Jeg er blitt satt på vent...!

[Gjest Anonymous]

Hei alle der ute,

Er det noen av dere som er i samme situasjon som meg? Det er ikke slutt med meg og kjæreste gutten min, men han trengte avstand fra meg... trengte tid for å finne ut om dette virkelig var det rette... Vi har kun vært sammen i 4 måneder... Hvordan kan dette ha seg? Jeg er så fortvilet. Har planer om å sende blomster til han i helgen, men sitter å funderer på hva det skulle stått på kortet. Må finne noe som stikker dypt. Vi har det kjempefint når vi er sammen og han sier han er glad i meg så hva er det som egentlig skjer? Jeg trodde den første tiden i ett forhold skulle være en ferd på rosa skyer... Råd? Anyone? Jeg vil ikke gi opp på han...

Pliz hjelp meg til å vinne hans hjerte

[Fakse]

Kan ikke skjønne hvorfor du ønsker å skrive noe som stikker dypt i han. Hvordan skal det få han til å ønske å være sammen med deg? Dersom dette er måten du oppfører deg på ellers i forholdet skjønner jeg godt at han har satt deg på vent. Kanskje du skulle granske deg selv for å se hvordan du behandler han. Kanskje finner du årsaken til problemene der...?12

[Gjest Kinga]

Ber han om avstand, gi han avstand.

_________________

Vibeke 1212[ Dette Innlegg er endret av: Vibeke den 2002-04-16 10:57 ]

[Gjest Anonymous]

Å skrive noe som stikker dypt mente jeg ikke noe stygt, men noe kort og enkelt som sier mye og som får han til å tenke... Og da positivt!!! Han sier at det ikke har noe med meg å gjøre så jeg har absolutt oppført meg bra i forholdet sålangt.

[jewel66]

Mitt råd til deg er å gi han avstand!!! Ikke mas eller prøve å snegle deg inn til hans hjerte.Det gjør bare vondt verre.Tro meg! har vært igjennom det samme selv for ens tund siden. Jeg klarte ikke å holde meg og ville gjennomanalysere forholdet.Men han hadde ingne svar, noe som økte frustrasjonen min!!

Han trakk seg mer og mer unna, og jeg prøvde å nå inn til han. Resultatete ble at forholdet tok slutt. Nå er jeg veldig glad for det. VIlle ikke ha vært sammen en fyr som var usikker etter bare 4 mnd!!!!!

Tenk deg GODT om.Er han verdt det?? DU må jo ha det rimeilig ille nå....gå rundt sånn og vente og plages!

[Gjest Lea]

Jeg kan skjønne at noen trenger avstand og "fri", men det kan også være at han har deg på gress. Brant meg skikkelig på en sånn fyr en gang. Han hadde meg hjemme som tok i mot ham med åpne armer og ga ham et sted å sove m.m. Han jobbet på en annen kant og det viste seg at han hadde en dame der også.

Kanskje ikke helt det samme, men det er ikke lurt å være naiv. Ikke send blomster til ham. La ham få være i fred. Hvis han vil ha deg kommer han nok krypende tilbake.12

[Gjest Anonymous]

La han være i fred med sin pause!

Hvis han virkelig vil ha deg, så tar han ikke "pauser" på den måten, dette er bare en velkjent mannlig taktikk for å slippe å gjøre slutt på en for deg dramatisk måte, han vil bare at det skal gli ut av seg sjøl...

[Flo*]

Om du velger å sende han blomster kan du vel bare skrive : SAVNER DEG!

Det er jo bare to ærlige ord som han vel ikke kan tolke som mas.

Vet at å gi noen helt fred også kan tolkes som om at "OK du bryr deg ikke om at jeg ikke er tilstede i ditt liv".1212[ Dette Innlegg er endret av: Flo* den 2002-04-16 15:42 ]

[galadriel]

Aj...hvem kjenner seg ikke igjen

Mitt råd: bit tenna sammen, ikke send blomster eller ring, vær litt "kostbar" og la ham få avstand...ett av to vil sannsynligvis skje:

1) Han skjønner ikke bæret og lurer på hvorfor du ikke tar kontakt - og kommer tilbake

2) Han kommer ikke tilbake, og selv om det gjør vondt: hans følelser for deg er ikke like sterke som dine og bruddet ville uansett kommet

Jeg vet det er vondt, men har av bitter erfaring lært at å blottlegge følelsene sine for en som vil ha en pause kommer det ofte ikke noe godt ut av

[Gjest Anonymous]

Takk for mange fine svar... Er faktisk veldig enige i alt dere skriver... Men faktisk så er det han som vil ha kontakt i denne venteperioden, det synes jeg er litt merkelig. For da han fortalte meg dette så avsluttet han med å si at vi kunne ringes neste dag... At han ønsket at vi fremdeles holdt kontakten liksom... Jeg mente jo det motsatte, men det er jo ikke meg som er usikker så jeg vil jo gjerne prate og få ut litt av min frustrasjon... Men skal prøve å være litt kostbar og 'la han være' en stund. Men hvor lenge skal han få egentlig? 1 uke, 1 måned?

[jewel66]

Det samme skjedde med meg. Han ville gjerne ha kontakt i denne perioden både via telefon og med møter. Problemet var at jeg følte han gjorde dette dels grunnet dårlig samvittighet og dels grunnet ønsket om å få i både pose-og-sekk!

Jeg hadde nok rett.

For meg var det grusomt å måtte ta til takke med smulene. jeg orka ikke mer enn en måned.

Tror det beste du kan gjøre er å si til han at du ikke øsnker særlig kontak idenne perioden da han bør bruke tida på å tenke og bestemme seg for hvor sterke følelsr han har. Føler han at han mister deg, så klarer han nok å bestemme seg fort!! Han trenger å føle at han ikke har deg!

Jeg følte hele tiden at jeg var mer glad i han enn han var i meg.FÆl følelse som jeg sliter med ennå. Denne frykten for å bli avvist. Fæl følelse!

Synes 1 mnd er mer enn nok jeg. Men...det er bare min mening og erfaring. Pr i dag angrer jeg på at jeg ikke var sterkere og var mere bastant mot han...men jeg reagerte med å bli deprimert og usikker..visste ikke hvor jeg stod liksom, så jeg mista meg selv. Prøvde hele tiden å oppføre meg slik jeg trodde han ville. PÅ den måten klarte jeg ikke å være meg selv. Begynte å få meneinger som ikke var mine og soi ting jeg egentlig ikke mente . På den måten trodde jeg han ville like meg bedre. Så dum går det an å bli.Skjemmes over det nå !!!!

[Gjest Anonymous]

hei du...leste innlegget ditt og det stakk ihjertet! eg opplevde det samme for et år tilbake og det er det vondeste jeg har opplevd i mitt liv! mine handlinger var litt annerledes enn det du har fortalt om men jeg ble sattpå vent jeg også! men jeg gav ikke opp,uansett hva folk rundt meg sa, jeg stod på mitt og gråt meg gjennom smerten og sa at dersom han ikke elsker meg kan han forlate meg en gang for alle! dette gav han noe å tenke på og dagen etter kom han tilbake, og vi er nå forlovet!

du burde virkelig stå på om du elsker han! det er vonde dager men du klarer det!

[ElleVille]

Hadde jeg vært ham, og sagt ifra at jeg trengte tid for meg selv til å tenke...

Vel, da hadde jeg ikke blitt spesielt glad for at du likevel ikke klarte å holde deg unna i et par dager.

Om han allerede synes det er for intenst, hjelper det sannsynligvis lite med mas.12

[Gjest Anonymous]

Hei på dere alle, takk for enda flere fine svar... Ja, det er nå gått 4 dager siden han sa han trengte tid til å tenke og jeg sliter virkelig. Jeg tenker det verste, men håper på det beste! Han ringte igår... men hadde følelsen av at han ringte som en plikt. Han ville IKKE snakke om 'oss' eller forholdet vårt. Så hvorfor snakke som om ingenting har hendt?!? Jeg synes dette drar seg ut og jeg kjenner jeg begynner å bli utålmodig. Har egentlig bare lyst å stå på som 'anonym' sier og gi han et ultimatum: ALT ELLER INGENTING? Han har jo snart hatt meg på 'hold' nå en uke, så han må jo klare å finne ut om han vil noe mer eller ikke vel? Synes en måned blir litt lenge... Vi er jo ikke fjorten år lenger... Har bare lyst å se han og snakke ut og komme fram til en løsning... Dette er for dumt spør du meg!

[kine]

Jeg personlig tror at hvis du legger press på ham nå så vil han ivertfall ikke komme tilbake.

Hvis han trenger tid så ville jeg bare ligget lavt i terrenget og ikke sittet rett opp og neg og ventet.Ha litt stolthet og ikke vis ham at du er på bånn og slitet noe fryktelig.

Gå ut med venner og prøv å få tankene over på noe annet.Jeg vet det er vanskelig..Samtidig ville jeg satt noen kriterier.Som f.eks at du ikke forsåt helt poenget med å ha kontakten og heller synes han bør bruke tiden til å finne ut av det..Ofte kan det å legge for mye press på noen og krype for et annet menneske gi veldig negativt utfall..

Jeg har selv vært med en i 4 mnd og har måttet være tolmdig med ham siden han er redd for å involvere seg igjen..Så jeg vet at det ikke er enkelt..Men jeg har gitt ham litt tid og ikke lagt noe press på ham samtidig som jeg har prøvd å vise at jeg har det fint jeg med venner og koser meg like mye som før..Nå er det ham som er frempå og viser masse interesse..

Hvorfor ikke kutte kontakten med ham i denne fasen der han prøver å bestemme seg ??Alt skal jo ikke bare være hans avgjørelser.Du må tenke på hva som er best for deg nå.Kanskje han blir litt satt ut av at du er litt bestemt og ikke bare er opptatt av å ordne opp og diskutere hva og hvorfor ??

Lykke til !!! Vet hvordan du har det !!!

[Gjest Anonymous]

hei igjen.... jeg skrev som anonym forrige gang og fortalte at du bare skal stå på og sgi han spørsmålet om alt eller ingenting! men mange er visst imot dette her inne. men hadde jeg vært deg hadde jeg ringt han og bedt han møte deg! sagt at du har kommet frem til en løsning som du gjerne vil snakke med han om! og at du ikke skal plage han eller mase på han på noen måte! også ber du han treffe deg fortest mulig bare for en liten prat og ikke noe mer! og da sier du fra til han, gjerne med noen tårer i øyekroken at enten får han bestemme seg og ta deg tilbake eller så får han stikke av får alltid! men si at du elsker han!

om han ikke vil møte deg så får du bli sint i tlf og si det der isteden! så slenger du på røret og kanskje skjønner han det da! og ringer deg opp igjen! jeg hadde ihvertfall spilt mitt eget spill og ikke latt han dominere meg og la meg sitte og vente og knuses av sorg!

fortell meg gjerne hva du bestemmer deg for! jeg vet ihvertfall at min metode funket på min mann!

[Frøken Fryd]

Nei, nei, nei!

Trenger en fyr litt tid, så gi ham for all del litt tid. 4 dager er ingen ting. Tror ikke det kommer noe godt ut av å sette kniven på strupen hans. Da kanskje han bare må bråbestemme seg nå, for så bare bli usikker igjen snart.

Du har vel et liv utenom han også? Fokuser på de gode tingene i livet ditt, vær sammen med venner, vis at du ikke kun er avhengig av ham for å ha det bra.

Har selv opplevd at kjæresten trengte å tenke seg om. Trodde jeg skulle dø. Maste og forlangte svar, gråt og bar meg. Prøvde å forføre ham på alle tenkelige og utenkelige tidspunkt for at han skulle "skjønne" at han ville ha meg. Unødvendig, kanskje, å si at jeg bare skjøv ham lenger bort. Først når jeg innså at dette kunne ta en slutt, og at jeg måtte ta tak i livet mitt, og slutte å være så selvdestruktiv, kom han tilbake.

Dette tok tre måneder, men var verdt det. Han lærte masse og jeg lærte masse. Og i dag er vi gift. Og fornøyde for at vi tok oss tid på veien til å stoppe opp og finne ut hva vi egentlig ville med hverandre. (Hadde en liten tenkepause en periode jeg også, men ikke så lang.)

Lykke til uansett, føler med deg!

Frk. Fryd (som egentlig er fru..)

[Venus]

For all del: Ikke mas på han nå...Dette er ikke riktig tidspunkt. Da vil du kun oppnå at han blir trøtt av deg, og mister interessen et hundre prosent !!! MEN,hvis du derimot lar han få være i fred nå, så vil du sannsynligvis oppleve at han faktisk begynner å savne deg etter noe tid !!! )

Og er ikke det siste et bedre alternativ da ???

Mitt råd: Vær tålmodig. Des lenger, des bedre.

Venus.

[Gjest Fiona]

Han jeg er gift med nå var også sånn i begynnelsen av forholdet vårt. Han kom og gikk som han ville og prioriterte det meste foran meg. Dumme meg satt bare og tok han i mot når HAN hadde lyst. Men det hele snudde seg når jeg begynte å gi f***. Jeg dro på fest med venninnene mine, og brydde meg ikke så mye om typen mer. DA ble han redd, ringte meg og fikk ikke sagt nok hvor glad han var i meg. Jeg sa bare til han at jeg var ikke så sikkert på om jeg var interessert mer, ville ikke ha en sånn type. Og siden? vel han fikk en sjanse til og nå er vi gift Vi har det kjempegodt sammen, og han er en helt annen enn det jeg trodde først: myyye mer kjærlig, omtenksom og snill en jeg kunne forestille meg.

Jeg synes du skal forsøke å late som om du er likegyldig. Menn er nå engang sånn at de blir interessert så fort man snur ryggen mot dem Men om man viser at man bryr seg i begynnelsen, så er de plutselig ikke så interessert mer.

[Gjest Anonymous]

Hei på dere,

Ja, nå blir de fleste inne på denne diskusjoen VELDIG glade!!!! For jeg har nemlig tatt deres råd og virkelig gitt han avstand og tid til seg selv. Sa også klart ifra om at kontakt i denne perioden blir uaktuelt!!!!! Jeg er så utrolig stolt over meg selv at dere aner det ikke.... Men tenker jo masse på hvordan det hele skal ende. Vi har jo ikke vært sammen så lenge så jeg føler ikke at verken han eller meg har fått vist så mye av oss selv... Håper derfor vi vil få muligheten til det! Velger han å gi opp og gjøre det slutt, ja, da vet han rett og slett ikke hva han går glipp av... Jeg er kjempeglad i han, men vet jeg kommer til å klare meg alene også!!! For visst han etter denne tiden er like usikker, ja, da er nok ikke jeg den rette for han... Så da må livet bare gå videre. Jeg er trossalt voksen nå og kan rett og slett ikke kaste vekk så mye mere tid på slikt, har nemlig vært borti dette før... uten at det førte noen sted med frihet, tenkepauser og avstand! men den gangen så klarte jeg ikke å holde meg unna, så vi får se hvordan det går denne gangen!!! Forresten, jeg gav han en uke! MAKS. føler at vi er såpass tidlig i forholdet at noe mer ville blitt feil...

Så, kryss fingre og tær for meg alle sammen!!!

I mellomtiden skal jeg kose meg med venner og få hele greia på avstand i denne perioden!

Koz fra meg