Alice i Eventyrland

[Norbertine]

Tusen takk for hilsninger! Har tenkt litt på om jeg skal begynne å feire ukene på mandag igjen da, som egentlig er riktig. Fikk høre på UL at det så ut til å stemme med 12 uker og noen dager, så da blir jeg kanskje ikke satt tilbake likevel. Men jeg kan vel likesågodt bare vente til ordinær UL, så får det heller bli en gledelig overraskelse.

Alt så bra ut på UL i dag. Jeg hadde en liten blødning (med friskt blod) i dag tidlig, og ble utrolig bekymret. Så for meg ringerunde der jeg måtte fortelle alle at det ikke blir noen baby likevel. Men legen sa at alt så fint ut, han kunne ikke se noen blodansamlinger blødningen kunne komme fra, så det er kanskje bare litt sårt rundt livmormunnen. Det har jeg jo vært før svangerskapet også, så jeg tror bare jeg er slik. Jeg hadde i hvert fall ingenting å bekymre meg for i følge legen.

Så tærne, blære, øyelinsen, og begge hjernehalvdelene. Og babyen beveget masse på seg. Så ikke noe til det forrige gang, så da sov den nok. Fikk ikke så bra bilder i dag da, så den sånn ca forfra, forrige gang fikk vi fine profilbilder. Nå så den skikkelig alien ut. Men alt står i hvert fall bra til!

[Norbertine]

Var hos frisøren i går, hun er visst også gravid. Hun skal ha sitt andre barn i juli, så det ble mye babysnakk. Litt gøy da. Og utrolig godt å få klippet håret, det har alltid vært tykt, men nå er det jo ekstremt.

Jeg trodde man liksom skulle bli bedre av kvalmen etter 12 uker jeg. Jeg er egentlig verre enn noen sinne. Har kvalm nesten konstant de siste tre dagene. Burde vært på jobb nå, skal på spillekveld med jobben i kveld og hadde derfor tenkt å slutte tidlig slik at jeg kunne slappe av først. Men nå er jeg så kvalm at jeg ikke kan stå uten å få brekninger, og jeg har heller ikke fått i meg noe mat ennå. Trodde jeg hadde litt feber i går kveld, så lurer på om jeg rett og slett kan være syk?

Skal på gallamiddag på lørdag også, så det passer egentlig utrolig dårlig å være syk nå.

[flickan]

Huff, får håpe kvalmen gir seg snart Min ga seg omtrent på den tiden du er i nå.

[Norbertine]

Hmm, ja fremdeles ikke noen tegn til at det har tenkt å gi seg. Frisøren min sa at hun var kvalm til uke 16 i begge sine svangerskap, så kanskje jeg må vente en måned til.

Ble rett og slett hjemme fra jobb på fredag, klarte ikke å gå. I går var jeg og kjøpte meg to nye BHer, har nå gått fra 70B til 75C faktisk. Blir helt overveldet av å ha så "store" pupper jeg. De blir vel helt ekstreme når det kommer melk i dem i tillegg da.

Kom meg på gallamiddag, vi fikk soppsuppe til forrett, lammestek til hovedrett og sjokoladefondant til dessert. Men kvalmen tok overhånd etter jeg hadde spist litt av hovedretten, så det ble dårlig med dessert også. Etterpå dro jeg hjem, så fikk mannen dra på samfundetfylla alene. Redde opp på sofaen til han, var utrolig godt å få sove alene i senga i natt. Han kom hjem ved 7-tia, så jeg er glad jeg slapp å våkne da. Gikk og leide han inn i senga da jeg sto opp klokka 11. Skal vekke han om en time eller to så han kanskje ikke snur døgnet fullstendig.

Er utrolig fint vær ute! Så jeg må vel kanskje få dratt rumpa mi ut en tur.

[effy]

Æsj, kjedelig det der med kvalmen....

Så bra at alt virket bra på UL. Du har jo heldigvis flere sjanser til å få fine bilder av h*n:)

[Norbertine]

Var ikke så veldig kvalm i går, og heller ikke i dag. Kanskje det begynner å gi seg? *krysse fingrene*

Glemte å hoppe for 13 uker i går, så får gjøre det i dag i stedet. Dette går jammen fort! Må bare få flyttet snart nå. Skal på en visning neste uke, en leilighet jeg nesten forelsket meg i fra bildene. Håper virkelig vi får den for en saklig pris, vi kommer nok ikke til å være med å by opp til takst en gang.

Kjedelig dag på jobb igjen, ingentting å gjøre, forhåpentligvis skjer det noe innen dagen er omme. Hvis ikke sitter vi bare her og trommer da. Alle de faste ansatte er i Granåsen og ser på skiskyting i dag også, så bare vi eksterne, mindreverdige som sitter på jobb .

[effy]

Har kvalmen begynt å gi seg for godt nå eller?

[Norbertine]

Nei, her er det lite endring i tilstanden, det var visst bare bedre i to dager. Har vært veldig kvalm hele helga, og var hos legen i dag for å få videre sykemelding. Har gått ned 1,5 kg på 4 uker siden jeg var der på kontroll, så selv om magen har blitt litt større har visst resten av meg gått litt ned. Blir litt lite mat, greier å presse ned ca to brødskiver, og bittelitt middag i løpet av en dag. Og litt frukt om jeg er heldig. Men aktivitetsnivået er ikke akkurat stort eller da, blir kvalm med en gang jeg står, så det blir mye slenging på sofaen.

Siden jeg ikke kaster opp syntes ikke legen det var noe vits i å gi meg noe, men jeg fikk beskjed om å ta vitamin B6 og ingefær.

Alt annet var i orden da, både blodtrykk, blodprosent og urinprøven. Så her er det bare å smøre seg med tålmodighet, kanskje det går over om et par uker til.

[Synne-Marie]

Nei, her er det lite endring i tilstanden, det var visst bare bedre i to dager. Har vært veldig kvalm hele helga, og var hos legen i dag for å få videre sykemelding. Har gått ned 1,5 kg på 4 uker siden jeg var der på kontroll, så selv om magen har blitt litt større har visst resten av meg gått litt ned. Blir litt lite mat, greier å presse ned ca to brødskiver, og bittelitt middag i løpet av en dag. Og litt frukt om jeg er heldig. Men aktivitetsnivået er ikke akkurat stort eller da, blir kvalm med en gang jeg står, så det blir mye slenging på sofaen.

Siden jeg ikke kaster opp syntes ikke legen det var noe vits i å gi meg noe, men jeg fikk beskjed om å ta vitamin B6 og ingefær.

Alt annet var i orden da, både blodtrykk, blodprosent og urinprøven. Så her er det bare å smøre seg med tålmodighet, kanskje det går over om et par uker til.

Huffda! Håper du slipper å være kvalm så mye lenger! Jeg har også en kvalmedag i dag, etter så mange dager uten, at jeg trodde jeg var ferdig med den delen. Jeg har heldigvis (dessverre?) ikke hatt noen problemer med appetitten da. Mat har vært det eneste som har holdt kvalmen i sjakk.

[dreia]

Tusen takk for at du har redda mykje av dagen min. Nå er eg mykje roligare enn for berre ein time sidan.

Håpar kvalmen din går over snart.

(Eg følgjer med deg, altså, og i gravidbøkene til alle som er i terminklubben min. Eg har berre ikkje lagt igjen spor i særlig mange, for eg veit av erfaring at det er litt tungt å følgja med på folk med ca. lik termin etter å ha mista.)

[Norbertine]

Tusen takk for at du har redda mykje av dagen min. Nå er eg mykje roligare enn for berre ein time sidan.

Håpar kvalmen din går over snart.

(Eg følgjer med deg, altså, og i gravidbøkene til alle som er i terminklubben min. Eg har berre ikkje lagt igjen spor i særlig mange, for eg veit av erfaring at det er litt tungt å følgja med på folk med ca. lik termin etter å ha mista.)

Hyggelig å hjelpe til Dreia, skjønner at du ble veldig bekymret, det hadde jeg også blitt. Og nå er jeg ganske god til å finne fram informasjon på internett, så ville gjerne hjelpe deg litt når jeg kunne. Håper du kan få et fullstendig beroligende resultat ganske snart.

Skjønner godt det der med at du ikke legger igjen spor overalt. Jeg følger med på de fleste jeg også, men skriver ganske sjelden.

[Gjest imli]

14 uker i dag!

[effy]

Hurra for 14 uker

[Synne-Marie]

Gratulerer med 14 uker!

[Norbertine]

Bra dere husker å hoppe litt for meg, så jeg ikke glemmer det selv!

Men merker at det er litt tungt å glede seg nå, blir veldig bekymret for Dreia, og det er vondt å lese om alle disse som mister. Det virker som det er så utrolig mange, og det blir litt vanskelig å tro på at dette virkelig skal gå bra for meg. Og når det går bra er det jo nesten fælt og være glad når man vet at det ikke går bra med andre. Både fordeler og ulemper med å være på et forum, man begynner jo å bry seg om de andre som er her. Krysser i hvert fall fingrene får Dreia, og for alle andre som skulle trenge det.

I dag skal jeg og mannen på visning, et kjempefint rekkehus som vi håper går litt under takst. Mannen har så utrolig høye krav, så det er få steder han i det hele tatt gidder å bli med på visning til. (Helst hadde han ønsket seg en diger enebolig med diger hage som ligger på et barnevennlig, støyfritt (dvs unna veier, trikkelinje og jernbane) og snøfritt område midt i Trondheim, og som koster ca 2 mill. Det stedet finnes ikke!) Men det hadde bare vært så utrolig bra om dette gikk i orden nå, en ting mindre å bekymre seg for før babyen kommer.

[dreia]

Men merker at det er litt tungt å glede seg nå, blir veldig bekymret for Dreia, og det er vondt å lese om alle disse som mister. Det virker som det er så utrolig mange, og det blir litt vanskelig å tro på at dette virkelig skal gå bra for meg. Og når det går bra er det jo nesten fælt og være glad når man vet at det ikke går bra med andre. Både fordeler og ulemper med å være på et forum, man begynner jo å bry seg om de andre som er her. Krysser i hvert fall fingrene får Dreia, og for alle andre som skulle trenge det.

Nei, du må ikkje la vera å gleda deg, sjølv om eg slit. Det er ein del av gamet, dette. Abortar er vanlig, men det er vanligare at det går bra, og eg forstår veldig godt at folk som det går bra med, gleder seg. Det skulle då berre mangla! Det er verre om ein ikkje gleder seg - då kjenner eg at det blir fryktelig urettferdig, at me, som vil dette for alt i verda, kanskje ikkje skal få det til, mens folk som ikkje set pris på dette vidunderet, faktisk skal ha eit (nesten) heilt uproblematisk svangerskap!

Gled deg! Du ber på eit liv! Ingenting er meir fantastisk enn det! :rødme:

for 14 veker. Det er så utrulig!

[dreia]

Forresten, spennande med husleiting. Me ser litt forsiktig, me også. Men enn så lenge har me god tid, og stressar det ikkje. Nokre fordeler har me då hatt etter SA-ane - me slapp iallfall å kjøpa hus i haust, då det var veldig lite på markedet og prisane var nokså høge.

Lykke til med rekkehusvisning! Me skal ikkje på visning i dag, så det blir iallfall ikkje heit budrunde mellom oss.

[Norbertine]

Jeg mente ikke at jeg ikke gleder meg og setter pris på dette, for selvfølgelig gjør jeg det. Jeg synes bare det er vanskelig og sitte her og skryte av hvor bra alt er, og være hoppende, sprettende glad, når jeg samtidig har i bakhodet at man faktisk aldri vet helt sikkert om det går bra, og man vet også at det kanskje sitter noen som slett ikke har det bra og leser det.

Men jeg snakket med mannen her om dagen om hvor fantastisk bra jeg har det, jeg tror aldri jeg har vært lykkeligere. Det siste året har i grunnen vært en eneste lang opptur, jeg fikk meg jobb, jeg venter barn, jeg har en fantastisk mann, familie, venner, økonomi, og alt er i grunnen helt strålende bra. Jeg er ikke vant til å ha det slik, jeg har hatt veldig mange tunge, vanskelige år gjennom barndommen og studietiden, og jeg greier liksom aldri helt å tro på at nå er alt det over. Jeg har jobbet beinhardt for å komme meg så langt jeg er i dag, og er livredd for at alt bare skal falle i grus. Samtidig som jeg vet at det er bedre å bare nyte lykken mens den er her, for den kommer jo heller garantert aldri til å være konstant.

Jeg jobber med meg selv for å være et gladere og mer positivt menneske, som jeg tror jeg ofte oppfattes som (fordi jeg etterhvert ble en god skuespiller), men som jeg føler selv er en del av meg som ble litt borte en gang for lenge siden. Uansett hvor velbegrunnede eller ikke velbegrunnede bekymringer man har er de jo uansett meningsløse, man greier jo ikke å forhindre at noe kan skje uansett.

Det virker bare som at jeg har satt meg fast i at dersom jeg virkelig gir slipp, og er bekymringsløs, forhåpningsfull og glad, så kommer garantert livet (eller skjebnen eller hva man nå skal kalle det) og dæljer meg skikkelig hardt i bakhodet, for å minne meg på at jeg ikke må tro at jeg noen gang slipper unna. Og hver gang noe negativt skjer meg tenker jeg selvfølgelig "Hva var det jeg sa!?! Jeg skal aldri være positiv igjen!"

Men det nytter ikke å leve slik. Som du sier Dreia, jeg bærer på lite liv inni meg! Det er fantastisk! En bitteliten blanding av meg og min mann, som er et helt eget individ. Som jeg ikke kjenner ennå, men som jeg gleder meg utrolig til å bli kjent med. Nå blir jeg helt rørt selv.

[Gjest imli]

Skjønner veldig godt hvordan du tenker jeg! Blir masse tanker når man er i en sånn situasjon. Før jeg ble gravid, trodde jeg at bare jeg ble det, så kom jeg til å gå rundt å være overlykkelig hele tida. Det skjedde jo selvfølgelig ikke Blir ofte litt sånn berg-og-dalbane-følelser i stedet.

[Gjest Arhirwen]

Skjønner godt tankene du har rundt det med å miste og sånt - det blir på en måte litt nærere når man leser om det i dagbøker som man følger med på.

Men håper at du klarer å legge vekk de bekymringene og ikke tenker på det hele tiden. Det er greit å ha det i bakhodet, men ikke la det ta over.

Da vi fikk den forferdelige beskjeden så gikk jeg mange runder med meg selv - hva kunne jeg gjort annerledes? Var det de 2 små vinglassene jeg tok en lørdag før jeg visste at jeg var gravid (ca. 2 uker på vei)? Ble det tull i utviklingen av lillehjernen (som var årsaken til dette) da jeg sklei i en trapp og smalt halebeinet og ryggen i trappetrinnet?

Altså... Det finnes så utrolig mye man kan tenke på og "hvis, om og men osv" - da blir man bare dårlig til slutt.

Som det har blitt nevnt her, så er det mange som mister men mange flere det går bra med. I mitt tilfelle tror jeg rett og slett at det skyldes at jeg har en fantastisk "grobunn", og at dette kanskje egentlig skulle vært en SA tidligere i svangerskapet. Kanskje litt rart å tenke slik, men det er nå en gang slik.

Jeg vet jo det at neste gang jeg blir gravid, kan jeg lett ende opp med det berømte "klippekortet" på legevakten og UL. Jeg kommer til å være bekymret ganske lenge, og kommer nok til å ha vanskeligheter med å tro fullt og helt på legene.

Jeg synes rett og slett at du skal prøve å ta ting som det kommer. Det som skjer med kroppen har du ingen kontroll over uansett, og du kan ikke forebygge det på noen måte. Jeg sluttet jo tvert å røyke når jeg fant ut at jeg var gravid, tygde folat og omega-3, la om kostholdet til mer grønnsaker osv.. Selvfølgelig har dette mye å si for babyen og utviklingen, men det kan allikevel skje alle. Ikke for å skremme deg, men håper du skjønner at jeg prøver å vise hvor lite man kan gjøre. :happy:

Og ikke minst; jeg tør påstå at de fleste som har mistet (en eller flere ganger) er utrolig glad på dine vegner som er så heldig å ha et liv inni deg! Og vi gleder oss til det bli vår tur. Så lenge man klarer å være emosjonell og sympatisk over dem det gjelder (og det synes jeg virkelig du er!), så skal du kose deg med svangerskapet og glede deg!

Håper jeg ikke tråkker noen på tærne eller skremmer noen nå.

Ha en fin dag!