Mystisk!

[Gjest Gjest]

Ble litt inspirert av en tråd jeg leste.

Hva er å være mystisk? (]eg innbiller meg at bare mørkhårede kan være mystisk:P)

[Gjest Avskåret]

Ble litt inspirert av en tråd jeg leste.

Hva er å være mystisk? (]eg innbiller meg at bare mørkhårede kan være mystisk:P)

Da har du nok hentet ditt mentale bilde fra legeromaner, eller annen slags fiksjon, hvor helten(e) alltid er mørk(e) og mystisk(e).. Johnny Depp, f.eks?

Å være mystisk vil vel selvsagt si å ikke røpe alt så lett, å være litt innesluttet og/eller rolig, og ikke åpne seg eller reagere på alt damer gjør eller spør om. Men slik du nevner det så blir det vel bare å se ut på en bestemt måte, kombinert med den slags oppførsel som jeg beskriver. Og av en eller annen grunn så forstår jeg litt hva du mener.. Så den fiksjonen du har vært borti, har nok jeg også snust på.

[Gjest Gjest]

Jeg syns Angelina Jolie er mystisk!!

[Gjest Gjest]

Jeg syns Angelina Jolie er mystisk!!

Hun er dritt pen, typen syns ikke det

[Gjest Gjest]

Jeg syns hun er mer enn pen.. Kan liksom ikke forklare det, men hun er mystisk!

[Gjest Gjest]

Det jeg lurer på er om man er en mystisk person, på samme måte som å være en sjarmør. Eller om man kan være mystisk når man føler for det samme måte som å skru sjarmen av å på. Da er man ingen sjarmør, men man kan sjarmere nå_man_selv_vil.

Er mystisk å være tilbakeholden og ikke gi alt? Jeg har flere tilbakeholdene venninner som ikke er sjenerte, men ser ikkepå de som mystiske...

[Gjest Gjest]

De fleste "mystiske" (les: tause) jeg har møtt har faktisk vært de minst mystiske og med minst egne meninger..Gjerne de mest fordømmende som finnes!

[Gjest Illiya]

Jeg tror mange "mystiske" er personer med psykiske problemer. Derfor er de vanskelige å forstå seg på, ikke så lette å bli klok på, og framstår dermed lettere som mystisk.

Men de er ikke enkle å være sammen med

Jeg foretrekker menn som er åpne, jeg liker å vite hvor jeg har folk.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro at man kan oppfattes som mystisk om man virker interessant uten at folk vet alt om deg. F eks at man har utseende, klær o.l som gjør at folk tenker at man er mer spennende enn en gjennomsnittlig "slarvekjerring", kanskje også at man sier noe når man har noe å bidra med så man virker kunnskapsrik eller reflektert. Og at man ikke er åpen om alt med én gang.

Personlig tror jeg egentlig aldri jeg har tenkt på noen som mystiske selv om de har virket interessante, tilbaketrukne og/eller vanskelige å forstå... Men det er vel et definisjonsspørsmål.

[Gjest Gjest]

De fleste "mystiske" (les: tause) jeg har møtt har faktisk vært de minst mystiske og med minst egne meninger..Gjerne de mest fordømmende som finnes!

Hehe, føler meg bittelitt truffet.

Ikke at jeg ikke har egne meninger, det har jeg plenty av og sterke er de og - nettopp derfor jeg er fordømmende.

Og nettopp derfor kan jeg sitte og holde kjeft og smile lurt hvis noen snakker om noe jeg synes er teit f eks. Kanskje rolig tilføye en eller annen setning som de må tygge litt på. Vips, så er man mystisk.

[Gjest Gjest]

Hehe, føler meg bittelitt truffet.

Ikke at jeg ikke har egne meninger, det har jeg plenty av og sterke er de og - nettopp derfor jeg er fordømmende.

Og nettopp derfor kan jeg sitte og holde kjeft og smile lurt hvis noen snakker om noe jeg synes er teit f eks. Kanskje rolig tilføye en eller annen setning som de må tygge litt på. Vips, så er man mystisk.

Hehe.......

Kjenner meg litt igjen.

Men det kan jo bli litt slitsomt når alt en sier (når man først åpner kjeften) blir gjenstand for stor diskusjon også...

[Gjest Gjest_Mystical_*]

Man trenger ikke å være mørk for å være mystisk, men det legger absolutt til en effekt.

Jeg tror at man ER mystisk. Jeg tror at så lenge man prøver å være det, så mister man litt av mystikken. Det går også an å bli det, men jeg vet ikke om jeg syns det har lik effekt som de som bare er det.

F.eks blir jeg sett på som uforståelig, vanskelig å lese, blid, utadvendt. Snakker ofte med mange, har meninger om alt og ingenting, men få vet noe som helst om meg. Jeg kan snakke mye om meg selv, men jeg avslører ingenting. Samtaler kan ende med "wow, du har sterke meninger om dette temaet, sier litt om deg faktisk". Så spør jeg "hva sier det om meg?". Plutselig står de der og ser ut som et spørsmålstegn.

Det er ingen som SIER at jeg er mystisk.

En venninne av meg har en tendens til å bli kalt mystisk. Men det er veldig lett å lese henne, hun avslører ofte litt for mye om seg selv uten å merke det. Men til gjengjeld er hun veldig stille til å begynne med, står i bakgrunnen før noen snakker direkte til henne. Og hun prøver å være mystisk ved å si "du får tenke det ut selv" eller "hva tror du jeg mener da?" osv. Men den slags mystikk går over til å bli usikkerhet når man graver nok.

[yoga]

Jeg blir av mange som ikke kjenner meg veldig godt kalt mystisk. Men de som sier mener det ikke på en negativ måte. Jeg har spurt noen hva de egentlig legger i den bekrivelsen av meg, og da blir tilbakemeldingene ofte at; jeg er så utavdvendt, åpen og blid, men allikevel ikke utleverer noe av meg selv, bortsett fra et speilbilde av personligheten min. Og jeg er en person som gjerne tar en debatt og har helt klart mine egen meninger

Noen synes og at det kan være litt "irriterende" fordi folk ikke får satt meg i en spesiell bås, som det eller det.. Noe jeg setter veldig pris på.

Så mine erfaringer er at det å være mystisk ikke behøver å være noe negativt i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

F.eks blir jeg sett på som uforståelig, vanskelig å lese, blid, utadvendt. Snakker ofte med mange, har meninger om alt og ingenting, men få vet noe som helst om meg. Jeg kan snakke mye om meg selv, men jeg avslører ingenting. Samtaler kan ende med "wow, du har sterke meninger om dette temaet, sier litt om deg faktisk". Så spør jeg "hva sier det om meg?". Plutselig står de der og ser ut som et spørsmålstegn.

Det er ingen som SIER at jeg er mystisk.

En venninne av meg har en tendens til å bli kalt mystisk. Men det er veldig lett å lese henne, hun avslører ofte litt for mye om seg selv uten å merke det. Men til gjengjeld er hun veldig stille til å begynne med, står i bakgrunnen før noen snakker direkte til henne. Og hun prøver å være mystisk ved å si "du får tenke det ut selv" eller "hva tror du jeg mener da?" osv. Men den slags mystikk går over til å bli usikkerhet når man graver nok.

Ut fra innlegget ditt høres ut som en wannabe, en som gjerne vil være mystisk. Og rakker ned på venninnen som går for å være mystisk.

[Gjest Gjest_Mystical_*]

Ut fra innlegget ditt høres ut som en wannabe, en som gjerne vil være mystisk. Og rakker ned på venninnen som går for å være mystisk.

Haha, jeg kan godt være wannabe, men at jeg rakker ned på venninna mi? Please! Den jenta jeg beskrev er faktisk et av de beste menneskene som fins. At hun har lett for å åpne seg, er ikke noe å rakke ned på akkurat

[Gjest Emera]

Å være mystisk vil vel selvsagt si å ikke røpe alt så lett, å være litt innesluttet og/eller rolig, og ikke åpne seg eller reagere på alt damer gjør eller spør om.

Han jeg "dater" er akkurat sånn i enkelte ting. Ikke så lett å forholde seg til, men han gjør meg himla nysgjerrig!

[Gjest Gjest]

Jeg har fått høre at jeg er det. Jeg vet ikke om jeg er det. Jeg vet bare at jeg ikke deler alt ved meg selv, og kan være vanskelig å komme innpå, en hard nøtt å knekke, egentlig.

[Avalon]

Jeg tror det å være mystisk komme an på øyet som ser egentlig

[Gjest Foie gras]

Hva er å være mystisk?

Å være mystisk betyr at man har noe å skjule.