Jenter som ikke tror på noe

[firewater]

Flere studier har kommet frem til at kvinner i gjennomsnitt er mer religiøse enn menn, i tillegg til å være mer troende når det gjelder pseudovitenskap som spåkoner, horoskop, spøkelser, osv.

Becker & Hofmeister (2001) "Work, family, and religious involvement for men and women" i Journal for the Scientific Study of Religion, 40:707-722

Brierly (1991) Christian England: What the English Church Census Reveals (London: MARC Europe)

Davie (2007) The Sociology of Religion (London: SAGE Publications Ltd.)

De Vaus (1984) "Workforce participation and sex differences in church attendance" i Review of Religious Research, 25:247-256

De Vaus & McAllister (1987) "Gender differences in religion" i American Sociological Review, 52:472-481

Francis, L. (1997) "The Psychology of gender differences in religion: a review of empirical research" i Religion, 27:81-96

Miller & Stark (2002) "Gender and religiousness: can socialization explanations be saved?" i American Journal of Sociology, 107:1399-1423.

Stark (2002) "Physiology and faith. Addressing the 'universal' gender difference in religious commitment" i Journal for the Scientific Study of Religion, 41:495-507

Walter & Davie (1998) "The religiosity of Women in the modern West" i British Journal of Sociology, 49:640-660

Woolever m.fl. (2006) "The gender ratio in the pews: consequences for religious vitality" i Journal of Beliefs and Values, 2:25-38

edit: Jeg ser at spoiler ikke er samme funksjon her som på andre forum. ^^

Endret 15. januar 2009 av firewater

[Gjest Gjest]

Eg har eigentleg ikkje merka denne tendensen. Vi har jo noko som heiter antiteist*, det er jo meir av dei som syns religion er direkte skadeleg. Men sjølv om man er antiteist, så behøver man ikkje nødvendigvis vere ekstremist.

Og for å svare på startinnlegget; sjølvsagt er der mange kvinner som er trulause. Eg er ei sjølv.

(*Antiteist er muligens ikkje eit velkjent utrykk her til lands. Eg innser for øvrig at den setninga ovanfor var dårleg skrive.)

Jeg kaller meg selv antiteist, men da sier folk "hæ? du mener vel ateist?". Og så må jeg forklare at jeg mener religion forgifter alt.. og så bryter helvete løs, og jeg befinner meg i en meget opphetet debatt.

Det er vel ikke et ord i den norske ordboka enda, men flittig brukt på engelsk (anti-theist).

Når vi er inne på ordbruk her, så betyr vel troløs strengt tatt utro/svikefull (motsatt av trofast) og ikke at man ikke tror på noe..? :gjeiper:

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg er ateist og jeg er det av mangel på bevis på Guds eksistens. Dvs. at jeg mangler tro eller tillit til tro alene.

Mange av de som kaller seg agnostikere er ateister i forkledning. Agnostikere er definert som en som ikke vet om det finnes en Gud eller ikke. Det er noe annet enn å "fornekte" Gud pga mangel på bevis.

Men jeg forstår godt at folk er tilbakeholden med å kalle seg ateist. Svært ofte blir folk lang i masken når man sier beint frem at man er ateist og en god del religiøse ser det som sin personlige oppgave å omvende ateisten eller fortelle hvor dumme man er som ikke tror.

Når sant skal sies så er en god del ateister ikke så veldig mye bedre på det sistnevnte området - og jeg har aldri skjønt poenget. Hvis noen er lykkelig i sin tro så må de få lov å være det så lenge denne troen ikke blir brukt til å trakassere meg (ved f.eks. å fortelle at jeg skal brenne i helvete eller lignende).

[Kirin]

Jeg kaller meg selv antiteist, men da sier folk "hæ? du mener vel ateist?". Og så må jeg forklare at jeg mener religion forgifter alt.. og så bryter helvete løs, og jeg befinner meg i en meget opphetet debatt.

Det er vel ikke et ord i den norske ordboka enda, men flittig brukt på engelsk (anti-theist).

Takk for hjelpen/definisjonen - jeg er definitivt en antiteist! Religion forgifter alt.

[firewater]

For å drive med enda mer helt unødvendig sjargongprat, så er vel ikke en agnostiker "en som ikke vet om det finnes en Gud eller ikke". Jeg er selv ateist, men det betyr ikke at jeg vet. Det betyr at det mangler bevis, som du selv sier. En agnostiker er en som mener at det er umulig å vite, og derfor velger de å ikke ta en avgjørelse.

Jeg har fått det forklart på følgende måte:

Det finnes en eske i et rom.

En person påstår at det er en drage i esken, en annen påstår at det er en tannfe i esken - de prøver å drepe hverandre samtidig som de overtaler de andre i rommet til å tro på henholdsvis dragen og tannfeen. Dette er de religiøse av forskjellige sorter.

Det er en som påstår at det ikke finnes noe overnaturlig i esken, da det rett og slett er så usannsynlig at det ville vært absurd å tro det. Dette er ateisten.

Det er en som sier "Siden jeg ikke kan se i esken om det er en tannfe eller en drage eller noe annet i den, så velger jeg å ikke henge meg opp i det". Dette er agnotikeren. Han er også en ateist, siden han ikke tror på verken dragen eller feen.

Begge de to siste kan være antiteister, da begge to innser hvor problematisk det er at de to første forårsaker så mye bråk basert på noe de umulig kan vite. Hvis man f eks lærer barna at det finnes en drage i esken som hater homofile og derfor burde du også gjøre det, så er det klart at troen ikke er harmløs.

Det er en banal summering av de forskjellige troene, men som jeg er rimelig sikker er riktig når det gjelder begrep.

[Gjest Caya]

Jeg er en ateist som verken tror på spøkelser, astrologi, dyretolker eller andre overnaturlige greier. Så jeg bidrar ikke til tendensen.

[firewater]

Når jeg leser om alle disse jentene som ikke tror på noe hokus-pokus-tullball, så må jeg nesten lure på hvorfor det fortsatt finnes horoskoper i dameblader.

Ukens mest leste

* Ekspertens hårtips

* Slik lager du billig middag!

* Årshoroskop 2009

* Årshoroskop 2009: Skytten

* Sminketrendene våren 2009

Endret 15. januar 2009 av firewater

[Gjest Langsyne]

,,,,,,

Endret 6. juli 2009 av Langsyne

[firewater]

Jeg lurer på hvordan man kan si at man ikke tror på noe? Hva er egentlig svaret deres, da? Er alle som tror på noe hockus-pockus holly pockus?

Om man sier at man ikke tror på noe, tror man ikke på skjebne, drømmer, fantasi? Tror bare rett og slett på det du eller noe andre, kan bevise for deg? Jeg håper noen kan svare meg, jeg...

Drømmer og fantasi er to konkrete deler av menneskehjernen. Skjebne tror jeg absolutt ikke på, med mindre man snakker om ting som fri vilje, kausalitet, osv. Jeg har diskutert med både fysikere og filosofer om skjebne som et alternativ til fri vilje, men dette har ingenting med tro å gjøre. Jeg tror ikke at det var skjebnen at mamma og pappa traff hverandre den kvelden på kaféen, det var bare det som skjedde som førte til at den virkeligheten jeg oppfatter er slik den er.

[Drua]

Jeg tilhører ingen religion, og anser meg ikke som religiøs. Men jeg er åpen og nysgjerrig. Skulle gjerne ha likt å visst hva som var "inni esken". Jeg synes at overnaturlige fenomener er interessant, jeg liker å lese horoskoper fordi jeg synes det er litt underholdende, jeg tror på at noen mennesker har spesielle evner, jeg synes Åndenes Makt er for skummelt til å se på alene, jeg blir facinert av mennesker som forteller om sine opplevelser og møter med engler, hjelpere, ånder o.l. , jeg tror på min bestemors gamle spøkelseshistorier om gjenferd og hjemsøkte hus (og hun er veldig kristen), og jeg føler at selv om disse tingene ikke er en stor og viktig del av tilværelsen min i det hele tatt, så gjør slike ting livet mitt bittelitt mindre kjedelig

[Gjest skjebne=tull?]

Jeg lurer på hvordan man kan si at man ikke tror på noe? Hva er egentlig svaret deres, da? Er alle som tror på noe hockus-pockus holly pockus?

Om man sier at man ikke tror på noe, tror man ikke på skjebne, drømmer, fantasi? Tror bare rett og slett på det du eller noe andre, kan bevise for deg? Jeg håper noen kan svare meg, jeg...

Jo da, det er mye jeg har en formening om, som jeg ikke vet/kan bevise. Skjebne tror jeg på, men jeg tror ikke skjebne-jenter liker meg for det, det høres ikke like romantisk ut når en bruker ordet determinisme... Men jeg er ikke helt sikker, det er vel forskjellig grad av tro/overbevisning, og kvantefysikk er litt problematisk for determinister, hihi.

[firewater]

Determinisme er vel det nærmeste jeg kommer skjebne, men likevel føler jeg at skjebne innebærer at det skulle skje av en grunn, og ikke at det bare var måten det hele ble til. Man kan f eks si at det var skjebnen som gjorde at tsunamien som drepte 225 000 mennesker i 2004 var skjebnen fordi den var et direkte resultat av alle de faktorene som kom før den. Man kan si at det var "meant to be", men det innebærer ikke at det var for det beste.

På samme måte kan man si at det var skjebnen når noen ikke finner kjærligheten, eller ender opp i et vondt forhold. Da ser jeg ingen grunn til å "tro" på skjebnen, da det er absolutt ingenting man kan gjøre med det - annet enn å godta det og vite at det ikke var en vilje eller mening bak det.

[Gjest Infralove]

Når vi er inne på ordbruk her, så betyr vel troløs strengt tatt utro/svikefull (motsatt av trofast) og ikke at man ikke tror på noe..? :gjeiper:

Jo, de tenkte eg og. Men eg tenkte at sidan alle ville forstå betydninga, så var det enklare slik. Eg er ikkje så opptatt av semantikk, med mindre det er ein feil som gjer setninga/ samanhengen heilt uforståelig.

[Leifr]

Joda, de finnes; jeg gifta meg med en av dem.

(Etter å ha vært sammen med ei ordentlig religiøs jente i ungdommen har jeg passet på at alle jeg seinere har vært seriøst interessert i har kvalifisert som ikke-troende. Noen erfaringer er for dyrekjøpte til å ignorere.)

[Gjest Gjest]

Joda, de finnes; jeg gifta meg med en av dem.

(Etter å ha vært sammen med ei ordentlig religiøs jente i ungdommen har jeg passet på at alle jeg seinere har vært seriøst interessert i har kvalifisert som ikke-troende. Noen erfaringer er for dyrekjøpte til å ignorere.)

Hvilke erfaringer da? Jeg har lurt på om det hadde funka med ei religiøs jente for min egen del. Det er noe spennende ved det, litt som om det også hadde vært spennende å date en psykopat-jente.

[firewater]

Et av mine "krav" til en kjæreste er at hun er oppegående og rimelig opplyst innenfor de fleste emner, slik at hun f eks ikke ville blitt sur hvis hun leste innleggene mine her inne om kjærlighet og kjemi og skjebnen og soul mates og lignende. Det krever også at hun ikke fornekter biologi eller annen vitenskap for troens skyld, og da er det få muligheter igjen for særlig med religion.

Er hun derimot en halvveis-overbevist deist så kunne vi fint levd sammen.

[Gjest Enda en som ikke gidder å regist]

Her er enda ei som ikke tror på noe religiøst eller overnaturlig, selv om jeg ikke utelukker det fullstending. Ifølge dragen i ekse-eksempelet over, er jeg vel agnostiker, men funderer ikke så veldig mye over hva jeg skal kalle meg selv.

Slik jeg ser det kan man tro at det finnes en/flere gud(er) eller man kan tro at det ikke finnes noen gud(er). Jeg tror det siste, men vet selvfølgelig ikke, og irriterer meg til tider (litt for mye?) over folk som sier de VET enten at det finnes en gud eller ikke finnes en gud. Ateister som prøver å omvende folk liker jeg like lite som religiøse som prøver på det samme, og har møtt vel så mange fanatiske ikke-religiøse som fanatiske religiøse. Folk må få tro hva de vil, men ikke prøve å omvende alle rundt seg. Saklig diskusjon er, naturlig nok, vanskelig (les: umulig) når det kommer til hvorfor det en selv tror er det riktige, så det like greit å droppe akkurat den biten synes jeg.

(Følte jeg fikk skrevet av meg litt irritasjon nå, og vil tilslutt si at human-etisk forbund i mine øyne er like, om ikke mer, tullete som statskirka og andre religiøse forbund)

Jeg lurer på hvordan man kan si at man ikke tror på noe? Hva er egentlig svaret deres, da? Er alle som tror på noe hockus-pockus holly pockus?

Om man sier at man ikke tror på noe, tror man ikke på skjebne, drømmer, fantasi? Tror bare rett og slett på det du eller noe andre, kan bevise for deg? Jeg håper noen kan svare meg, jeg...

Hvis du med svaret mener svaret på meningen med livet, er mitt svar ingen verdens ting. Drømmer og fantasi er vel ingenting å tro på den religiøse betydningen av ordet, men sjebnen tror jeg ikke på; jeg tror på tilfeldigheter (flaks/uflaks om du vil) blandet med egne valg.

Da jeg var yngre trodde jeg på litt av hvert, ikke samtidig, men i forskjellige faser; gud, spøkelser, gjenferd, alver, enhjørninger, vampyrer og magi (takket være Harry Potter og Ringenes Herre-hysteriet fra et par år tilbake), astrologi og liv etter døden uten at det var en gud som sto bak det hele. Nå tror jeg at ingen av disse tingene finnes og at det ikke er noen mening med livet. Kanskje tar jeg feil og det finnes en gud, eller en drage (eller begge deler), men jeg tror dessverre ikke det (selv om drager og diverse andre vesner, magi og overnaturlige krefter ville vært utrolig kult). Og vet du, etter at jeg virkelig trodde at det ikke var noe etter døden og ingen mening med livet, har jeg en trygghets- og frihetsfølelse jeg aldri har hatt før. Det er en veldig fin følelse, men jeg tror det kanskje først og fremst skylles at jeg har funnet det jeg tror på (eller ikke tror på), og jeg vil anta at religiøse som virkelig tror og som har et sunt forhold til religionen sin, føler det på samme måte.

Ble det litt uryddig innlegg må jeg bare beklage det

[MonicaR]

Jeg tror på det jeg ser og opplever...

Men noe utover det er det heller "skralt" med.....

[Gjest Gjest]

Et av mine "krav" til en kjæreste er at hun er oppegående og rimelig opplyst innenfor de fleste emner, slik at hun f eks ikke ville blitt sur hvis hun leste innleggene mine her inne om kjærlighet og kjemi og skjebnen og soul mates og lignende. Det krever også at hun ikke fornekter biologi eller annen vitenskap for troens skyld, og da er det få muligheter igjen for særlig med religion.

Er hun derimot en halvveis-overbevist deist så kunne vi fint levd sammen.

Du. Slikt forandrer seg, ting hadde vært ganske lite utprega om ikke noen hadde fornektet og tenkt nytt

Synes også det er lite oppegående tankegang å være så sikker i sin sak, du kan jo begrunne. Hva er det du vet om bioligi og fysikk som har fått deg til å være så sikker selv, at andre som mener noe annet ikke er oppegående nok?

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk