Jenter som ikke tror på noe

[Gjest Langsyne]

..

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[Gjest Gjest_Anna_*]

100% troløs her!

Har en venninne som stadig prøver å overbevise meg om at det fins gjenferd, og hun mener at det går gjenferd igjen i huset til moren hennes hver natt.

For min del må hun tro akkurat hva hun vil, men merker at hun blir litt provosert av at jeg ikke klarer å tro på det.(Hun vet jo at det er virkelig for hun har jo opplevd det, liksom )

Er du klar over at kroppene våre består av atomer som ikke forandrer seg? At ditt atom kan stamme fra en viking f.eks??

Så hva slags begrunnelse har du for at det ikke finnes atomer der ute som er et gjenferd? jeg er veldiiiig spent på svaret ditt, og håper du er like overbevist som du nevner at du er

[Gjest Langsyne]

...

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[Gjest Infralove]

Så lenge hun ikke er en "hardcore Bible thumper", så tror jeg faktisk at det ville gått greit for min del. Dette forutsetter imidlertid at hun har denne religionen (eller kvasi-religionen) sin som en egen greie, og således holder dette langt unna meg. Hun må også på sin side klare å godta at jeg er ateist og skeptiker helt inn til beinmargen. Jeg har i grunnen ingen problemer med at hun eventuelt har andre meninger og interesser enn meg, og jeg ser det faktisk som svært viktig at vi begge har noe som bare er vårt eget. Jeg skulle også glatt kunne respektert at temaet ikke tas opp oss imellom dersom hun ikke ønsket det.

Det einaste som kunne bli problematisk slik eg ser det, er barneoppdragelse. Om man bestemte seg for å få barn.

Skjebne er hva man legger i det, da det til dags dato er mer et ord, en hendelse, en situasjon, fremtiden og fortiden. Noen tror at det er en mening

med skjebnen, og mener at skjebnen din er bestemt og at det er en grunn til at skjebnen skjer slik og slik.

Skjebne er når ei høgare makt eller gud har forutbestemt di framtid. At det som skjer med deg, det er det nokon eller noko som har planlagt.

Det er det som er merkelig med folk som sier at de ikke tror på noenting her i verden, de tar overtro og magi så kampløst at det ikke er verdt å utforskes lengere.

Eg skjønar ikkje heilt kva du meina her. Om det verkar som om det kan vere noko sannhet i noko, så blir det jo utforska. Det blir undersøkt for å finne ut om der er noko, eller om det rett og slett er ovetru. Som oftast ser vi at det er sistnemnte. Korleis meina du at hvermansen bør utforske?

Jeg vet ikke hva som er og ikke er, og det tror jeg ikke noen andre mennesker gjør heller.

Jeg tror på at vi mennesker ikke vet en dritt om dette.

Men vi ser kva som er sannsynleg. For alt vi veit, så kan vi leve i ein matrix- verden. Men vi velger å tru at vi faktisk lever i ein ekte verden. Slik kan man gjere alt om til tru. Men der er skilnad på det vi kan måle, sjå og ta på, i forhold til det vi må tru på for å merke. Som ikkje er synleg eller for andre enn den som trur.

Eg syns det er lite poeng i å spekulere i om vi faktisk lever i ein matrix- verden, fordi eg ser på det som meget usannsynleg. Slik er det med mykje religion, overtru, osv og. Det er så usannsynleg, at eg ikkje ser noko nytteverdi i å utforske det.

Min tro er livsstil og handlinger daglig, du kan si at jeg tror på meg selv om menneskers tankeevne. Så jeg er ikke troløs, jeg tror jeg

kan berøre min egen skjebne med å få kunnskap, erfaring, lære om meg selv (dog jeg ikke tror på at jeg noensinne vil kunne si at jeg er meg selv 100%).

Og jeg pynter ikke på meg selv, jeg pynter ikke på livet mitt og jeg sier aldri at det ikke er verdt å utforske en situasjon eller hendelse.

Er ikke det en tro, når det er en livsstil i det og? Eller er det slik at all tro er å sette seg inn i en gud og religiøs livsstil? Jeg tilhører ingen bibel,

og jeg er ingen bibel selv heller. Jeg må tro på meg selv, jeg. Tro at jeg kan tenke selv.

Eg vil ikkje kategorisere noko av dette som tru. Bortsett frå skjebnen. Det andre ser vi jo eksistera. Du kan forandre det som skjer. Det er årsak og konsekvens.

Og akkurat i denne tråden, så er det jo ganske tydeleg kva TS meina med tru. Vi kan jo snakke om å tru på demokrati osv. Men det er ting som eksistera.

Er du forresten klar over at noen ser på det som gud? at gud er inni deg og snakker til deg, at det er dit du drar når du har det vondt og

snakker med deg selv? Nå vil ikke jeg kalle det overtroisk, det er bare et navn man putter på det stedet man drar og råder seg selv. Men hadde jeg

selv personlig levd med denne troen, hadde jeg nok kaldt det magefølelsen og ikke gud. Og er ikke det en tro?

Eg syns du komplisera det. Om du trur du har ein gud i magen, så trur du. Om magekjensle er ei tru, det kjem jo an på kva du legger til grunn. Trur du at det er din synske evne som gir deg magekjensla, så er det og ei tru. Eg savnar gode eksempler på desse gråsonene du meina.

Når man snakker med personer og diskuterer slikt mye, synes jeg det er rart at du kan ta slike ting fortsatt som god fisk.

Man kan jo faktisk bruke dette som ein grunn til nettopp å vere skeptisk. At så mange trur så mykje ulikt. Alt kan ikkje vere sant. Det er meir sannsynleg at folk lagar sine overbevisningar etter kva dei trenger, kva som passar dei. Og at det dermed er oppspinn.

Er du klar over at kroppene våre består av atomer som ikke forandrer seg? At ditt atom kan stamme fra en viking f.eks??

Så hva slags begrunnelse har du for at det ikke finnes atomer der ute som er et gjenferd? jeg er veldiiiig spent på svaret ditt, og håper du er like overbevist som du nevner at du er

Dette er ikkje noko argument for at gjenferd eksistera. Eg skjønar ikkje korleis du kom til den konklusjonen.

Når vi tar eit dødt menneske og begraver det, så blir vel atomet til jord, ikkje til spøkjelse. Når man begraver eit dødt menneskje, korleis meina du at eit av atoma hamnar i eit anna menneskje?

[Gjest Langsyne]

...

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[Gjest Langsyne]

.....

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[ilcrappo]

Er du klar over at kroppene våre består av atomer som ikke forandrer seg? At ditt atom kan stamme fra en viking f.eks??

Så hva slags begrunnelse har du for at det ikke finnes atomer der ute som er et gjenferd? jeg er veldiiiig spent på svaret ditt, og håper du er like overbevist som du nevner at du er

Så det du spør om er hva slags grunn hun har for at atomene ikke separerer seg fra kroppen og slår seg sammen for å danne et nytt vesen som er vekselvis synlig og usynlig når vi dør? Vel, jeg vet ikke hva slags grunn Langsyne har, men jeg vet hva min er: Jeg tror ikke på magi! For øvrig så er det de som kommer med (fantastiske) påstander som har bevisbyrden.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Langsyne]

...

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[Uansett]

Jeg tror ikke på noe som helst inntil jeg får bevis på det motsatte, altså får sett det med egne øyne.

Må innrømme at jeg leser horoskop hver dag, og det som står der iblant faktisk stemmer ganske bra, men det er jo så generelle ting at det kunne passet til hvem som helst.

[Shaz]

Det finnes da mange ateist'er rundt omkring.

Meg selv, for eksempel.

Endret 17. januar 2009 av Shaz

[Gjest Langsyne]

...

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[ilcrappo]

Jeg tror heller ikke på magi, men å tenke selv og faktisk sette spørsmålstegn bak ting, støtter jeg fult ut. : ) Les neste svar, for det er om atomer

Det med atomer er ikke helt utforsket nok, til at jeg tørr å ta så mye stilling til det. I tillegg er det mye fysikk og stadig under utforskning, at man vet jo ikke noe. Atomer forandrer seg jo ikke. Og jeg må nesten sette et spørsmålstegn bak hvorfor så mange oppegående mennesker tror på spøkelser. Selv har jeg aldri sett et spøkelse i hele mitt liv, så jeg aner ikke om det finnes eller ikke finnes. Men at noen trakk frem atomer inn i dette, engasjerte meg av naturlig interesse. Skulle gjerne hatt synspunktet til gjesten som skrev dette, jeg.

Jeg ser ikke helt relevansen til gjenferd. Hva så om atomer er uforanderlige? Hvorfor skulle det på noen som helst måte underbygge påstanden om gjenferds eksistens?

For øvrig, for å spikke litt fliser: Atomer er ikke uforanderlige. De har bare veldig stabile energitilstander. Hendelsene i Hiroshima og Nagasaki i august 1945 burde være tilstrekkelig bevis på dette.

[Gjest Langsyne]

..

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[ilcrappo]

At spøkelser består av masse betyr vel også at de er bundet av naturlovene akkurat som alt annet, gjør det ikke?

Kanskje de består av mørk materie?

[firewater]

Det ble skrevet mye siden sist, men jeg kan vel oppsummere med å si to ting:

Å fornekte biologi fordi det strider imot bibelen er ikke det samme som å være en nyskapende forsker som ønsker å utfordre dagens dogmaer og paradigmer ved å tenke gjennom nye løsninger. Stor forskjell.

Hvis man ønsker å bli så generell som overhode mulig for å skape en situasjon som innebærer tro så blir det nesten litt for vagt. Vi snakker om svært konkrete ting her i forhold til tro, så om noen kaller fysikkens regler som holder universet sammen for "Gud" så er det greit, det er basert på ingenting og er det samme som å kalle hormonene som styrer tankene våre for "Gud". Det har ingen praktisk funksjon og heller ingen plass i denne diskusjonen.

Jeg anbefaler alle å lese gjennom følgende tekst skrevet av Dr Forer (oversatt til norsk av meg, så skrivefeil er mulig), og se hvor godt den passer til deg som person:

Du har et behov for at andre skal like og se opp til deg, men du er likevel kritisk til deg selv. Selv om du har enkelte svakheter i personligheten så klarer du som oftest å kompensere for dem. Du har betydelige ubrukte kapasiteter som du enda ikke har brukt til din fordel. Du er kanskje disiplinert og kontrollert på utsiden, men på innsiden er du ofte bekymret og usikker. Til tider har du seriøse kvaler til hvorvidt du har gjort det riktige valget. Du er glad i forandring og variasjon, og blir misfornøyd hvis du begrenses av andre. Du er stolt av å være en fritt-tenkende menneske, og tar ikke alt andre sier for god fisk. Du har også oppdaget at det ikke alltid er like smart å være helt åpen om deg selv. Til tider er du sosial og behagelig, men du kan også være asosial og reservert. Enkelte av målene dine kan virke litt urealistiske.

[Gjest Infralove]

Du mener atomer bare er et dødt menneske som blir til jord? Hva i alle dager er et levende menneske lagd av, da?

Eg er ikkje fysikar, så eg har ikkje oversikt over alt. Men det meste er då laga av atom. Alle atoma i menneske blir nedbrote. Beina og det er muligens litt stødigare. Det er ingenting som tyder på at desse atoma flyger opp i lufta og blir til spøkjelser. Ikkje som eg har høyrt om, i alle fall.

Eg trur ikkje at menneskja har noko spesielt over seg. Ingen sjel eller noko i den duren.

Jeg har da ikke sagt at jeg holder til noen teorier om matrix. Matrix kjeder meg, faktisk.

Nei, det har eg ikkje antyda heller. Trur du misforstod meg der (?). Noko som ikkje kjem som ein overrasking, for vi har veldig ulike måtar å tenkje på, verkar det som. Matrix var eit eksempel på kvifor eg ikkje syns det er vits å utforske religion og overtru som du snakka om. For religion og overtru er like sannsynleg som at matrix eksistera, for meg. Derfor uinteressant å utforske for meg personleg. (Er litt usikker på kva du legger i "utforske").

Ja jeg kompliserer det. Jeg kompliserer det egentlig med vilje, fordi jeg tenker selv. Jeg vil ha selvinnsikt, ikke en bibel eller en gruppe som sier "slik tenker jeg, ferdig der". Jeg må rett og slett komplisere det, for å tro på det jeg selv sier. Jeg prøver å begrunne tankemåten min, er det ikke lov å komplisere det når man hardt prøver å begrunne seg selv?

Eigentleg, så var det eg meina at du kallar ein spade for "ein lang ting som er flat i eine enden, har handtak i den andre. Kjem i ulike fargar osv osv". Det eg meinte, var at eg syns du bruker mykje forklaringar på ting som ikkje treng så mykje forklaring. På ein måte. Men det har vel og meir med at vi tenkjer ulikt. Poenget var at eg syns du gjer det vansklegare enn det er.

Eller er det kanskje en teknikk man bruker, å si at du kompliserer det?

Teknikk? Kva er det eigentleg du meina? Syns du den kommentaren eg skreiv var ein hersketeknikk ellerno?

Så man kan ikke tro på det som eksisterer? Vitenskap er altså ingen tro, lengre`? Det er jo rart at folk sier at "jeg tror på det vitenskaplige", om det som eksisterer ikke er en tro.

Eg syns ikkje vitenskapen er ei tru, nei. Det er ikkje ei trusretning.

Jo, jeg glemte å svare på dette. Jeg synes ikke det er overtro å tenke selv ut i fra hva man tenker og opplever, og vitenskaplige forklaringer bør utforskes på lik linje med overtroiske. Jeg er da ingen overtroisk person, og jeg sitter enda igjen med matrix kommentaren din som jeg faktisk ikke har en dugg interesse for. Jeg synes alt bør utforskes, og jeg sier at mennesker ikke har en dritt peiling på dette, fordi det forandrer seg hele tiden. Vitenskapen også.

Det er stor forskjell på overtro og tro

Du har fortsatt ikkje svart på korleis hvermansen bør utforske. Med utforske, meina du tilegne seg kunnskap?

Alt blir jo utforska og testa.

[Gjest Infralove]

Jeg anbefaler alle å lese gjennom følgende tekst skrevet av Dr Forer (oversatt til norsk av meg, så skrivefeil er mulig), og se hvor godt den passer til deg som person:

Kvifor det?

red: Det liknar ein horoskoptekst. Passar til dei fleste.

Endret 17. januar 2009 av Infralove

[Monica1968]

Finnes de 100% troløse?

Jeg er 100% troløs(altså tror jeg ikke på noe vitenskapen ikke annerkjenner), og jeg er kvinne. Og jeg har faktisk aldri trodd på noe som ikke kan bevises, heller. Men det at kvinner generelt tror mer på overnaturlige fenomener som synskhet, tarot etc, enn menn gjør, ja, det er mitt inntrykk også, til tross for at jeg kjenner mange kvinner som ikke tror på ting som ikke kan bevises.