Ting på hjertet jeg må få ut!

[miratira]

Jeg har noe på hjertet som jeg mååå få ut. Jeg er 22 år gammel, bor med en gutt (vil kalle han gutt) på 23 år. Vi har det sånn nogenlunde bra sammen, ikke alt som er like bra og det bare måå jeg få ut.. Prøver å snakke med han med det er heller ikke lett.. For det første har han humørsvingninger som en berg og dal bane, må alltid se an hva slags humør han er i når han kommer hjem fra jobb. Er han blid kan jeg snakke med han, men det kan fort snu til å bli grinete.

Han er som sagt ikke lett å snakke til heller, har prøvd å si hva jeg føler, men han tar det liksom ikke til seg.

Han blitt skikkelig skjemt bort av sin mor, han har vært vant til at alt er skinnende rent til alle tider og maten har stått og ventet på han når han kommer fra jobb/skole (Hun har bare jobbet 50%).

Jeg har sagt at det er vanskelig for meg for jeg går på skole og jeg har jobb der jeg må jobbe noen kvelder. De gangene jeg blir spurt om å jobbe kveld, er alltid hans utsagn : "jammen middagen da"! Herregud han har armer og bein så han må da klare å lage seg noe selv. DEt ender da alltid med at han drar hjem til moren sin de dagene og blir dullet med.

Når jeg da først kommer meg hjem fra jobb kl.11 om kvelden, ligger han i senga og såååå sulten. Da blir jeg så provosert, for han klarer jo å finne seg mat selv. (En del av jobben min består i å bistå til at eldre/alvorlig syke får i seg mat.. jobber i hjspl) Så når jeg kommer hjem regner han med at jeg skal lage noe til han.

Han klager konstant på mye av det gjør.. maten er for kald, for tørr, jeg glemmer å skru av lyset på badet, er ikke rent nok på gulvet... Blir så sliten og hele tiden må passe på å gjøre ting riktig så jeg slipper det maset..

Jeg jobber også helger, og når jeg da kommer hjem fra dagvakt, kan jeg da bare glemme at maten står å venter på meg.. Nei da har han nettopp stått opp når jeg kommer hjem 1600. Nei jeg blir bare så kjei av han og det går ikke an å endre på han, jeg har sagt at han ikke kommer til å finne seg noen som finner seg i å bli behandlet sånn og at han må skjerpe seg. Virker som han skulle ønske jeg var en filledokke som gjorde alt han ville og som han bare kan manilupere som han vil!!!!

Jeg har tenkt på å flytte, men er jo gla i den gutten og da.. Jeg tenker mye på hvordan det ville vært å slippe unna dette!

Måtte bare få ut litt tanker

[lulle]

Hallo!! Du er 23 år. Dette er vell ikke noe forhold å basere livet sitt på? Hva er hans gode sider som gjør at du blir?

Foreslår at tar frem et ark. Deler det i to, skriver postive egenskaper på den ene siden, fører opp alle hans gode sider der, og tilsvarende på den andre siden av negative trekk/eller ting du irriterer deg over. På denne måten vil det bli tydeligere for deg hva som må gjøres. hehe.

[Gjest Illiya]

Han ligger i senga og er SÅ sulten? Feiler det fyren noe, ettersom han ikke lager seg ei brødskive men heller sulter seg til det kommer noen og ordner det for ham?

Har du sagt til han at han kan lage seg noe selv? Det går jeg ut fra....men hva sier han da?

[miratira]

Ja, det skal jeg gjøre.. Nei jeg føler egentlig at jeg sløser bort en del av livet mitt. Jeg gir det alltid en sjanse til, tenker at han forandrer seg vel snart. Men må snart innse at det ikke vil skje...

Ser snart ikke noe mer positive ting ved å bo her jeg bor..

Ja jeg sier det hver gang, at han kan da vel finne seg noe selv og ikke sitte på ræva hele dagen. Hvis jeg ikke er hjemme så gjør han ingenting, bare ser på tv, sover eller sitter ved pcen. Hadde ikke han godtatt hvis jeg hadde vært hjemme.. Han skulle levd på 1900-tallet, når damene var hjemme hele dagen og ordnet og stellet! Jeg minner han på hele tiden at vi lever i 2009 og det er vanlig at jentene og guttene deler mye på arbeidet. Han gidder ikke ta vare på bilene våre en gang, og det mener jeg en mann skal gjøre! Jeg drar hjem til pappa hvis det er noe gæli på bilen, eller den skal vaskes for jeg gidder ikek mase på samboeren.

[MonicaR]

...Han kommer nok ikke til å endre seg med det første....

Dette er et mønster som er skapt av mor og sønn og har vært der i alle år, og det får stadig næring med at mor fremdeles gjør disse tingene for ham...

Og du klarer nok ikke å endre ham.. Det er det han som må gjøre selv.

Men hvordan skal han klare det når han faktisk TROR at verden skal være som forholdet han har til sin mor??

Så det du bør sette deg ned og tenke igjennom er om dette er noen du kan leve med, eller om du ikke makter det....

Å gå rundt å håpe at det skal endre seg vil bare gjøre deg mer skuffet når du oppdager at ingenting er endret....

Jeg har vært der selv - og må si at jeg er sjeleglad for at jeg kom meg videre....

[miratira]

Takk for svar!!

Jeg har sagt til han at han skal slutte å sammenlinge meg med sin mor.. men da blir han skikkelig sur.

Moren og bestemoren hans har rett og slett ødelagt gutten, og jeg ser de driver på samme måte med hans bror. Var på ferie med dem i høst, og på det ene bildet driver moren og knyter skoen på sin 13 år gamle sønn!!

[miratira]

Kjempe koselig svigerfamilie.. men det er dulling og dilling HELE tida!!!

[Heritære]

Enig med MonicaR her han vil ikke endre seg på laaang tid så lenge du ikke setter foten ned. Ikke vask hans klær, bare dine egne. Lag mat til deg selv så får han selv lage sin mat. Sett opp en arbeidsliste og gjør dine oppgaver og la hans være selv om det kan være hardt. Det er det eneste som hjelper, hvis ikke så flytt ut og finn deg en som vet at vi lever i 2009. Kanskje det kan få han til å våkne opp for da må han gjøre alt selv og lærer seg etterhvert at ting ikke kommer av seg selv.

Men, sånne gutter flytter vel bare hjem til mamma og bor der og blir dullet med til de finner ei ny jente de kan utnytte.

Uansett lykke til ts med valget du tar

Endret 16. januar 2009 av Heritære

[Sheherasade]

Herregud. Den typer gutter kunne trengt å dra i militæret!

(Og jeg er generelt imot obligatorisk militærplikt, men visse bortskjemte gutteslasker kunne virkelig trengt det!)

[miratira]

Han har faktisk vært i militæret og trivdes godt! Tro det eller ei...

[Sheherasade]

Han har faktisk vært i militæret og trivdes godt! Tro det eller ei...

Men han har tydeligvis ikke tatt med noen lærdom derfra videre.

[miratira]

Nope desverre.......

[Ethereal]

Du har hele livet foran deg, og siden du faktisk har tenkt til å flytte så høres det ikke ut som dette er mannen med stor M.

Slå opp.

[Jade]

Enig med Heritære og de andre.

Jeg hadde ikke giddet å lage mat til en som ikke kunne lage mat til meg. Og hadde jeg kommet hjem kl 23 og der ikke var mat på bordet og han ikke engang hadde klart å fø seg selv, så skulle han jammen santen fått sultet videre mens jeg lagde mat til meg selv.

Angående husarbeide. Sett opp en ukeplan som passer til skole/arbeidsmengde og resterende fritid for begge av dere. Hvis han nekter å samarbeide, så vurder om du har lyst til å være hushjelpen hans eller flytte ut.

[Lovis]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg flyttet ut. Vær gjerne kjæreste med han om du fremdeles vil det, men få deg en liten hybel og lev livet ditt, jente. Så kan han sitte og sulte i den skitne leiligheten sin. Gi grei beskjed at med unntak av mor og mormor, finnes det ingen jenter lenger som ønsker å være tjenere.

[Gjest Gjest_ping_*]

Vanligvis synes jeg slike tråder kun består av sutring... Men i dette tilfellet er han nødt til å se til h*lvette å vokse opp.

[Cata]

Jeg drar hjem til pappa hvis det er noe gæli på bilen, eller den skal vaskes for jeg gidder ikek mase på samboeren.

Unnskyld, men....den setningen passet liksom ikke helt med likestillingstanken. Må du ha faren (eller samboeren) din til å vaske bil? Er det mannfolkjobb liksom? Er du også blitt smittet av svigerfamiliens rollemønster?

Når det er sagt, så er jeg selvsagt helt enig i at samboeren din både burde kunne finne seg mat selv hvis han er sulten (minimumskrav for alle som er fylt 8 år mener nå jeg) og lage middag til deg hvis han er hjemme før deg + gjøre annet husarbeid også. Forslaget om ukeplan for husarbeid, der dere fordeler oppgavene mellom dere høres lurt ut, men hvis han nå er "lært opp" til at kona i huset skal gjøre alle slike ting så kan han bli vanskelig å overtale.

[Avalon]

Enig med alle sammen. Han er ikke noe å spare på. Du skal ikke finne deg i noe sånn.

Kom deg ut, du kan prøve å fortsette forhold om du ønsker det. Men tror det skal mye til at han forandrer seg av den grunn. Slike menn lover ofte bot og bedring bare du komme "hjem" igjen og så er det tilbake til det samme gammle.

Tror du hadde hatt godt av å finne deg en ny kar, ikke en mammadallt! Tror også du hadde fått det bedre å være alene en stund, uten et slikt press.

[Gjest Nuni]

For en drittunge, skjønner godt at du kaller han gutt. Du kommer til å få deg en såå positiv overraskelse når du dumper han her og finner deg en med litt vett - for det må du bare gjøre. La han flytte hjem til mamma.

[Gjest Gjest_Leyla_*]

Har han noen utenlandske rotter eller? hehe.. ikke frekk ment jenta mi, men jeg er fra midt østen selv, så det minner meg på våre menn..

Ikke lett det der nei, men prøv deg på måten jentene har foreslått ovenfor. Hvis det ikke fungerte og hvis han begynner å klage, så kan du spørre han rett ut, vil han bruke deg som hushjelp eller samboer? denne sjansen kan du gu han nettopp fordi du er glad i han, ellers så skulle ikke man trengt å komme oppi det der.

Forloveden min er jo ikke sånn på denne måten. men noe FÅ minner meg om han, siden jeg synes han her virker litt egoistisk, så blir jeg nysjerrig på det sexualet livet mellom dere? er han sånn type som tenker kun på sine egne behov HVIS jeg kan spørre? sliter selv litt med her og der, tenkte vi kunne dele noen tanker, ellers ingen andre hensikter bak spørsmålet.

Ellers lykke til videre da..