Venner som irriterer

[Gjest charlotte78]

Jeg ble kjent med ei jente på min alder i vår, vi er i slutten av 20-årene.

I begynnelsen fikk vi veldig god kjemi og et godt vennskap. Etterhvert har hun begynt å gå meg på nervene. I enhver situasjon de siste månedene fisker hun etter komplimenter når det gjelder seg selv. Det er et evig jag etter bekreftelse. Jeg gir gjerne komplimenter, men jeg får det ikke til når det hintes etter det i tide og utide.

Hun "klager" over inntekten sin, enda hun vet den er godt over gjennomsnittet. Når hun har klaget på den avsluttes det med at hun forteller at hun "tjener best på jobben". Søker gjerne opp seg selv på skattelistene, og sender mac'en rundt for å vise inntekt. "se, se, se".

Poengterer hele tiden hvor snill og flink hun er, og forteller hele tiden om at alle synes hun er så snill.

Hun kan starte en samtale slik: "Jeg har sååå dårlig samvittighet nå".

Da spør man gjerne hvorfor. "Jo fordi en venninne ble så rørt da jeg sendte henne melding på bursdagen hennes, så hun begynte å gråte".

Jaha, får man virkelig såå dårlig samvittighet over noe slikt?

Er det lenge siden vi har sett hverandre og vi møtes kan gjerne samtalen starte slik: jeg er såå lei meg. Venninnen min ble irritert fordi jeg trakk flest menn på byen. Det er vel ikke min feil?

Jeg skjønner her at hun hinter etter bekreftelse, hører det på tonefallet og måten det blir sagt på. Svarer bare noe i den duren som: "åh.. det var jo dumt hun ble irritert da". Da får jeg til svar: hun ble jo ikke irritert da!

øhm...? Hadde sikkert kunne ledd av det om det ikke var slike historier hele tiden.

Hva skjer egentlig? Gir jeg henne for lite komplimenter, slik at hun må suge de ut av meg?

Er det dårlig av meg å reagere med å trekke meg unna? Blir faktisk sliten av en konstant higing etter dette.

[Gjest StockDama]

Jeg har vært rundt "en slik en".

Så jeg bare la til meg vanen å høres nesten litt frekk ut.

Et enkelt "...neivel?" og "...javel?" gjør kort slutt på den hersens kompliment fiskinga.

jeg er såå lei meg. Venninnen min ble irritert fordi jeg trakk flest menn på byen. Det er vel ikke min feil?

"ok.."

Så fortsetter man med sitt.

Jeg klarer bare ikke å spille interessert med slike personer...

[Pialill]

jeg "har" en sånn venninne, men henne ringer jeg aldri og prater ikke med henne med mindre jeg treffer henne tilfeldig eller vi er på fest med felles venner.

jeg gidd rett og slett ikke maset, noen må lære at ikke alt handler om dem!

[Jade]

Tragisk Hadde fått fnatt!

Synes StockDama sine tips var bra. Svar kort og uinteressert med ok, javel og neivel. Hun gir seg vel etterhvert når hun innser at det ikke er noe komplimenter å hente hos deg.

[Gjest Gjest]

Huff, det der hadde jeg ikke giddet. Kjenner til et par slike personer, det er bare slitsomt. Svar kort og uinteressert, og ikke kontakt eller vær sammen med henne mer enn høyst nødvendig.

[Gjest Kråkaa]

For et ork! Jeg hadde kommet til å prøvd å unngått en slik person.

Man burde kanskje ha sagt ifra om slikt? Vet ikke om jeg hadde klart det men..

[Gjest Gjest]

Si HOFF og himle med øynene.

Eller vær litt norlenning: "No får du faen steike mæ ta dæ sammen!"

[Jade]

Hun: "jeg er såå lei meg. Venninnen min ble irritert fordi jeg trakk flest menn på byen. Det er vel ikke min feil?"

Deg: "Ååå? Det var rart. Hun veninnen din er jo mye penere og mer sjarmerende enn deg. Du har ikke misforstått da?"

Hadde vært fristende Men da hadde hun vel bare begynt å krangle

[Gjest Gjest]

Hun: "jeg er såå lei meg. Venninnen min ble irritert fordi jeg trakk flest menn på byen. Det er vel ikke min feil?"

Deg: "Ååå? Det var rart. Hun veninnen din er jo mye penere og mer sjarmerende enn deg. Du har ikke misforstått da?"

Hadde vært fristende Men da hadde hun vel bare begynt å krangle

[Gjest Gjest_Issy_*]

Off sånne folk er så ille å være sammen med...

Hadde en venninne som har lignende tendenser som den der.

"idag skjedde det noe spennende" . hun vil jo så gjeeerne fortelle om sine utrolige drøge historier. "ok" eller "javel" sier jeg.

Eller "hmm.. Jeg lurer på hva han tenker om meg" "javel" .

Til slutt blir dem enten furt og ikke gidder ha kontakt med deg, eller så blir dem desperate og skal vise seg enda mer fram og da gidder man jo ikke ha mer med dem å gjøre...

Sånne sugere..hoff. Jeg blir irritert bare av å tenke på henne.

[Gjest StockDama]

Hun: "jeg er såå lei meg. Venninnen min ble irritert fordi jeg trakk flest menn på byen. Det er vel ikke min feil?"

Deg: "Ååå? Det var rart. Hun veninnen din er jo mye penere og mer sjarmerende enn deg. Du har ikke misforstått da?"

Hadde vært fristende Men da hadde hun vel bare begynt å krangle

Jeg stryker ut mitt innlegg og vil gjerne signere denne, da denne var helt konge =D

[Gjest blaaah!]

Uah, kjenner jeg får noia bare av å lese det der!!

Har en kolega som er litt sånn.. Viser meg sine gode resultater oppfulgt av; "Se på denne, jeg er ikke heelt fornøyd da, hvordan gikk det med deeeg???" Hvor hun tydelig er ute etter å få høre hvor flott og flink hun er!

Eller slik som; "Så dere hvordan styreren kikket på meg når han nevnte at noen hadde lagt frem veldig gode saker? Jeg blir sååå flau altså..!"

Enda en; "xxx på jobben kommer alltid inn for å prate når jeg er der, han er der aldri når yyy er der! Skjønner ikke hvorfor altså??"

Hint hint.. Osv..

Sliiitsomt!!!

[amare]

Jeg ble kjent med ei jente på min alder i vår, vi er i slutten av 20-årene.

I begynnelsen fikk vi veldig god kjemi og et godt vennskap. Etterhvert har hun begynt å gå meg på nervene. I enhver situasjon de siste månedene fisker hun etter komplimenter når det gjelder seg selv. Det er et evig jag etter bekreftelse. Jeg gir gjerne komplimenter, men jeg får det ikke til når det hintes etter det i tide og utide.

Hun "klager" over inntekten sin, enda hun vet den er godt over gjennomsnittet. Når hun har klaget på den avsluttes det med at hun forteller at hun "tjener best på jobben". Søker gjerne opp seg selv på skattelistene, og sender mac'en rundt for å vise inntekt. "se, se, se".

Poengterer hele tiden hvor snill og flink hun er, og forteller hele tiden om at alle synes hun er så snill.

Hun kan starte en samtale slik: "Jeg har sååå dårlig samvittighet nå".

Da spør man gjerne hvorfor. "Jo fordi en venninne ble så rørt da jeg sendte henne melding på bursdagen hennes, så hun begynte å gråte".

Jaha, får man virkelig såå dårlig samvittighet over noe slikt?

Er det lenge siden vi har sett hverandre og vi møtes kan gjerne samtalen starte slik: jeg er såå lei meg. Venninnen min ble irritert fordi jeg trakk flest menn på byen. Det er vel ikke min feil?

Jeg skjønner her at hun hinter etter bekreftelse, hører det på tonefallet og måten det blir sagt på. Svarer bare noe i den duren som: "åh.. det var jo dumt hun ble irritert da". Da får jeg til svar: hun ble jo ikke irritert da!

øhm...? Hadde sikkert kunne ledd av det om det ikke var slike historier hele tiden.

Hva skjer egentlig? Gir jeg henne for lite komplimenter, slik at hun må suge de ut av meg?

Er det dårlig av meg å reagere med å trekke meg unna? Blir faktisk sliten av en konstant higing etter dette.

Jeg har også en sånn venninne.. hun gikk meg så sinnsykt på nervene og nå har henne flyttet og jeg savner henne utrolig mye. henne hadde på en måte sin egen sjarm med væremåten sin, veldig sær! men jeg og en annen venninne savner henne selvom hun gikk oss begge på nervene

[Harlekin]

Argh, slitsomt. Ikke en person en vil være venner med i lengden. Samtidig kan en jo synes litt synd på henne også, for det virker ganske tydelig at hun er usikker på seg selv og trenger konstant bekreftelse fra omverdenen at hun er verd noe, hun også. Litt vrient det der.

[Chakoya]

Argh, slitsomt. Ikke en person en vil være venner med i lengden. Samtidig kan en jo synes litt synd på henne også, for det virker ganske tydelig at hun er usikker på seg selv og trenger konstant bekreftelse fra omverdenen at hun er verd noe, hun også. Litt vrient det der.

Helt enig med deg her at man kan synes litt synd på hun jenten som er slik også.

Jeg tror det er tydelig at hun sliter litt og som sagt trenger bekreftelser.

Til trådstarter:

Jeg vil oppfordre deg til en ting som mange ofte glemmer. Vi er flinke til å klage over andre folk og fortelle hvor dum noen er osv osv...

Hvis det er din venn.. som du kaller det i åpningslinja... Hvorfor hjelper du ikke vennen din og tipser litt om situasjonen du ser?

Det er ikke til hjelp for hun at hun oppfører seg slik, og at andre misliker det, prater bak hennes rygg osv....

Kanskje hun ikke er klar over måten hun oppfattes på?

Kan du ikke ta det opp med henne på en forsiktig måte og se hvordan det går da?

Du kan for eksempel si noe som:

Du, jeg oppfatter det du gjør nå, sier nå osv osv.... som ubehagelig og at jeg føler du gjør det for å få bekreftelse på mye osv... Vær ærlig...

Kanskje har vennen din noe hun sliter med. Jeg vet ikke...

Men synes ihvertfall folk fortjener og få vite hvordan man blir oppfattet av andre.

Har du ikke sagt ifra og prøvd å forstå vennen din så gjør det.

Har du allerede gjort det, glem dette jeg skrev. Da vet jeg desverre ikkehelt hva du kan gjøre. Da bør du nok velge andre venner muligens.

[Filur]

Jeg har en søster som elsker å kommentere helt "tilfeldig" hvor mye penger hun har brukt på ting.

Jeg: Så fin du var blitt på håret!

Hun: Synes du? Det kostet 3.000 så det bør jo nesten være fint!

Eller..

Jeg: Så flott det nye kjøkkenet er!

Hun: Ja, det kostet 100.000 så det håper jeg da du synes!

Jeg koser meg med å jekke henne ned litt, så jeg kan for eksempel si at 100.000 er da aaltfor mye for dét kjøkkenet der, eller jeg vet om en frisør som kunne gjort det finere for 2.000.

Og når vi prater og kommer innpå emnet penger, kan jeg si at folk som ikke klarer å la vær å skryte av hvor masse penger de bruker er skikkelig usmakelig og harry, sånn på generelt grunnlag..

Om slike mennesker irriterer veldig å være venner med er det ihverfall god undreholdningsverdi i å jekke de ned..^^

[Gjest m46]

Jeg ble kjent med ei jente på min alder i vår, vi er i slutten av 20-årene.

I begynnelsen fikk vi veldig god kjemi og et godt vennskap. Etterhvert har hun begynt å gå meg på nervene. I enhver situasjon de siste månedene fisker hun etter komplimenter når det gjelder seg selv. Det er et evig jag etter bekreftelse. Jeg gir gjerne komplimenter, men jeg får det ikke til når det hintes etter det i tide og utide.

Hun "klager" over inntekten sin, enda hun vet den er godt over gjennomsnittet. Når hun har klaget på den avsluttes det med at hun forteller at hun "tjener best på jobben". Søker gjerne opp seg selv på skattelistene, og sender mac'en rundt for å vise inntekt. "se, se, se".

Poengterer hele tiden hvor snill og flink hun er, og forteller hele tiden om at alle synes hun er så snill.

Hun kan starte en samtale slik: "Jeg har sååå dårlig samvittighet nå".

Da spør man gjerne hvorfor. "Jo fordi en venninne ble så rørt da jeg sendte henne melding på bursdagen hennes, så hun begynte å gråte".

Jaha, får man virkelig såå dårlig samvittighet over noe slikt?

Er det lenge siden vi har sett hverandre og vi møtes kan gjerne samtalen starte slik: jeg er såå lei meg. Venninnen min ble irritert fordi jeg trakk flest menn på byen. Det er vel ikke min feil?

Jeg skjønner her at hun hinter etter bekreftelse, hører det på tonefallet og måten det blir sagt på. Svarer bare noe i den duren som: "åh.. det var jo dumt hun ble irritert da". Da får jeg til svar: hun ble jo ikke irritert da!

øhm...? Hadde sikkert kunne ledd av det om det ikke var slike historier hele tiden.

Hva skjer egentlig? Gir jeg henne for lite komplimenter, slik at hun må suge de ut av meg?

Er det dårlig av meg å reagere med å trekke meg unna? Blir faktisk sliten av en konstant higing etter dette.

Det er klart hun trenger komplimenter, men hun trenger også å bli fortalt at hun har noe å jobbe med. Hva med å ta en samtale om dette? si at alle mennesker har sterke og svake sider. Dine sterke sider kjenner du. Du er vakker , intelligent, sjarmerende og dyktig...., din svake side er slitsom og kan få venner til å trekke seg litt unna." Du fisker etter komplimenter". "Nå skal jeg avvenne deg. Jeg skal slutte å gi deg koplimenter når du fisker." Vær konsekvent. Slutt med det, men let etter naturlige anledninger for å gi henne koplimenter på ditt initiativ. Når det føles riktig for deg. Vær raus med koplimentene når adferden hennes er god. Når hun fungerer godt, gå rett bort til henne og gi henne en klem og et vakkert ord. Gjør det ofte.

[Jade]

Kan ikke fatte at folk skryter når de har betalt mye for en ting. I mitt hode, så betyr det at folk har gjort en dårlig deal når de f.eks. har betalt flere tusen for et sjal. Uansett hvem designeren er!

Endret 11. april 2009 av Jade

[Fortunatus]

Huff, har ei slik "venninne" jeg også.. Heldigvis møter jeg henne bare et par ganger i året. Må jo være superslitsomt å skal ha det slikt!

[Gjest Gjest]

Seriøst? Du verden

Glad jeg ikke har møtt en slik person, jeg hadde blitt gal