Fra venninne til kjæreste?

[Gjest Uviktig]

Det er vel en meget klassisk problemstilling; jeg har tatt meg i å være interessert i en venninne jeg har kjent over et par år.

Da jeg først traff henne var jeg i utgangspunktet interessert utifra overfladiske grunner, hun er vakker, og hun ter seg på god måte.

Men det kom fram at hun hadde en kjæreste, så jeg lot det ligge og vi ble venner istedet, og jeg lærte å sette pris på humoren hennes som matcher min veldig fint, vi kan ofte spøke om ting i sosiale sammenhenger hvor bare vi to forstår at det faktisk er en vits, mens andre tar hvadetnåvar seriøst. (Noe som er veldig gøy).

Og jeg møtte også typen hennes og satt igjen med et veldig godt inntrykk, han var smart, hadde god musikksmak osv, så jeg var glad for deres del at de hadde funnet hverandre.

Men så ble det slutt mellom dem, aner ikke hvorfor, ingen av de sier grunnen, og jeg har heller ikke spurt så inngående, uansett et privat anliggende mellom de to.

Vi møtes iblant, typisk at jeg får en melding om jeg vil ta en øl, som ofte ender opp med at vi blir til stengetid. Eller så inviterer jeg på type vors ettersom vi har felles venner.

Og jeg vil tro at mange utifra overskriften alene vil si at dette er håpløst, man vil aldri komme ut av "vennesonen" når man først har kommet dit, men samtidig så hinter venninnen hennes, som er sammen med en kamerat av meg, om at "dersom jeg inviterer så vil hun nok komme", og den typen ting.. , som jeg ikke er helt sikkert på hvordan jeg skal tolke. De er iallefall gode venninner, så dersom hun skulle være interessert, så burde venninnen ha visst det, tenker jeg..

Jeg kan ikke påstå at jeg har noen indisier fra hun jeg tenker på, at hun faktisk er interessert i noe mer enn å være venner, men så har jeg en tendens til å være en idiot når det kommer til slike signaler, og hun er selv veldig forsiktig/hemlighetsfull av seg, så det nærmeste jeg kan innbille meg å ha fått av interesse utover det vennskapelige må ha vært etter en kveld ute på byen (etter endel drikke for begge) og hun sa noe slikt som "kaldt i kveld, du tror deg kommer deg hjem ok?" da vi var utenfor hos henne, vi bor omtrent tre kvartaler fra hverandre så jeg tenker at enten var det en spøk, og det var sånn jeg tok det, eller så var det et hint om jeg kunne ha blitt invitert inn til henne.

For å prøve og oppsummere: jeg trodde egentlig ikke jeg var interessert i henne, hun er morsom og jeg liker å være med henne, men da hun kom på vors her en helg, var hun så nydelig at jeg ble nærmest satt ut, fikk romantiske naive forestillinger som at om vi ble sammen så ville verden bli et bedre sted, type tanker. Og vi var ute til stengetid den kvelden, og en eller annen "idiot" sa noe jeg tydeligvis ikke likte til henne utenfor stedet vi hadde vært på, og jeg tok meg i å føle en form for sjalusi, jeg var komplett dritings, for å bruke et lite elegant uttrykk, så jeg husker ikke hva det var, kun den følelsen av sjalusi, og beskyttelsestrang.

Jeg har lenge sett på kjæreste som uaktuelt, hatt et forhold en god stund tilbake, og siden da styrt unna mer eller mindre bevisst. Datet et par siden da, men ikke blitt noe mer med, jeg ble vel usikker på det hele og lot det renne ut i sanden. Men i det siste så har jeg merket et savn etter en å være glad i, for å si det som det er.

Mao, jeg tror jeg er interessert i henne.., så da må jeg ta valget om hvorvidt jeg skal gå videre med dette, eller om burde la være og sånn sett bevare vennskapet som jeg i utgangspunktet setter stor pris på.

[Gjest Uviktig]

Må da ha vært noen med lignende problem?

[Siljesiss]

Det er vel en meget klassisk problemstilling; jeg har tatt meg i å være interessert i en venninne jeg har kjent over et par år.

Da jeg først traff henne var jeg i utgangspunktet interessert utifra overfladiske grunner, hun er vakker, og hun ter seg på god måte.

Men det kom fram at hun hadde en kjæreste, så jeg lot det ligge og vi ble venner istedet, og jeg lærte å sette pris på humoren hennes som matcher min veldig fint, vi kan ofte spøke om ting i sosiale sammenhenger hvor bare vi to forstår at det faktisk er en vits, mens andre tar hvadetnåvar seriøst. (Noe som er veldig gøy).

Og jeg møtte også typen hennes og satt igjen med et veldig godt inntrykk, han var smart, hadde god musikksmak osv, så jeg var glad for deres del at de hadde funnet hverandre.

Men så ble det slutt mellom dem, aner ikke hvorfor, ingen av de sier grunnen, og jeg har heller ikke spurt så inngående, uansett et privat anliggende mellom de to.

Vi møtes iblant, typisk at jeg får en melding om jeg vil ta en øl, som ofte ender opp med at vi blir til stengetid. Eller så inviterer jeg på type vors ettersom vi har felles venner.

Og jeg vil tro at mange utifra overskriften alene vil si at dette er håpløst, man vil aldri komme ut av "vennesonen" når man først har kommet dit, men samtidig så hinter venninnen hennes, som er sammen med en kamerat av meg, om at "dersom jeg inviterer så vil hun nok komme", og den typen ting.. , som jeg ikke er helt sikkert på hvordan jeg skal tolke. De er iallefall gode venninner, så dersom hun skulle være interessert, så burde venninnen ha visst det, tenker jeg..

Jeg kan ikke påstå at jeg har noen indisier fra hun jeg tenker på, at hun faktisk er interessert i noe mer enn å være venner, men så har jeg en tendens til å være en idiot når det kommer til slike signaler, og hun er selv veldig forsiktig/hemlighetsfull av seg, så det nærmeste jeg kan innbille meg å ha fått av interesse utover det vennskapelige må ha vært etter en kveld ute på byen (etter endel drikke for begge) og hun sa noe slikt som "kaldt i kveld, du tror deg kommer deg hjem ok?" da vi var utenfor hos henne, vi bor omtrent tre kvartaler fra hverandre så jeg tenker at enten var det en spøk, og det var sånn jeg tok det, eller så var det et hint om jeg kunne ha blitt invitert inn til henne.

For å prøve og oppsummere: jeg trodde egentlig ikke jeg var interessert i henne, hun er morsom og jeg liker å være med henne, men da hun kom på vors her en helg, var hun så nydelig at jeg ble nærmest satt ut, fikk romantiske naive forestillinger som at om vi ble sammen så ville verden bli et bedre sted, type tanker. Og vi var ute til stengetid den kvelden, og en eller annen "idiot" sa noe jeg tydeligvis ikke likte til henne utenfor stedet vi hadde vært på, og jeg tok meg i å føle en form for sjalusi, jeg var komplett dritings, for å bruke et lite elegant uttrykk, så jeg husker ikke hva det var, kun den følelsen av sjalusi, og beskyttelsestrang.

Jeg har lenge sett på kjæreste som uaktuelt, hatt et forhold en god stund tilbake, og siden da styrt unna mer eller mindre bevisst. Datet et par siden da, men ikke blitt noe mer med, jeg ble vel usikker på det hele og lot det renne ut i sanden. Men i det siste så har jeg merket et savn etter en å være glad i, for å si det som det er.

Mao, jeg tror jeg er interessert i henne.., så da må jeg ta valget om hvorvidt jeg skal gå videre med dette, eller om burde la være og sånn sett bevare vennskapet som jeg i utgangspunktet setter stor pris på.

Kan jo forstå at du er redd for å ta initiativ og at du er redd for å ødelegge vennskapet.. Vrien den der.. Men hvordan er hun når dere er sammen? Gir hun deg blikk? Flørter hun? Søker hun kroppskontakt? Først er det nok lurt å lese kroppsspråket hennes når dere er sammen. Kanskje hun tror at du bare ser på henne som en veldig god venn og er redd for akkurat det samme som deg?

[Cognizance]

1. Hvorvidt ho er interessert i deg eller ikke er helt uinteressant. Selvsagt er ho interessert i deg, du er jo en skikkelig fantastisk fyr! Alle liker deg! Det er det du må tenke, og så gi gass - hvis DU er interessert.

2. Altså det finnes faktisk mellomting mellom det å gifte seg og det å være venner. Mange av disse mellomtingene kan fint kombineres med å være venner i framtida. For eksempel å invitere henne på middag, gå på kino eller kafé, slike ting. Og så kan heller ting skje, livet lar seg ikke planlegge helt og fullt og hvis man prøver for mye på det, planlegge altså, går man glipp av utrolig mye.

Endret 18. januar 2009 av Cognizance

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at det går fint å gå fra vennskap til kjærester, men det er vanskelig å gå tilbake til vennskap igjen hvis man ikke funker sammen som kjærester. Da kan man miste en god venn for alltid.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at det går fint å gå fra vennskap til kjærester, men det er vanskelig å gå tilbake til vennskap igjen hvis man ikke funker sammen som kjærester. Da kan man miste en god venn for alltid.

Samtidig så er det nesten umulig å innestenge slike følelser man har for en god venninne, hvis man allerede har begynt å drømme om hvordan verden blir hvis man hadde vært sammen med denne jenta og man tar seg i å bli sjalu ute på byen.

Go for it!

[Gjest Uviktig]

Takk for pep-talk og vurderinger, jeg vil se om jeg kan finne en måte å få det fram uten at det vil bli ødeleggende dersom hun ikke skulle være interessert. Kanskje prate litt med hennes venninne først.

[Gjest Gjest]

Hvis du snakker med venninnen hennes, får hun garantert vite om det etterpå.

Jeg hadde et veldig nært vennskap med en gutt for noen år siden, og i en periode lurte jeg både på om han var interessert i meg og om jeg var interessert i ham (det ble litt komplisert etter at vi hadde hatt sex...). Han sa aldri noe, men jeg ville ikke ha tatt det ille opp om han hadde sagt noe. Det går an f.eks. å si "Jeg liker deg veldig godt." mens du ser henne i øynene. Kanskje ta hendene hennes i dine. Si noe sånt som: "Du er en helt utrolig jente, vakker både innvendig og utvendig. Jeg tror jeg begynner å få følelser for deg." Da har du sagt hvor landet ligger, og enten liker hun deg også på den samme måten eller så vil hun trekke seg unna. Men da har du fått sagt det, så er det ute og ikke inni deg og tuller med tankene dine. ;-)

[Tintin]

1. Hvorvidt ho er interessert i deg eller ikke er helt uinteressant. Selvsagt er ho interessert i deg, du er jo en skikkelig fantastisk fyr! Alle liker deg! Det er det du må tenke, og så gi gass - hvis DU er interessert.

2. Altså det finnes faktisk mellomting mellom det å gifte seg og det å være venner. Mange av disse mellomtingene kan fint kombineres med å være venner i framtida. For eksempel å invitere henne på middag, gå på kino eller kafé, slike ting. Og så kan heller ting skje, livet lar seg ikke planlegge helt og fullt og hvis man prøver for mye på det, planlegge altså, går man glipp av utrolig mye.

Må si jeg er litt uenig med Cognizance!! Synes du skal gå mer forsiktig frem slik Siljesiss foreslår.

Dersom venninnen din faktisk ikke er interessert i mer enn vennskap, så kan det fort bli litt kleint dersom du iherdig prøver deg.

Jeg har venninner som har vært borti dette, i tillegg til at jeg har opplevd det selv. Og det er virkelig en kjip følelse om en kompis prøver seg, da føler man at vennskapet blir litt amputert, siden den ene parten egentlig vil noe mer.

Med andre ord, er også mitt råd at du skal gå forsiktig frem. Se etter tegn fra henne, selv om det kan være vanskelig. Kanskje du etterhvert kommer på noen fiffige spørsmål, som kan avsløre litt mer om hvordan hun føler hun står i forhold til deg også, selv om det kan være lurt å pakke inn sånne spørsmål.

Lykke til!!!

[Siljesiss]

Takk for pep-talk og vurderinger, jeg vil se om jeg kan finne en måte å få det fram uten at det vil bli ødeleggende dersom hun ikke skulle være interessert. Kanskje prate litt med hennes venninne først.

Jeg tror heller ikke at du gjør lurt i å snakke med venninden hennes. Man skal ikke undervurdere hva vi kvinnfolk snakker om Og jeg tror det bare gjør saken værre. Som jeg skrev tidligere, se etter tegn.. Kontakter hun deg ofte? Hva snakker dere om? Hvordan ser hun på deg? Vi jenter kan være vanskelig å lese, men til syvende og sist skinner det igjennom hvis man bare holder øynene åpne :rødme: Lykke lykke til!