kjellebassen Skrevet 26. juni 2003 #1 Del Skrevet 26. juni 2003 Hvor kommer universet med alt dets innhold fra? Hvor kommer vi mennesker ifra? Hva/hvem skapte oss? Det finnes 2-3 hoved forklaringer på hvorfor vi eksisterer. 1. En gud/ånd/kraft skapte universet med alt dets innhold. 2. Et "big bang" 3. En kombinasjon av de 2 førstnevnte. For en "nøytral" høres alle de 3 alternativene like logiske/ulogiske ut. Men har dere tenkt på hvordan det hadde vært dersom vi og universet IKKE hadde eksistert? Et absolutt intet. Overhodet INGENTING. Høres det særlig logisk ut?? (PS. Dette er ikke en for/mot gud/big bang teori, kun noen ord til ettertanke) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SuperNova Skrevet 26. juni 2003 #2 Del Skrevet 26. juni 2003 Å tro at jorden ble skapt av Gud er for meg like utrolig som at den skulle oppstå som følge av Big Bang. Jeg tror ikke at mennesket er skapt av Gud. Men vi er da alt for fantastiske til at vi skulle ha oppstått av oss selv...?!?! Jeg er en ordentelig agnostiker - altså vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. Men jeg mener at naturvitenskap-friker er minst like fanatiske som det de beskylder kristne for å være! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Milah Skrevet 26. juni 2003 #3 Del Skrevet 26. juni 2003 Jeg er bare glad vi finnes jeg, uavhengig om det var en gud eller et bang som var utgangspunktet for vår eksistens.. :D Men jeg tror nok mer på den vitenskaplige forklaringen på dette spørsmålet.. Altså the big bang! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bergenspike Skrevet 26. juni 2003 #4 Del Skrevet 26. juni 2003 Uansett hvordan vi ble til er det helt fantastisk! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kjellebassen Skrevet 26. juni 2003 Forfatter #5 Del Skrevet 26. juni 2003 Jeg tror dere misforsto litt...Jeg ville ikke ha svar på hva dere trodde var årsaken til vår eksistens men få dere til å tenke over om det hadde vært logisk at det ikke hadde fantes noen verdens ting..... Ingenting,absolutt intet....??!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Poirot Skrevet 26. juni 2003 #6 Del Skrevet 26. juni 2003 Prøvde å tenke litt når jeg leste innlegget ditt. Men så holdt hodet mitt på å eksplodere, så jeg måtte slutte. "Hater" (i positiv forstand) slike spørsmål. Liker å føle meg i ett med verden/å tenke på livets fantastiskhet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bergenspike Skrevet 27. juni 2003 #7 Del Skrevet 27. juni 2003 Hvis det ikke hadde funnets noen ting hadde heller ikke vi vært her og da kunne vi jo heller ikke ha tenkt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SuperNova Skrevet 27. juni 2003 #8 Del Skrevet 27. juni 2003 Bergenspike, jeg vet hva du har lest! Descartes!! Cogito ergo sum! Jeg tenker, altså er jeg. (Pussig:andre gang på kort tid jeg har brukt dette uttrykket på KG.) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kjellebassen Skrevet 27. juni 2003 Forfatter #9 Del Skrevet 27. juni 2003 Nei jeg har ikke lest denne boka, har ærlig talt ikke hørt om den engang Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SuperNova Skrevet 27. juni 2003 #10 Del Skrevet 27. juni 2003 Nei, det forundrer meg ikke Det var ikke deg jeg sa det til, det var BERGENSPIKE! Hun ressonerer omtrent på samme måte som filosofen Descartes. (Heia Kvikk!) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Alive Skrevet 27. juni 2003 #11 Del Skrevet 27. juni 2003 Vi mennesker er ikke skapt til å tenke i de rekker i det hele tatt, samme som å forestille seg uendelighet...går man for dypt i det eksploderer hodet Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
*Lavendel* Skrevet 28. juni 2003 #12 Del Skrevet 28. juni 2003 Man kan jo bli helt sprø i hodet av å tenke på slike ting. Vi gjorde det engang, et festlig lag, og vi begynte å filosofere om det store intet, hvor stopper verden/universet. Når kommer vi til ingenting. Var det engang et intet og kommer det igjen??? Hvis det var et intet, hvordan kunne det da oppstå noe? Av intet kan det jo ikke bli mer en...intet....??!!?? Sprø, blir jeg... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ann Forup Skrevet 29. juni 2003 #13 Del Skrevet 29. juni 2003 jeg synes det er morsom at filosofere over alle mulige tema, det er kun sundt at bruge hoved og fantasien, jeg kunne godt se for mig et intet lige så godt som jeg kan se at vi ikke er alene men en lille bitte del af noget stort, synes altid det er morsom at se slutte på filmen MIB hvor vores univers bare er en lille klinkekugle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bergenspike Skrevet 30. juni 2003 #14 Del Skrevet 30. juni 2003 Bergenspike, jeg vet hva du har lest! Descartes!! Cogito ergo sum! Jeg tenker, altså er jeg. Nei, jeg har nok ikke lest noen filosofiske bøker! Men jeg burde kanskje det... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tiit Skrevet 30. juni 2003 #15 Del Skrevet 30. juni 2003 Når jeg begynner å filosofere slik, kan jeg ikke ende et annet sted enn at det må være noen som har skapt det hele. Jeg tror nok på 3ern din.... Tenk så flott det hele er...!!! Jeg elsker å se på stjernehimmelen.. bare elsker det.... kan være ute i timesvis å bare titte og filosofere. En annen tanke som gjør "vondt i hodet": hvor var jeg om jeg ikke var skapt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest1 Skrevet 1. juli 2003 #16 Del Skrevet 1. juli 2003 Denne hadde jeg egentlig kommet med mine funderinger over, men når jeg skulle lese igjennom igjen nå, så ligger det ikke noe her.... rart.. Big Bang ja - det er en teori. Det som forvirrer mitt lille hode da er; hva var før big bang? Hva var det som banget? Og når startet det hele, ett eller annet sted tidlig i evigheten? Hva er evig? Har universet eksistert evig? Ikke før big bang? Tilbake til utgangspunktet. Hva var før big bang? Ingen ting? Hvordan kunne det bange da? Skapelsen - tja, kanskje det. Nesten lettere å tro på. Ikke på syv dager selvfølgelig, det er en lignelse. Men hvem skapte oss? Gud? Gud betyr den vi tilber, hvis jeg ikke tar feil, så den er grei nok, men hvem er det? Hvor kommer han fra? Har han eksistert alltid? Alltid???? uendelig uendelig? Det kan jeg ikke klare å forestille meg, men det er jo bare fordi jeg er en liten prikk i det store. Hvis han ikke alltid har vært, hvor kom han fra, og hva var før ham? Joda, jeg kjenner at det bobler og koker og trykket øker her inne i denne lille knotten på toppen av kroppen min hvor alt skjer.... Tar meg litt kaffe jeg... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Aradia)O( Skrevet 1. juli 2003 #17 Del Skrevet 1. juli 2003 Hmmm! Hva om det hadde vært Intet... Vanskelig å si.... Av en eller annen grunn så strander tankene mine liksom der. Er det Intet, så er det intet mer å si om det... :-? Men om man tar et lite skritt til siden... Det var en gang et Bing Bang. Og så ble Universet til. I dag vet man med sikkerhet (?) at universet utvider seg. Utvider seg i hva da? Hva er utenfor Universet - er det et Intet kanskje? I så tilfelle, hvordan kan noe utvide seg om det ikke har noe å utvide seg i? (Forstår dere hva jeg mener?). Om Universet virkelig utvider seg, hva er da utenfor? :o Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest1 Skrevet 1. juli 2003 #18 Del Skrevet 1. juli 2003 Nettopp! Et intet er jo et intet, så hvis universet utvider seg så må det, som du sier, ha noe å utvide seg i. Og hva er det? Er vårt univers kanskje bare et lite atom i noe større? Og dette; noe større - hva er det og hva er uten for der igjen? :o :kgblunk: :-? :o Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå