Enda en "positiv" tråd...!

[MonicaR]

Nå har jeg vært sammen med kjærst'n i omtrent 1/2 år...

Og følelsene blir bare sterkere og sterkere...

-Nei - 1/2 år er IKKE lenge og jeg hadde jo absolutt ikke forventet at det skulle "dabbe av" på denne tiden...

Men for første gang har jeg KUN merket at alt blir MER INTENST ettersom tiden går... Samtidig som det blir mer avslappende fordi man kjenner hverandre bedre og bedre.....

Det er flere og flere ting faller på plass - og jo mer jeg "ser" av ham jo mer bare STEMMER og PASSER sammen med meg...

Trodde den INTENSE forelskelsen ikke kunne bli "verre" - men her sitter jeg og føler den bare blir mer og mer intens.. Ikke som at alt er SPENNENDE lenger - men som at den sitrende følelsen når jeg ser ham komme gående blir sterkere etterhvert... Trekkene hans og utseendet hans blir mer tiltrekkende etterhvert... Følelsen når han holder rundt meg blir mer intens etterhvert...

Det å gjøre ting sammen med ham og være rundt ham gjør meg mer og mer glad og lykkelig etterhvert....

Samtidig begynner jo ting å bli "vanlig" også... Som ting vi finner på sammen, og de dagligdagse tingene vi gjør sammen...

Allikevel er det som en "ny" forelskelse hver eneste gang jeg ser ham...

Og jeg føler meg som verdens heldigste kvinne...!!

Når dette er sagt, så er jeg ikke avhengig av ham... Jeg TRENGER ham ikke... Men HERLIGHET så DEILIG det er å være sammen med ham....!!

Jeg føler meg jo som en SKIKKELIG fjortis... Men jammen er det herlig også! :rødme:

Flere som har det på denne måten??

[Gjest Tanita]

Flere som har det på denne måten??

Nei.

[babord]

Ja, men ikke alltid. Noen dager:D

(2 år minus)

Endret 17. januar 2009 av babord

[Gjest Gjest]

Jaaaaa

Har bare vært sammen 2 måneder da, tihi.

Men det er nesten ny rekord for meg, og i stedet for at ting dabber av så blir jeg bare mer og mer forelsket jo bedre jeg lærer han å kjenne.

Håper det bare blir enda bedre fremover, og at jeg kan si det samme som deg om et halvt år!

Jeg har stor tro på det :rødme:

[Gjest Gjest]

På den måten og på den måten... Vi har vært sammen i syv år, og forholdet vårt blir virkelig bare bedre og bedre for hvert år. Nå snakker jeg ikke om den typen intense forelskelse da, men om de dypeste følelser og det å være så "i ett" med en annen person. Vi har det nå bedre sammen enn noen gang.

[Gjest Gjest_Issy_*]

Vært sammen i snart 2 år, og jeg savner ham HELE tiden og har lyst til å være sammen med han konstant, men jeg vil jo være med vennene mine og, men de dagene jeg ikke er med han så gleder jeg meg som en unge til å se han igjen. Vi ser hverandre annenhver /tredjehver dag og i hele helgene.

Fra tidligere forhold har denne følelsen gått over etter ca 3 mnd, men nå er det og flyr rundt og ser meg i speilet minuttene før han skal plukke meg opp etter jobb osv =)

2 år og jeg har fremdeles den sommerfugler-i-magen følelsen når jeg ser på han =)

[Lissi]

Til våren har vi vært sammen i 3 år og vi har vært gjennom mange utrolig tøffe utfordringer som et år sykemelding hjemme på begge to, depresjoner, sykdom, mistet jobben, spontanabort osv osv, og jeg kan si med hånda på hjertet at det blir bare bedre og bedre. Vi blir mer sammensveiset og enda mer trygge på at vi skal være sammen fremover. Vi er mer innkjørt og kommuniserer bedre.

Jeg tror litt på at man må gro litt sammen. To stier må bli til en. Pga sterk kjærlighet her har vi kommet gjennom alle ting og kjærligheten har blitt enda sterkere

Jeg har vel aldri elsket han så høyt som nå!

[Fat Sally Lee]

Vi har vært sammen i syv år, og forholdet vårt blir virkelig bare bedre og bedre for hvert år. Nå snakker jeg ikke om den typen intense forelskelse da, men om de dypeste følelser og det å være så "i ett" med en annen person. Vi har det nå bedre sammen enn noen gang.

Dette er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Det at forelskelsen skal dabbe av etter en stund sammen, er ingen ting å bekymre seg for når man er sammen med Den Rette. Etter 7 år gleder jeg meg fortsatt hver gang vi møtes, jeg klarer ikke holde fingerene unna han, og ting er på en måte like intenst som tidlig i forholdet, bare at nå har vi et utrolig sterkt vennskap oppå der igjen!

Jeg kan nesten ikke vente på de neste 7 årene...

[Gjest Emera]

Deilig tråd!

[LilleCanCan]

På den måten og på den måten... Vi har vært sammen i syv år, og forholdet vårt blir virkelig bare bedre og bedre for hvert år. Nå snakker jeg ikke om den typen intense forelskelse da, men om de dypeste følelser og det å være så "i ett" med en annen person. Vi har det nå bedre sammen enn noen gang.

M-m. Ja, "den" er jeg og med på.

[Gjest gsjgh]

vi har hatt 8 år sammen, og har det fortsatt sånn rett som det er:=)

selvfølgelig ikke hver eneste dag slik som det var de første årene(da hadde vi også mer fritid og mer tid til....eh ja. la oss kalle det ting og tang.) jeg tenker heller ikke at det er garantert at vi holder sammenfor alltid, og jeg legger merke til andre rundt meg.

men jeg gleder meg fremdeles til å komme hjem hver dag, og tripper mot døren når han låser opp.

det hjelper helt sikkert også at jeg rett og slett synes han er veldig flott å hvile øynene på, og så er han så skjønn.....

[trultetrulte]

Javisst Tror det har mye med at begge to er veldig løsningsorienterte.. oppstår et problem kommer vi oss over det (selv om det selvfølgelig kan oppstå frustrasjoner), og det bare styrker forholdet.

[MonicaR]

Må si det er utrolig herlig å lese om de som er i langvarige forhold og det fremdeles "bare blomstrer" (tolk det rett....)

Det blir en GOD motsettning til alle som skriver negative ting om partneren her - selv om DISSE tingene også er en naturlig del av et forhold.

Og det er klart: Det er gjerne PROBLEMENE man tar opp og snakker om...

Så da må jeg si at jeg synes det er deilig å lese her om 7-8 år sammen og fremdeles ha det på denne måten, selv om forelskelsen ikke "er der" på samme måte.

[Gjest Gjest]

Vi er vel et av de parene som får det bedre og bedre, og et tettere forhold etter som tiden går.

Vi er nå på ellevte året, og har vært gift i tre år til sommeren.

Vi har opplevd mye motgang, som at jeg har hatt to langvarige depresjoner som jeg heldigvis har funnet veien utav. Vi er ufrivillig barnløse, og har nettop abortert sent i graviditet etter IVF.

Så vi har vel hatt vår del av problemer.

Jeg tror hemmligheten ligger i å snakke sammen om det meste. Å tåle å krangle er også viktig. Man kan ikke gjøre det slutt om man krangler. Man må finne løsninger. Kanskje finner man de ikke der og da, men etterhvert så kommer løsningen gjerne av seg selv.

[Gjest mermaid blues]

Jaaaaaaa Akkurat sånn er det for meg også - vi har vært sammen i snart et år nå, og det blir bare bedre og bedre for hver dag :rødme:

[Gjest Gjest]

Vi har også fått det bedre og bedre, særlig i den forstand at følelsene blir dypere, respekten større og forståelsen av hverandre bedre og mer intuitiv (med visse unntak når vi er slitne og gretne ). Vi hadde en kronglete start, av og på og mye tull, men endte opp sammen likevel. Noe av det som har styrket forholdet det siste året er nok at vi har opplevd en del motgang, noe i forholdet, men mest utenfra (alvorlig sykdom i begges familier, dårlig økonomi en periode m.m), og det at vi ser at vi takler dette sammen og støtter hverandre på best mulig måte, er en bekreftelse på hvor viktige vi er for hverandre. Vi har det også stort sett veldig hyggelig i hverdagene selv om vi ikke alltid er så veldig aktive om vintern

[Gjest Gjest_mann_*]

Nå har jeg vært sammen med kjærst'n i omtrent 1/2 år...

Og følelsene blir bare sterkere og sterkere...

-Nei - 1/2 år er IKKE lenge og jeg hadde jo absolutt ikke forventet at det skulle "dabbe av" på denne tiden...

Men for første gang har jeg KUN merket at alt blir MER INTENST ettersom tiden går... Samtidig som det blir mer avslappende fordi man kjenner hverandre bedre og bedre.....

Det er flere og flere ting faller på plass - og jo mer jeg "ser" av ham jo mer bare STEMMER og PASSER sammen med meg...

Trodde den INTENSE forelskelsen ikke kunne bli "verre" - men her sitter jeg og føler den bare blir mer og mer intens.. Ikke som at alt er SPENNENDE lenger - men som at den sitrende følelsen når jeg ser ham komme gående blir sterkere etterhvert... Trekkene hans og utseendet hans blir mer tiltrekkende etterhvert... Følelsen når han holder rundt meg blir mer intens etterhvert...

Det å gjøre ting sammen med ham og være rundt ham gjør meg mer og mer glad og lykkelig etterhvert....

Samtidig begynner jo ting å bli "vanlig" også... Som ting vi finner på sammen, og de dagligdagse tingene vi gjør sammen...

Allikevel er det som en "ny" forelskelse hver eneste gang jeg ser ham...

Og jeg føler meg som verdens heldigste kvinne...!!

Når dette er sagt, så er jeg ikke avhengig av ham... Jeg TRENGER ham ikke... Men HERLIGHET så DEILIG det er å være sammen med ham....!!

Jeg føler meg jo som en SKIKKELIG fjortis... Men jammen er det herlig også! :rødme:

Flere som har det på denne måten??

5 år, to barn å like forelska.

[Gjest *smak*]

Etter 14 år har jeg enda den deilige følelsen når han feks kommer hjem fra jobb. Gleder meg virkelig!

[Gjest Gjest_Nora_*]

Nei.

Huffda. ;-)

Vi har vært et par i 6 år nå. Noen dager er han mest vennen min, de fleste dager er vi mest forelsket, andre dager er vi et "gammelt ektepar". Jeg er veldig fornøyd med mitt valg av livspartner. Du kan lete lenge etter en mer lojal og hengiven mann. Men på den andre siden så kunne han lest tankene mine og lært seg å vaske klær.

[Gjest Tanita]

Huffda. ;-)

Ja, men så ble det jo slutt da. og det kan jo bli noe nytt snart som blir slik som dere her skriver om... Altså drømmeforhold. Så jeg skal ikke ødelegge denne positive tråden, var ikke meninga det. Koselig lesing!