Gjest Gjest_trine_* Skrevet 16. januar 2009 #1 Skrevet 16. januar 2009 Jeg trenger sårt noen tips fra noen som har vært i samme situsajon el bare innspill fra noen. Jeg trenger hjelp! Jeg vil ut av et samboerforhold, og har nå prøvd uttalige ganger. Har etterhvert oppdaget hvor kontrollfreak han jeg bor sammen med er, og han har gjort ting som ikke er akseptabelt i et forhold. Dette vil jeg bort fra, og i går for eksempel sa jeg til han at det var over, jeg giddet ikke mer.. Virket som han aksepterte dette, men senere når jeg kom hjem i gjen stod han der, og skulle prate og prate.. Jeg kan være SÅ bestemt på hva jeg vil, men på en el annen måte klarer han å snu det slik at jeg ikke kommer meg ut av dette.... Hvordan er det mulig? Han klarer å manipulere meg noe grusomt.. Å ikke skjønner han alvoret, bare står på sitt og tramper det igjennom. Det er min leilighet, så det er han som må flytte ut, men det virker ikke som om han har tenkt til det. Hvordan bli kvitt han, og få han ut av livet mitt? Han har et veldi stort sinne, og er redd det kan gå utover meg, eller leiligheten om jeg lar han være der alene når jeg skal ha han til å flytte ut.. Noen, pleas hjelp..
Gjest Avskåret Skrevet 16. januar 2009 #2 Skrevet 16. januar 2009 Har du ingen brødre, far, onkler, mannlige venner.. ? Hvis ikke får du vel bare gå til politiet, bli kvitt ham. Hvis ikke han har venner eller familie å bo hos, så får han oppsøke sosialvesenet/NAV, så får de finne noe til ham. Gi ham nummeret til krisesenteret (samtalelinje) og send ham på dør. Ut, husj!
Gjest Gjest Skrevet 16. januar 2009 #3 Skrevet 16. januar 2009 Jeg trenger sårt noen tips fra noen som har vært i samme situsajon el bare innspill fra noen. Jeg trenger hjelp! Jeg vil ut av et samboerforhold, og har nå prøvd uttalige ganger. Har etterhvert oppdaget hvor kontrollfreak han jeg bor sammen med er, og han har gjort ting som ikke er akseptabelt i et forhold. Dette vil jeg bort fra, og i går for eksempel sa jeg til han at det var over, jeg giddet ikke mer.. Virket som han aksepterte dette, men senere når jeg kom hjem i gjen stod han der, og skulle prate og prate.. Jeg kan være SÅ bestemt på hva jeg vil, men på en el annen måte klarer han å snu det slik at jeg ikke kommer meg ut av dette.... Hvordan er det mulig? Han klarer å manipulere meg noe grusomt.. Å ikke skjønner han alvoret, bare står på sitt og tramper det igjennom. Det er min leilighet, så det er han som må flytte ut, men det virker ikke som om han har tenkt til det. Hvordan bli kvitt han, og få han ut av livet mitt? Han har et veldi stort sinne, og er redd det kan gå utover meg, eller leiligheten om jeg lar han være der alene når jeg skal ha han til å flytte ut.. Noen, pleas hjelp.. Dette høres akkurat ut som min historie... Enten så får du et familiemedlem a deg med hjem til deg, pakker alle tingene hans så de kan være klare til å ta med seg når han kommer hjem, slik at du ikke er alene under beskjeden. Eller så må du fakitsk ringe til politiet og forklare situasjonen din, så kommer de gladlig hjem til deg og " er der" mens du sier det til han og han kommer seg ut..
Gjest virvelvind Skrevet 16. januar 2009 #4 Skrevet 16. januar 2009 få med deg en kompis, veninne, slektning eller lignende, pakk sakene hans sammen og regelrett kast ham ut. Det var det jeg gjorde og etter en stund med mail og telefonterror forsvant han helt ut av livet mitt
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 16. januar 2009 #5 Skrevet 16. januar 2009 Takk for tipsene.. Skulle bare ønske det var en enklere måte å gjøre dette på.. Bor i en liten by, så kommer nok til å treffe på han mange ganger i ettertid.. Derfor jeg ville prøve å gjøre det på en "grei" måte..
Gjest Vært der jeg og Skrevet 16. januar 2009 #6 Skrevet 16. januar 2009 Du kan prøve å bli så utslitt at du til slutt ikke greier å gi noen respons til han. Da går han til slutt lei og vil heller gå på utkikk etter noen andre han kan manipulere. Husk, om du så gir respons på kun en av hundre av hans provokasjoner, er det nok til at han vil prøve hundre ganger til for å få mer oppmerksomhet. Ikke noen vits i å prøve å forklare han dette, hjernen hans fungerer annerledes enn din og det er for sent å gjøre noe med det nå.
Gjest Gjest Skrevet 16. januar 2009 #7 Skrevet 16. januar 2009 Takk for tipsene.. Skulle bare ønske det var en enklere måte å gjøre dette på.. Bor i en liten by, så kommer nok til å treffe på han mange ganger i ettertid.. Derfor jeg ville prøve å gjøre det på en "grei" måte.. Hvis du får politiet til å hjelpe deg så får han ant besøksforbud mot deg, og da kan han ikke gjøre deg noe når du "møter han på gata"
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 16. januar 2009 #8 Skrevet 16. januar 2009 Ja, tror det er kortsluttning i den hjernen hans.. Men det er så sykt, i det ene øyeblikket er han verdens snilleste og alt, og i neste snur han helt om. Kan kaste ting rundt seg når han blir forbannet og ikke får det som han vil, jeg blir rett og slett redd. Er begynt å bry meg mye mindre for lenge siden, og han har begynt å skjønne at han ikke alltid får viljen sin mer.. Jeg gidder ikke å krangle..
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 16. januar 2009 #9 Skrevet 16. januar 2009 Vet ikke hva det er, men klarer liksom ikke å gå til politiet for dette.. Men om det viser seg at han skal bli helt umuli osv, må man vel bare.. Men d er siste utvei for min del..
Gjest Vært der jeg og Skrevet 16. januar 2009 #10 Skrevet 16. januar 2009 Ja, tror det er kortsluttning i den hjernen hans.. Men det er så sykt, i det ene øyeblikket er han verdens snilleste og alt, og i neste snur han helt om. Kan kaste ting rundt seg når han blir forbannet og ikke får det som han vil, jeg blir rett og slett redd. Er begynt å bry meg mye mindre for lenge siden, og han har begynt å skjønne at han ikke alltid får viljen sin mer.. Jeg gidder ikke å krangle.. Den dagen du virkelig har gitt opp håpet om at det skal bli bedre vil han merke det, og da kommer han til å finne seg en annen dropsautomat å hakke på for å få det forstyrrede intensjons-og motivasjons-mønstret sitt repetert sånn at flere velgjørende signalsubstanser utløses i hjernen hans og får han til å føle velbehag, igjen og igjen og igjen. Så lenge du greier å frigjøre deg 100% mentalt, kommer det til å gå bra for deg. Mora hans greide ikke å oppdra han da var liten og formbar, kjærester greier det ikke når de er voksne.
Gjest Avskåret Skrevet 16. januar 2009 #11 Skrevet 16. januar 2009 Ja, tror det er kortsluttning i den hjernen hans.. Men det er så sykt, i det ene øyeblikket er han verdens snilleste og alt, og i neste snur han helt om. Kan kaste ting rundt seg når han blir forbannet og ikke får det som han vil, jeg blir rett og slett redd. Er begynt å bry meg mye mindre for lenge siden, og han har begynt å skjønne at han ikke alltid får viljen sin mer.. Jeg gidder ikke å krangle.. Du bør følge rådene du har fått her, om han virkelig er manipulativ og umulig. Hvis du elsker ham så mye eller er så svak at du ikke klarer dette, så bør du i det minste stille som vilkår for å bli videre i forholdet og bor hos deg, at han går i terapi for temperamentsmestringsproblemene sine. Mest sannsynlig har han vokst opp i et noe bråkete hjem, med noe tilsvarende foreldre, og kopierer av vane og innlæring det han tok til seg hjemme, når han blir frustrert og ikke klarer å tenke klart. Hvis han nekter for dette, og ikke vil gå i terapi, så er det ut med ham. Ikke tenk på det mer. Han får ordne opp selv i problemene han skaper i eget liv og andres.
Gjest Vært der jeg og Skrevet 16. januar 2009 #12 Skrevet 16. januar 2009 så bør du i det minste stille som vilkår for å bli videre i forholdet og bor hos deg, at han går i terapi for temperamentsmestringsproblemene sine. Mest sannsynlig har han vokst opp i et noe bråkete hjem, med noe tilsvarende foreldre, og kopierer av vane og innlæring det han tok til seg hjemme, når han blir frustrert og ikke klarer å tenke klart. Det er bare tull. Det er en myte at slike blir bedre av "pålagt terapi". Det som skjer når de får bedre impulskontroll er at manipulasjonen blir mer subtil og utspekulert. Det er minst like ødeleggende. Og når de finner ut at de vil eksplodere, så gjør de det likevel, og da er det din feil og du som kan til det - helt til de aner konsekvenser, for da skal de angre og bli "snill gutt " igjen, og sånn går det, år etter år. Bråkete hjem er også en "mytete" forklaringsmodell. Minst like ofte er det snakk om folk som har opplevd inkonsekvent grensesetting og "snille", ettergivende foreldre. Det eneste man kan gjøre er å konsentrere seg om seg selv, la de seile videre i livet, og ikke la seg påvirke av hva de måtte foreta seg.
Pialill Skrevet 16. januar 2009 #13 Skrevet 16. januar 2009 Takk for tipsene.. Skulle bare ønske det var en enklere måte å gjøre dette på.. Bor i en liten by, så kommer nok til å treffe på han mange ganger i ettertid.. Derfor jeg ville prøve å gjøre det på en "grei" måte.. det er jo ingen grei måte å gjøre det på når han holder på sånn! pass på at du skifter lås ogstå forresten, hvis han har problemer med at han blir sint så er det ikke kjekt om han kan komme seg inn om natten hvis han har en ekstra nøkkel som han ikke vil gi fra seg... jeg ville ha fått med meg noen til å pakka sakene hans, helst en i familien, en mann, sånn at han ikke tror det er din nye elsker eller noe. og jeg sier mann fordi det kan være han er mindre slem mot deg da enn han ville vært hvis det var en venninne der... og det med politiet syns jeg er en kjempe god idee=) lykke til, vet alt for godt hvor grusom enkelte menn kan være og hvor vanskelig det er å kvitte seg med dem hvis det ikke fungerer...
Gjest Gjest Skrevet 16. januar 2009 #14 Skrevet 16. januar 2009 Vet ikke hva det er, men klarer liksom ikke å gå til politiet for dette.. Men om det viser seg at han skal bli helt umuli osv, må man vel bare.. Men d er siste utvei for min del.. Ja det er greit nok. Vil bare si deg at jeg hadde en kjæreste som var slik som din, kjempe snill og flott i ett øyeblikk, og rasende forbanna og kunne bli sinna for ingenting i det andre øyeblikket.. Det det endte md var at han begynte å være fysisk mot meg, og han fikk meg til å tro at det var min skyld at han gjorde det.. og dagen etterpå var han smørblid og kjøpte masse ting, og ting var bra i et par uker til det var på`n igjen, og han gikk lengre og lengre for hver gang.. Det har endt med to legevaktbesøk og nesten brukket nese, men ENDA greide jeg ikke gå fra han, fordi "det var jo min skyld" Etter over et halvt år slik så hadde det gått bra lenge, men plutselig så gikk han over streken lengre enn noen gang. Han dyttet meg ned i sofaen, og bare slo slo slo og slo mot hodet mitt.. Jeg var helt bulkete i hodet dagen etterpå. Mener ikke skremme deg, men hvis han har begynt å være fysisk med deg, så stopper han ikke.. JEg begynte gå til psykolog mens jeg var sammen med han, og han mente de blide og sure opp-og nedturene og volden resulterte i psykopati... KOm deg ut av dette mens du kan... PS: han var også kjempe snill og godt likt av familien, og trodde ALDRI han villle gjort noe sånn med meg... Derfor, kontakt politiet og la de hjelpe deg-
Gjest Avskåret Skrevet 16. januar 2009 #15 Skrevet 16. januar 2009 JEg begynte gå til psykolog mens jeg var sammen med han, og han mente de blide og sure opp-og nedturene og volden resulterte i psykopati... Du mener vel at psykologen trakk den konklusjonen at det dreide seg om "psykopati" hos kjæresten din - ikke at det resulterte i psykopati hos deg? Og brukte psykologen ordet "psykopati"? Trodde psykologer var så myke, og hadde bestemt seg for å utelukke dette ordet fra sine profesjonelle begrepsapparat, men du har kanskje vært så heldig å havne hos en psykolog som evner å kalle en spade for en spade? ;-)
Gjest Gjest_trine_* Skrevet 16. januar 2009 #16 Skrevet 16. januar 2009 Ja, eneste han har jort mot meg nå er å dytte meg så hardt at jeg har gått i gulve. men han har knust ting hjemme, så er vell ikke lenge før det utvikler seg til noe mere. Følte også at alt har vært min feil hele tiden, og han klarer hele tiden å gi meg dårli samvitihet for noe jeg selv ikke har gjort..... Han manipulerer meg noe grusomt.. når jeg er ferdi på jobb idag skal jeg virkeli jøre alt for å få han ut...
Gjest gnosth Skrevet 16. januar 2009 #17 Skrevet 16. januar 2009 Ja, eneste han har jort mot meg nå er å dytte meg så hardt at jeg har gått i gulve. men han har knust ting hjemme, så er vell ikke lenge før det utvikler seg til noe mere. Følte også at alt har vært min feil hele tiden, og han klarer hele tiden å gi meg dårli samvitihet for noe jeg selv ikke har gjort..... Han manipulerer meg noe grusomt.. når jeg er ferdi på jobb idag skal jeg virkeli jøre alt for å få han ut... det eneste?????????????????????????????????????? wow. jeg er sjokkert over at du aksepterer dette som en liten handling når det faktisk er vold.
Ethereal Skrevet 16. januar 2009 #18 Skrevet 16. januar 2009 Flytt ut tingene hans ut på gata når han ikke er hjemme og skift lås og mobilnummer. Hvis han ikke vil høre og stadig manipulerer deg, så er det ingen grunn til at du skal oppfore deg "hyggelig" mot han.
Gjest Avskåret Skrevet 16. januar 2009 #19 Skrevet 16. januar 2009 Flytt ut tingene hans ut på gata når han ikke er hjemme og skift lås og mobilnummer. Hvis han ikke vil høre og stadig manipulerer deg, så er det ingen grunn til at du skal oppfore deg "hyggelig" mot han. Høres ikke lurt ut. Hun bor jo i en liten by, sier hun, og han har allerede vist at han er voldelig. Han kan stå og vente på henne for å hevne en sånn drastisk handling, for han vet hvor hun jobber og hvilke ruter hun kan ta hjem fra jobben. Han kan jo også bare stå og vente i nærheten av hjemmet, for så å slå til. Derfor er det best hun får med seg venner/familie av både seg selv og eventuelt ham, og får gjort det på en skikkelig måte. Å sette tingene ut på gata uten forvarsel, slik at hvem som helst kan stjele dem, er voldsomt provoserende og kan resultere i vold fra nesten hvem som helst, i sær en person som allerede har brutt den grensen. Hvor tar enkelte slike dårlige og drastiske tanker og råd fra? Må tenke flere trekk fram, vet dere. Dette må gjøres på en måte som i alle fall er litt skånsom for ham. Dere vet jo ikke hvor lenge han har bodd der en gang, hva han har av eiendeler, eller hvilke valgmuligheter han har.
Nutri Lett Skrevet 16. januar 2009 #20 Skrevet 16. januar 2009 (endret) Ja, tror det er kortsluttning i den hjernen hans.. Men det er så sykt, i det ene øyeblikket er han verdens snilleste og alt, og i neste snur han helt om. Kan kaste ting rundt seg når han blir forbannet og ikke får det som han vil, jeg blir rett og slett redd. Er begynt å bry meg mye mindre for lenge siden, og han har begynt å skjønne at han ikke alltid får viljen sin mer.. Jeg gidder ikke å krangle.. WoW! Det er jo samboeren min du beskriver her. Det ble slutt mellom oss i dag faktisk og han skjønte nok at det er alvor denne gangen. Muligens derfor han kastet en kopp varm kaffe på meg tidligere i dag. Håper du blir kvitt han. Lykke til! Endret 16. januar 2009 av Nutri Lett
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå