Favorisering - gutt på 2 1/2 år

[KLB]

Hei! Sønnen min på 2 1/2 er en mester i å favorisere, og dette har foregått de siste 3-4 månedene. Ex: 'Mamma skal gjøre det!', og når mamma gjør det, da skal pappa gjøre det. Og frem og tilbake, frem og tilbake..... Det samme gjør han i barnehagen. Vi er blitt flinke til å fortelle ham at dette gjør vi ikke, de gjør det samme i BH, men det blir ofte mye styr rundt det og skrik og hyl. Og da blir selvfølgelig mamma litt sprø... Noen som sliter med det samme, eller har opplevd det? Hvor lenge varer det og noen gode råd? Jeg forstår at det har med trass å gjøre, men jeg kjenner ingen andre som har opplevd det samme, og det er heller ingen i bh som er på den måten. Ellers er lillegutt en v positiv og sjarmerende gutt - måtte bare legge til det og :-)

Takk for tilbakemelding!

Katrine

[Donpedro]

Noe liknende her i huset. Det er bare jeg som er bra nok, pappa løper han bare rett forbi for å gi meg en klem. Slitsomt for meg å alltiv være favoritt, og trist for pappa.

Vi forsøker å løse det ved at vi ikke lar oss påvirke, og innimellom sørge for atpappa og barn er alene sammen. da har de det koselig.

[Gjest favoritten]

Sånn er det her i huset også. F.eks. ba 2 1/2 åringen om en brødskive og pappa gikk inn på kjøkkenet for å lage denne. Da ble det hylskriking fordi det var mamma som skulle lage brødskiven. Vi ga ikke etter for det, så etter noen minutter med hyl og skrik spiste han brødskriven som pappa hadde laget og da var han blid og fornøyd igjen. Har vært en periode nå på en månedstid hvor mamma skal gjøre alt, før det var det en lang periode med pappa.

[Gjest Gjest]

Og jeg er en mamma som ikke får lov å legge barnet en gang så lenge pappa er i huset. Etter at jeg hadde et sykehusopphold hvor både mamma og puppen forsvant da han var liten, har pappa vært favoritt. Vet ikke om det har å gjøre med at han faktisk har erfart at mamma plutselig kan forsvinne, uansett er det sårt. Og pappa er henrykt... Vi er strenge altså, og det blir som mamma og pappa sier, men når klokken er 22 og en liten illsint gutt ikke får sove, kan man ikke trekke prinsippene for langt heller - og vi trekker dem langt. Det hjelper å snakke om det i forkant - fx fortelle under middagen at sånn blir det. Vi merker også at alenetid hjelper. Hvis pappa har jobbet mye en periode, så er det bare mamma som duger, nå for tiden er det mamma som jobber da er det pappa som gjelder. Vi satser på at det går over.

[Gjest Gjest]

sett foten ned! det er dere voksne som bestemmer hvem som skal gjøre hva. La ikke en unge på 2,5 sitte på trone å bestemme hvem han liker best til det eler det, skrike om det vil de slutte med før eller siden. Dette er bare testing av hvor langt han kan strekke denne favoriserings aktiviteten, han har det nok veldig gøy med det nå :-)

[Gjest imli]

sett foten ned! det er dere voksne som bestemmer hvem som skal gjøre hva. La ikke en unge på 2,5 sitte på trone å bestemme hvem han liker best til det eler det, skrike om det vil de slutte med før eller siden. Dette er bare testing av hvor langt han kan strekke denne favoriserings aktiviteten, han har det nok veldig gøy med det nå :-)

Er litt enig i dette. Men bare innenfor rimelighetens grenser da. Hvis det er sånt tull som "mamma skal smøre brødskiva, ikka pappa" og andre uviktige greier, ville jeg bare sagt "nå gjør pappa det" og så gjør pappa det. Ikke lage noe stor sak utav det, for da tror jeg det bare blir verre, når ungen ser at han får mye oppmerksomhet på sånn oppførsel. Er det mer situasjoner hvor ungen er redd for et eller annet og vil ha en av foreldrene til å trøste, blir det jo litt annerledes. Man må prøve å se forskjell på hva som er grensetesting og hva som er redsel.

[thapara]

Tror det er utrolig vanlig. Og forståelig, det er begrenset hvor mye kontroll toåringer har over livet sitt, så at de prøver å kontrollere der de kan synes jeg ikke er så rart.

Når det gjelder hvem som skal få klem, hvem de vil leke med, eller snakke på telefon med mener jeg de må få bestemme selv. Og andre ting om man spør ("skal pappa lage brød til deg?" "nei mamma" må være greit, men ikke "nå skal pappa kle på deg" "nei mamma".)

Om ungen stadig favoriserer den ene foreldren ville jeg kanskje reist bort en helg, eller på en annen måte passet på at ungen fikk mye positiv tid sammen med den andre.. (ellers blir det lett en veldig selvforsterkende spiral)

[Donpedro]

Og andre ting om man spør ("skal pappa lage brød til deg?" "nei mamma" må være greit, men ikke "nå skal pappa kle på deg" "nei mamma".)

Tror du 2-åringer forstår dette skillet? Jeg skjønte det ihvertfll ikke.

[Gjest Gjest_Line_*]

Tror du 2-åringer forstår dette skillet? Jeg skjønte det ihvertfll ikke.

Skillet var om du lager det til et spørsmål eller ikke,

et spørsmål er det mulig å svare nei på

SKAL pappa kle på deg?

eller:

NÅ SKAL pappa kle på deg

[Donpedro]

Å ja. HELT enig. Er bevisst på det selv, og synes det funker i praksis.

[La Guapa]

Jepp....jeg tar meg også i å spørre henne om hun kan kle på seg....det er jo ikke akkurat sånn at hun har et valg da...he,he.

Tror også at måten vi bruker språket vårt på er viktig.

Og hvor mye vi maser.....det er jo ikke rat hun ikke gidder å høre på meg når jeg maser om samme ting fem-seks ganger uten å sette ned foten etter to!

Hører jo min egen kakling...

"hva skal du ha ....hvitost eller brunost...." "hva skal du ha ....hvitost eller brunost....hmmmmm ?" "hva skal du ha ....hvitost eller brunost...."

Litt som Atle Antonsen og Johan Golden i reklamen...

Her var det ofte favoritter i 2-3 årsalderen....tror det er en måte å teste sin egen evne til å styre foreldrene på...og funker det, fortsetter det en god stund.

[thapara]

Skillet var om du lager det til et spørsmål eller ikke,

et spørsmål er det mulig å svare nei på

SKAL pappa kle på deg?

eller:

NÅ SKAL pappa kle på deg

Takk! (du var hakket bedre til å formulere deg.. )

[Donpedro]

Men det skal sies at poden i huset FINT klarer å svare nei, selv om jeg sier "nå skal mamma kle på deg".

[Lavalampe]

Noen ganger får storebror (også 2 1/2) bestemme slikt selv, andre ganger bestemmer vi voksne. F.eks. spør vi noen ganger hvem han vil skal synge for ham om kvelden, og da følger vi ønsket hans. Men andre ganger bestemmer vi det, uten at det er noe valg inne i bildet. Da kan ikke han overprøve den avgjørelsen, det blir bare krøll og skaper utrygghet for ham.

Vi er ganske bevisste på å gi ham valg der det passer for ham ("vil du ha cornflakes eller frokostblanding? Smør eller leverpostei?"), men på å ikke gi det når det ikke er noe han har noe valg på. Hvem av oss foreldrene som gjør hva, har han vanligvis ikke mulighet til å velge.

[Lavalampe]

Skjønte jeg deg forresten riktig når han først vil at den ene skal gjøre noe, så ombestemmer seg og velger den andre? For så å ombestemme seg igjen? Da tolker ikke jeg det som favorisering, men som en metode for å finne ut av sin egen påvirkningskraft.