta at jeg ikke likte at hun prøvde å "lure" meg, for jeg tror hun var helt klar over at moren betalte inngangen til henne, men hun bekymret seg nok mest om hun hadde nok penger til cafe også. Hun brydde seg egentlig ikke noe om det jeg sa og da vi senere skulle i cafeen så prøvde hun å få meg til å si at jeg skulle betale om hun ikke hadde nok til det hun hadde lyst på i cafeen. Hun ville ha en pølse og en brus. Jeg kjøpte en juice og rundstykke til sønnen min. Egentlig så hadde jeg tenkt å betale cafeturen for henne, men etter det som skjedde tidligere så hadde jeg ikke helt lyst til å sponse så jeg sa at om du ikke har nok til både brus og pølse så kan du kjøpe den en juice istedenfor en brus (hun hadde nok til både brus og pølse).

Jeg og moren kjenner hverandre godt, så jeg tenkte at jeg skulle si fra om den episoden, slik at hun viste at datteren tok en spansk en, er lettere å få henne til å skjønne at det ikke er fint å gjøre sånn om man tar det med en gang. Det er litt typisk for denne jenta å si ting som "jeg har ikke fått middag hjemme i dag, eller vi skal ikke ha middag hjemme i dag" når hun har lyst på mat her. jeg har prøvd å si til henne at du kan bare spørre om du kan få spise her, det er helt greit å bare spørre, vi sier aldri nei alikevel.

Sendte en medling til moren der jeg forklarte hva som skjedde, men det gikk vist ikke så bra. jeg tror faktisk at hun ble litt sur på meg. Hun mente at datteren ikke hadde begrep om penger og at hun trodde nok at hun hadde lite. Mitt poeng var jo at jeg tror at datteren viste at hun hadde nok penger til inngangen, derfor ble det feil av henne å si at moren bare hadde gitt henne penger til cafe.

Det plager meg at det er feil å si fra om slike ting, jeg ville faktisk gjerne ha vist det om mine gutter prøvde seg på noe slik hos andre. Til slutt blir det nesten slik at man ikke tør ta opp noe med noen. Jeg var mild mot jenta og ga henne en god klem når vi var ferdige i bassenget og hun skulle hjem. Ville helst bare si dette til moren slik at hun kan snakke med henne. Moren fortalte meg her en gang at hennes søster hadde ringt og sagt at datteren var så frekk for hun stjal godter og løyg, slik jeg ser det så er det helt normalt og også et tegn på inteligens at barna prøver seg, det er bare bra om vi tar tak i det når vi oppdager det så vi kan veilede de. Jeg ville aldri ha sagt til henne at datteren er frekk og løgnaktig. Jeg håper at hun faktisk snakker med datteren sin. :)

Ja, og bla bla bla. Du er voksen og kunne forhindret at A kom til B
Gjest Kråkaa
Skrevet

Utspekulerte barn i den alderen der er vanskelige å vite hvordan man skal takle..Eller,jeg har trøbbel med det iallefall. Men ville kanskje ha gjort moren oppmerksom på denne episoden på en litt humoristisk måte ansikt til ansikt. Er jo bare et barn det er snakk om men ser også den at barnet fort kan vokse til å bli en snylter for å sette det på spissen.

Når barnet bevisst oppfører seg på en utspekulert måte så vil man fort få en reaksjon man ville ha fått hos en voksen utspekulert person tror jeg.

Kronglete sagt..

Skrevet

Hehe, litt merkelig for jeg skrev nettopp et innlegg om min datters venninne som forsynte seg i kjøleskapet....

Jeg synes det er vanskelig å si fra til andre barn enn mine egne, det må jeg ærlig innrømme, og jeg blir også litt småirritert over sånne "jeg har ikke spist middag hjemme". Jeg VET jo at det har hun, og jeg har ikke det minste problem med at hun spiser her!!

Men men, jeg tror nok at det er klokt av oss å være litt "hønemødre", tror den oppvoksende generasjon trenger en streng tante i bakgrunnen...;-)

Skrevet (endret)

Tror jeg ville sagt det på en litt forsiktig måte selv om jeg hadde kjent moren godt. F.eks. "Hun trodde visst at hun ikke hadde fått nok penger til svømming og kafe, men vi telte over pengene, så vi fikk forklart henne at det var nok likevel."

Jeg ser jo at du ser et mønster her utifra andre ting hun "spør" om, sånn inndirekte. Men ang. begrep på tall, så finnes det 7-åringer som ikke har noe som helst begrep på tall. En bekjent av oss spiser f.eks. 16 pølser til middag, og har mange millioner i banken. Moren tjener 10000,- hver dag, og alt han forteller som har med tall å gjøre, er helt bak mål.

Vi har også nabogjester som ikke har "spist middag hjemme", men de får klar beskjed om å gå hjem og spise hvis de er sultne.

Endret av Jade
Skrevet

Jeg har vært borti noe lignende.

En venninne til jenta mi tok ike opp noen penger da vi skulle betale inngang til bading. Og jeg hadde sagt til moren hva det kostet men tenkte hun hadde glemt å sende med penger. For ikke å gjøre venninnen brydd så sa jeg ingenting men betalte. Etter badingen handlet hun masse i kiosken. Ja, ja der lærte jeg.

Neste gang spurte jeg hvor pengene hennes var, og hun klaget litt over at da hadde hun ikke penger til noe i kiosken. "der trenger man ikke handle hver gang - og kan hende mamman din ikke vil du skal handle der idag" sa jeg og lot henne betale inngange selv- med en litt missfornøyd mine.

Mange barn har ikke greie på hva ting koster i forhold til hvor mye penger de har. Neste gang kan du telle over pengene og si at det er nok til det og en liten ting i kiosken. Det gjør jeg uten problem nå, men jeg slet mere med det før.

Her forleden skule vi på tur, og senere spise på macdonalds. Mine to hadde med hver sin venn, og de m¨åtte spørre hjemme om det var ok og ta med penger (jeg presisierte det). Hun ene hadde med penger, han andre hadde ike med. Jeg spurte da om han skule låne eller hva moren hadde sagt. Joda , han kunne låne..men vi så aldri noe mere til dem. ( men dette følte jeg gikk mere på foreldrene enn han..) Jeg har ikke nevnt noe på dette, men vet at en annen gang så dropper jeg det - da de spiser enormt mye og jeg ikke kan betale i tide og utide på alt mulig for andre ute.

Gjest Stjernedryss
Skrevet

Hvorfor tar dere ikke en telefon hjem til foreldrene på forhånd og spør om det er greit. "Du vi har tenkt å ta en tur i svømmehaller, kan x få lov til å bli med? Det koster ca 100 kr og litt ekstra hvis hun skal ha en tur i kiosken."

Mye bedre det enn å stole på ungene, du vet jo ikke hva barna sier til foreldrene sine.

Skrevet

Jeg tok en tlf til foreldrene for å høre om det var greit. Snakker alltid med foreldrene og forteller hva det koster det vi skal på - om ikke vi skal spandere.

I siste tilfelle hos oss så hadde gutten ikke med seg penger, selv om det var avtalt. Og jeg har litt vanskelig for å be om penger slik i ettertid..

"dere glemte å sende med han penger til macdonald så jeg la ut for han . Han spiste for 149 kroner"

klarer bare ikke si det :tristbla:

Skrevet

I slike tilfeller er det synd i barna..

Skrevet

Synes det er greit å si fra om slike ting, det ville jeg gjort i alle fall.

Skrevet
Sms er greit til korte beskjeder. Det er en Uting når det kommer til mer alvorlige ting. Spes ting mottageren mest sannsynlig ikke blir særlig glad for å høre.

Helt enig! Jeg synes det er litt feigt å ta opp sånt på sms... er det sånn det er å være forelder i dag? ;)

Skrevet

Har faktisk fått både sms og mail jeg. Beste er å ta det via telefon eller når man møtes.

Og det er sant - det er barna det går ut over, og det prøver man å skjerme dem for.

Skrevet

For det første må du regne med at hun spør om å bli med når du sier at hun kan være til kl. 3, for da skal dere i bassenget. Derfor synes jeg heller at du kunne ha sagt at hun kunne bli f.eks. til kl. 1 og ikke forklare noe mer om hvorfor. Hvis du ville hatt henne med, kunne du ha ringt til foreldrene og bedt henne med. Det går an å være høflig mot barn også.

Dessuten må ikke du og moren hennes regne med at hun kan ta ansvar for penger. Da jeg var 7 år gikk ikke jeg mye rundt med egne penger, de ble oppbevart av mamma, en tante eller lignende som betalte for meg. Så fikk jeg noen penger innimellom til å gå i kiosken. Ta lærdom av denne episoden, og ta ansvar neste gang.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...