Hvorfor avvisende?

[Gjest zAKItA]

Noen ganger så har jeg par spørsmål til mitt barnsfar.

Vi bor ikke lengre sammen og han etablert seg på nytt.

Spørsmålene kan være når han skal hente barnet, pga hans arbeidstid er så forskjellig.

Eller noe jeg kommer på som glemte å si og han tar flere timer innen svarer.

Så avslutter aldri på sms. Ganske kort mot meg,vi er ingen uvenner.

Sånn føler jeg ukomfertabel med,er det jeg som overregerer?

[MonicaR]

Jeg må si jeg kjenner meg litt igjen i dette...

Ikke at jeg er uhøfflig eller (i den forstand) avvisdende mot min ex-mann, men jeg svarer vel relativt kort på det som spørres om - men som samtidig er nok til å gi ham et tilstrekkelig svar.

Jeg orker ikke noe sånn "dilldall-snakking" med ham.

Nå bunner nok dette mye i at det var jeg som gikk, og egentlig har ham litt opp i halsen for øyeblikket grunnet en del tull under bruddet, men jeg kjenner jeg egentlig ikke har lyst til å snakke med ham i det hele tatt.

Selvsagt MÅ og SKAL jeg det med tanke på felles barn, og jeg synes også det er viktig å være på talefot.

Jeg tar en kopp kaffe med ham ved henting og bringing og snakker "greit" med ham da - men kontakt utover det (og utenom det som gjelder vårt barn) er jeg ikke interessert i.

Da blir det nok litt korte og presise svar ellers.

Men jeg venter ikke i timesvis før jeg svarer....

Jeg vet han er interessert i kontakt utover vårt felles barn, men dette finner jeg svært vanskelig da jeg har blitt litt FOR mye såret i årenes løp....

[Gjest zAKItA]

Vi har aldri noe kaffe tid,han haster avgårde.

[Shaz]

Da ønsker han nok ingen kontakt utover nødvendig snakk i.f.t barnet.

[MonicaR]

Vi har aldri noe kaffe tid,han haster avgårde.

Denne "kaffetiden" gjør jeg ene og alene med tanke på vårt barn - og at han ikke skal oppleve at mor og far ikke engang kan snakke sammen og være "venner".... Vi har tross alt et "ansvar" for å gjøre det beste for vår lille gutt - noe han har KRAV på og fortjener.

Det er godt for vår sønn å se at vi kan omgås "normalt" når vi først "treffes".

Kanskje dette er noe du kan ta opp med barnefaren?

For jeg regner jo med han vil det beste for sitt barn han også?

[Gjest Gjest_Eva_*]

Noen ganger så har jeg par spørsmål til mitt barnsfar.

Vi bor ikke lengre sammen og han etablert seg på nytt.

Spørsmålene kan være når han skal hente barnet, pga hans arbeidstid er så forskjellig.

Eller noe jeg kommer på som glemte å si og han tar flere timer innen svarer.

Så avslutter aldri på sms. Ganske kort mot meg,vi er ingen uvenner.

Sånn føler jeg ukomfertabel med,er det jeg som overregerer?

Jeg ville sagt til han at jeg trenger raskt svar på spørsmål som gjelder tidspunkt for henting og levering av barnet. Så ville jeg forsøkt å si alt som ellers trengtes å si ang. barnet når han er der, ettersom det virker som han ikke sjekker mobilen så ofte. Du kan for eksempel skrive en liten liste før han kommer, så du er sikker på at alt er med. Det er sikkert bra for deg selv også, at du har minimal kontakt med han, når han ikke er særlig god på kommunikasjonen.