Når fortid møter nåtid... min første kjærlighet møter min siste...

[Gjest Utlogget nå]

I går var jeg hos en venninne. Hun satt på facebook, og siden jeg ikke har profil der selv, ble jeg litt nysgjerrig, og ba henne vise meg litt.

Hun visste at mannen min sitt arbeidssted hadde sin egen "gruppe" der inne, og åpnet den for meg...

Jeg bladde gjennom sidene, og fant mange kjente navn... men det jeg ikke var forberedt på, var at et spesielt navn fra fortiden skulle dukke opp, på min manns arbeidsplass.

Jeg ble øyeblikkelig satt 25 år tilbake i tid... året var 1984, jeg var 14,5 år, han var 17... jeg opplevde min første store forelskelse den sommeren.

Jeg var på sommerferie hos bestefar da jeg møtte ham... han var som sagt 17, nesten voksen, og veldig tøff!

Første gangen jeg så ham hadde han nettopp vært med i en mc-ulykke, og hadde skrubbsår over hele kroppen, men jeg hadde aldri sett noe så vakkert som ham... og jeg tror følelsen var gjensidig. Det ser slik ut på bildene som ble tatt av oss den sommeren. Vi hang sammen som erteris hele den sommeren.

Da jeg kom tilbake året etter hadde han flyttet... jeg lengtet etter å møte ham igjen, men sommeren var nesten over da han kom hjem på besøk. Og igjen hang vi sammen som erteris resten av tiden vi hadde sammen.

Det var en tiltrekning jeg aldri hadde opplevd før. Vi var som to magneter som ikke kunne holde oss fra hverandre.

Neste sommer så jeg ham ikke! Han hadde flyttet til en annen del av landet, og hadde funnet seg en kjæreste der.

Jeg var så klart lei meg, men jeg hadde ikke sett ham på ett år, og "ute av syne, ute av sinn"... jeg var 16,5 år, og livet hadde så vidt begynt.

To år etter flyttet jeg dit. Jeg hadde "glemt" ham, han var et hyggelig minne, og det var det.

Jeg visste at jeg ikke ville se ham igjen, men livet tar av og til rare vendinger... han kom tilbake.

Det var slutt mellom ham og kjæresten, og han kom flyttende hjem.

Det ble det mest intense halvåret i mitt liv! Vi opplevde ting sammen på godt og vondt, som knyttet oss enda tettere sammen...

Han gråt i armene mine da foreldrene hans ble uvenner, han vekket meg med sang, han stelte meg da jeg ble syk... han var den som tok min jomfrudom.

Han var ikke lenger min første forelskelse, han ble min første kjærlighet!

Men så forsvant han igjen! Han hadde fått jobb, og måtte flytte igjen.

Sorgen var stor hos oss begge, men vi visste at det måtte bli slik!

Vi visste at det ikke ville bli oss.

Siste gangen vi møttes var to år senere... han var "hjemme" en liten tur.

Jeg fikk sjokk da jeg fikk høre at han skulle gifte seg, men jeg klarte å si gratulerer, og lykke til...

Da vi fikk noen minutter alene senere den dagen, kysset han meg på pannen, sa "ikke glem at du er min store kjærlighet", og så var han borte.

Det er 20 år siden nå...

Etter det har jeg opplevd å elske igjen. Jeg har et godt ekteskap, med en fantastisk ektemann.

Jeg har tenkt på min første kjærlighet i glimt av og til, lurt på hvor han ble av, og hvordan han har det, men han er en del av min fortid.

Mitt ekteskap, min mann og mine barn er nåtid, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har.

Men som sagt, nå har fortid og nåtid møttes, min siste kjærlighet har møtt min første... de jobber sammen.

Jeg lurer på om de vet om hverandre, og om de vet hvor mye de har felles?

Jeg håper ikke det. Han er et godt minne, min første kjærlighet var spesiell, men han er fortid. Han hører ikke hjemme i min nåtid.

[Gjest TS]

Hvis noen lurer på hvorfor jeg skrev dette, er svaret helt enkelt at jeg vet ikke!

Det er så mange tanker i hodet mitt akkurat nå!

Fortiden har kommet litt nær, og det som var et avsluttet kapittel i livet mitt har sneket seg inn i tankene mine igjen.

Jeg er vel litt redd for å kanskje å få ham inn i livet mitt igjen... jeg har så gode minner fra den tiden vi var sammen, og det er akkurat slik jeg vil ha det!

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte at det var et innlegg for å lufte tankene siden dette er nytt for deg nå, at din første kjærlighet møter din siste.

Men da du skrev innlegg nr2, ble jeg litt usikker på hva du egentlig tenker på?

Det er ofte sånn, at man tenker tilbake på den tiden man var yngre og hvor deilig og ikke minst spennende det gamle forholdet var.

Hvis dette var meg, og jeg hadde "rene" tanker om temaet, så hadde jeg syns det var ganske morsomt at eksen jobber med mannen min nå. Kanskje ledd litt av det med mannen min også. Men du spør om de vet om hverandre? Har du ikke fortalt mannen din om din første kjærlighet?

[Gjest Ts]

Jeg tenkte at det var et innlegg for å lufte tankene siden dette er nytt for deg nå, at din første kjærlighet møter din siste.

Men da du skrev innlegg nr2, ble jeg litt usikker på hva du egentlig tenker på?

Det er ofte sånn, at man tenker tilbake på den tiden man var yngre og hvor deilig og ikke minst spennende det gamle forholdet var.

Hvis dette var meg, og jeg hadde "rene" tanker om temaet, så hadde jeg syns det var ganske morsomt at eksen jobber med mannen min nå. Kanskje ledd litt av det med mannen min også. Men du spør om de vet om hverandre? Har du ikke fortalt mannen din om din første kjærlighet?

Mannen min er såpass sjalu, at han vet ingenting om kjæresten (entall, jeg hadde bare en før han) min fra fortiden.

Han vet at det finnes en, men han vet ikke hvem.

Og jeg har rene tanker om temaet, han har ingen plass i livet mitt nå, og jeg har ingen ønsker om at han skal komme tilbake i livet mitt.

[Gjest Flode]

Hvis du helt ærlig ovenfor deg selv klarer å si at dette var din første kjærlighet, og ikke er din store kjærlighet, tror jeg dette kommer til å være en historie du sitter å små ler av for deg selv om tre uker...