ikke stueren bjeffe-hund

[milla-mor]

Valpekurset er ikke før i februar, så jeg spør litt her imens, jeg...

(Hunden min er 11 mndr, og kom fra Spania på mandag kveld. Har opplevd dårlig behandling/mishandling).

1. Han bjeffer på alle som kommer inn i leiligheten, eller når romkameratene mine kommer ut av rommene sine. Bjeffer på datteren min òg, men aldri på meg. Vet ikke om det er for å hilse, men det virker ikke som om han er glad når han bjeffer, for han logrer ikke.

Jeg vil ikke ha noe av at han bjeffer på folk. Hva kan jeg gjøre for å få ham til å slutte? Har prøvd å få oppmerksomheten over på noe annet, men han er veldig dedikert til denne bjeffingen sin...

2. Han synes det er mye bedre å gå på do inne enn ute. Faktisk så kan han finne på å holde seg under hele turen, for så å gjøre fra seg like etter vi kommer inn. Jeg lufter ham mange nok ganger, så det er ikke det det står på. Han har faktisk ikke tisset en eneste gang ute siden han kom... Bare inne. Han var stueren hos fosterfamilien i Spania, forresten...

Er det noen som har noen råd til meg? Er så redd for å gi ham dårlige vaner som han beholder resten av livet...

[la Flaca]

Både bjeffingen og at han går på do inne høres ut som stress og usikkerhet syns jeg. Ikke rart når han nettop er kommet til Norge, til et kaldt og helt annerledes land med helt nye mennesker rundt seg. Er det mange andre som bor sammen med deg og barnet ditt? Det er viktig at alle tar seg tid til å bli kjent med hunden og gjør han trygg. Det er stressende for hunden at ukjente stadig kommer på besøk på toppen av at han ikke er kjent med de han deler hus med, så du kan prøve å skjerme han litt fra det i begynnelsen. Han må lære å krype før han kan gå, så det beste hadde vært om han bare måtte omgåes et lite knippe mennesker den første tida- som han er trygg på.

Når det gjelder dotrening så må du nok ha litt tålmodighet. Det er naturlig for usikre hunder å prøve å unngå å sette lukt steder de ikke føler seg hjemme. Voksne hunder til og med kan nekte å gjøre fra seg på helgetur for eksempel, de holder seg heller i to-tre dager til de er hjemme igjen. Har du prøvd å tørke opp urinen med en klut som du legger utenfor døra etterpå? Det samme kan du gjøre med avføring, ta vare på det og plasser det der du vil at vovsen skal gjøre fra seg. Det kan hjelpe. Ellers har jeg ikke noen gode tips. Bare fortsett med det du gjør og ikke bli sint på vovsen.

[milla-mor]

Ja, han er nok veldig stresset. Skvetter lett når vi er på tur.

Vi er tre voksne, og datteren min. Begge de jeg bor med har gått turer med ham, og passet ham mens jeg er i butikken og sånt, men han er egentlig bare knyttet til meg. Han synes det er veldig dumt at jeg går i butikken uten ham, selv om det tar maks ti minutter. Vi har en mann på besøk noen dager nå (og det er innmari dårlig timing, visste ikke noe om at han skulle komme samtidig som hunden), men ellers har han ikke trengt å forholde seg til flere mennesker. Bare folk som har hilst på såvidt.

Vi bor i leilighet, så det er ikke så sikkert at naboene hadde likt en tisseklut utenfor døren Vi har en park like ved som jeg går til, men han har alddri gjort fra seg der. Han har bæsjet èn gang midt på fortauet, og èn gang midt på bussholdeplassen. Ellers inne.

Han får selvsagt ikke kjeft, og stuerenheten kommer seg vel, men jeg liker veldig dårlig bjeffingen...

Tusen takk for gode råd

[la Flaca]

Ja, han er nok veldig stresset. Skvetter lett når vi er på tur.

Vi er tre voksne, og datteren min. Begge de jeg bor med har gått turer med ham, og passet ham mens jeg er i butikken og sånt, men han er egentlig bare knyttet til meg. Han synes det er veldig dumt at jeg går i butikken uten ham, selv om det tar maks ti minutter. Vi har en mann på besøk noen dager nå (og det er innmari dårlig timing, visste ikke noe om at han skulle komme samtidig som hunden), men ellers har han ikke trengt å forholde seg til flere mennesker. Bare folk som har hilst på såvidt.

Vi bor i leilighet, så det er ikke så sikkert at naboene hadde likt en tisseklut utenfor døren Vi har en park like ved som jeg går til, men han har alddri gjort fra seg der. Han har bæsjet èn gang midt på fortauet, og èn gang midt på bussholdeplassen. Ellers inne.

Han får selvsagt ikke kjeft, og stuerenheten kommer seg vel, men jeg liker veldig dårlig bjeffingen...

Tusen takk for gode råd

Prøv så langt det er mulig å ikke gå fra han før han har roet seg. Er ikke lenge siden mandag og du gjør usikkerheten hans større ved å gå fortere frem enn han er komfortabel med tror jeg. Supert at han har knyttet seg til deg da!

Edit; syns ikke du skal sende han ut på tur med andre enda heller, hvis du kan unngå det. La han bli kjent med andre mens du er til stede, hjemme.

Tissekluten kan du jo ha i en pose og bare legge ned på bakken når dere er ute og tisser. Du kan også legge en bæsjepose åpen på bakken (med innhold) og stå og henge og gå litt rundt i nærheten av den for å gi han tid til å gjøre fra seg. Når du går igjen så tar du den med deg vettu. Og så er det viktig at du setter deg ned (eller bare står rolig) og kulern ei stund på tur, så ikke tur blir ensbetydende med stress for vovsen.

Tror helt sikkert alt vil ordne seg med tida jeg.

Endret 15. januar 2009 av la Flaca

[milla-mor]

Prøv så langt det er mulig å ikke gå fra han før han har roet seg. Er ikke lenge siden mandag og du gjør usikkerheten hans større ved å gå fortere frem enn han er komfortabel med tror jeg. Supert at han har knyttet seg til deg da!

Ja, jeg tror kanskje jeg går litt fort frem. Grunnen til dette er at han egentlig skulle kommet for en mnd siden, så da hadde jeg ordnet fri fra jobben en stund, og sørget for at vi ikke skulle ha besøk og stress. Men så ble det utsatt, og nå har jeg ikke like mye tid før jeg må begynne på jobb igjen. Da skal han være hjemme sammen med han ene romkameraten, så jeg vil gjerne at de skal bli godt kjent ganske fort, så det her går bra.

Edit; syns ikke du skal sende han ut på tur med andre enda heller, hvis du kan unngå det. La han bli kjent med andre mens du er til stede, hjemme.

Ja, det er jeg enig i. Han har bare gått på tur uten meg èn gang, i ti minutter, men han har vært alene her med romkameratene tre ganger mens jeg har handlet. Bare en veldig kort stund, men jeg tror ikke han likte det.

Tissekluten kan du jo ha i en pose og bare legge ned på bakken når dere er ute og tisser. Du kan også legge en bæsjepose åpen på bakken (med innhold) og stå og henge og gå litt rundt i nærheten av den for å gi han tid til å gjøre fra seg. Når du går igjen så tar du den med deg vettu. Og så er det viktig at du setter deg ned (eller bare står rolig) og kulern ei stund på tur, så ikke tur blir ensbetydende med stress for vovsen.

Ja, det var lurt. Jeg har sikkert ikke brukt lang nok tid i parken, kan jeg tenke meg. Han fungerer egentlig aller best på tur, for da er det aldri bjeffing, eller tegn på aggresjon. Da er han bare glad. Ihvertfall hvis vi drar ut av byen, til litt roligere steder. Han kan skvette en del av bråk.

Tror helt sikkert alt vil ordne seg med tida jeg.

Ja, jeg tar dette ganske med ro, egentlig, men jeg er så redd for å forverre situasjonen ved å reagere på måter som forsterker et dårlig atferdsmønster. Vil gjerne ha valpekurs fort, fort!

Jeg fikk plutselig et nytt problem nå nettopp, forresten...

Han glefset etter ungen. Hun satt på gulvet med ham på fanget, og strøk ham på ryggen, så snudde han seg mot henne to ganger, og snappet etter henne. I ansiktet. Da ble jeg skikkelig usikker på det her. Jeg har jo adoptert nettopp ham, fordi jeg ble forsikret om at han var veldig snill mot barn. Hun er veldig flink med ham, og jeg synes det er veldig rart at han ikke liker henne. Kan det være en sjalusi-ting, kanskje? Siden han ser at jeg bruker mye tid med henne, og han egentlig bare vil sitte på fanget mitt selv hele tiden?

[la Flaca]

Ja, jeg tar dette ganske med ro, egentlig, men jeg er så redd for å forverre situasjonen ved å reagere på måter som forsterker et dårlig atferdsmønster. Vil gjerne ha valpekurs fort, fort!

Ja, skjønner det. Men så lenge du ikke blir stressa eller sint over oppføselen hans kan du egentlig ikke gjøre det verre. Det er mer opplevelsene du fyller dagene hans med som du må tenke over tror jeg.

Jeg fikk plutselig et nytt problem nå nettopp, forresten...

Han glefset etter ungen. Hun satt på gulvet med ham på fanget, og strøk ham på ryggen, så snudde han seg mot henne to ganger, og snappet etter henne. I ansiktet. Da ble jeg skikkelig usikker på det her. Jeg har jo adoptert nettopp ham, fordi jeg ble forsikret om at han var veldig snill mot barn. Hun er veldig flink med ham, og jeg synes det er veldig rart at han ikke liker henne. Kan det være en sjalusi-ting, kanskje? Siden han ser at jeg bruker mye tid med henne, og han egentlig bare vil sitte på fanget mitt selv hele tiden?

Hvor stor er han? Miniatyr? Og hvr gammel er datteren din? Hun kan jo unngå å ha han på fanget til han blir seg selv, han er sikkert litt i helspenn nå. Skjønner at du blir nervøs når du ser sånne tendenser, men gir du han masse tid og rom så går det seg nok til. Hvordan hunden oppfører seg mot "egne" barn og et barn han nettop har møtt er jo to helt forskjellige ting. Så selv om det er kjedelig for datteren din ville jeg latt han ta initiativet til kontakt med henne, hver gang. Jo mer hun overser han jo bedre er det. Utstyrer du henne med godbiter i tillegg kommer han fort til å finne ut at det ikke er nødvendig å glefse mot henne for å holde henne på avstand.

[milla-mor]

Ja, skjønner det. Men så lenge du ikke blir stressa eller sint over oppføselen hans kan du egentlig ikke gjøre det verre. Det er mer opplevelsene du fyller dagene hans med som du må tenke over tror jeg.

Hvor stor er han? Miniatyr? Og hvr gammel er datteren din? Hun kan jo unngå å ha han på fanget til han blir seg selv, han er sikkert litt i helspenn nå. Skjønner at du blir nervøs når du ser sånne tendenser, men gir du han masse tid og rom så går det seg nok til. Hvordan hunden oppfører seg mot "egne" barn og et barn han nettop har møtt er jo to helt forskjellige ting. Så selv om det er kjedelig for datteren din ville jeg latt han ta initiativet til kontakt med henne, hver gang. Jo mer hun overser han jo bedre er det. Utstyrer du henne med godbiter i tillegg kommer han fort til å finne ut at det ikke er nødvendig å glefse mot henne for å holde henne på avstand.

Nei, blir ikke sint, men litt satt ut... Ungen er kjempeflink med ham, og vi snakket masse om hvordan det ble med hund før han kom. Hun er dessuten vant til andre hunder fra før, og de har aldri gjort henne noe. Så jeg synes det hele var så rart. Vi har snakket sammen nå, og blitt enige om at hun skal la ham være helt i fred en stund. Så nå har de kun kontakt når han går bort til henne, og det virker som om han setter veldig pris på det. Hun er fire år, forresten.

Idag har jeg egentlig hatt følelsen av at han har bjeffet mer for å si hei til romkameratene, for han blir helt tydelig glad for å se dem nå. Jeg kjøpte et sånt bånd med åtte meter lang line, så når vi gikk i parken i sted, så haddde han det mye morsommere, virket det som. Løp ganske så fritt, men kunne komme til oss hvis han ble usikker på noe.

Idag gjorde han fra seg ute i parken, men tisset på gulvet straks vi kom inn. Men det er jo en forbedring...

Han liker ikke godbitene jeg har kjøpt. Har vel prøvd åtte forskjellige typer. Han ene romkameraten er hundetrener, og han sa at han pleide å bruke oppskårede pølsebiter når han jobbet. Det er han som skal passe Victor imorgen mens jeg jobber, og det stoler jeg veldig på at går bra. De lekte sammen i sted, og det virker som om Victor liker ham veldig, veldig godt nå.

Så dette går allerede mye bedre, og jeg er ikke noe særlig bekymret lenger.

Tusen, tusen takk for gode råd! Det setter jeg utrolig stor pris på at du gadd

[la Flaca]

Nei, blir ikke sint, men litt satt ut... Ungen er kjempeflink med ham, og vi snakket masse om hvordan det ble med hund før han kom. Hun er dessuten vant til andre hunder fra før, og de har aldri gjort henne noe. Så jeg synes det hele var så rart. Vi har snakket sammen nå, og blitt enige om at hun skal la ham være helt i fred en stund. Så nå har de kun kontakt når han går bort til henne, og det virker som om han setter veldig pris på det. Hun er fire år, forresten.

Idag har jeg egentlig hatt følelsen av at han har bjeffet mer for å si hei til romkameratene, for han blir helt tydelig glad for å se dem nå. Jeg kjøpte et sånt bånd med åtte meter lang line, så når vi gikk i parken i sted, så haddde han det mye morsommere, virket det som. Løp ganske så fritt, men kunne komme til oss hvis han ble usikker på noe.

Idag gjorde han fra seg ute i parken, men tisset på gulvet straks vi kom inn. Men det er jo en forbedring...

Han liker ikke godbitene jeg har kjøpt. Har vel prøvd åtte forskjellige typer. Han ene romkameraten er hundetrener, og han sa at han pleide å bruke oppskårede pølsebiter når han jobbet. Det er han som skal passe Victor imorgen mens jeg jobber, og det stoler jeg veldig på at går bra. De lekte sammen i sted, og det virker som om Victor liker ham veldig, veldig godt nå.

Så dette går allerede mye bedre, og jeg er ikke noe særlig bekymret lenger.

Tusen, tusen takk for gode råd! Det setter jeg utrolig stor pris på at du gadd

Så flott da! Lykke til videre og kos deg med småttisen.

[ninuska_]

Nå har jeg ikke lest alt, men lille valpen vår snapper etter ansiktet til folk, ikke fordi den vil bite, men for den prøver å slikke og klarer ikke å begrense seg. Og dessuten bjeffer den veldig mye når man kommer inn døra, på absolutt alle, men dette har vi klart å kontrollere nå ved at den ikke får noen oppmerksomhet når den bjeffer. Kun når den roer seg, hilser vi på den og klapper den Det kan hjelpe.

[milla-mor]

Nå har jeg ikke lest alt, men lille valpen vår snapper etter ansiktet til folk, ikke fordi den vil bite, men for den prøver å slikke og klarer ikke å begrense seg. Og dessuten bjeffer den veldig mye når man kommer inn døra, på absolutt alle, men dette har vi klart å kontrollere nå ved at den ikke får noen oppmerksomhet når den bjeffer. Kun når den roer seg, hilser vi på den og klapper den Det kan hjelpe.

Ja, jeg har tenkt på det, for han snapper jo etter meg også iblandt, og jeg vet 100% sikkert at han ikke vil meg noe vondt. Men det er i situasjoner hvor han er skikkelig gira, og hopper og sånt. Han snapper etter ungen når han er helt rolig, så det blir liksom ikke det samme...

Han bjeffer aldri når det er jeg som kommer, men på folk han ikke kjenner helt. Når han er vant til dem, så bjeffer han nesten ikke mer.

Vi prøver å overse ham når han bjeffer, men det har egentlig vært mer effektiv å si "neeei..." med en litt dyp stemme. Da slutter han øyeblikkelig. Men det er jo som kjent latmanns-metoden å respondere negativ atferd...

Takk for tips

[ninuska_]

Ja, jeg har tenkt på det, for han snapper jo etter meg også iblandt, og jeg vet 100% sikkert at han ikke vil meg noe vondt. Men det er i situasjoner hvor han er skikkelig gira, og hopper og sånt. Han snapper etter ungen når han er helt rolig, så det blir liksom ikke det samme...

Han bjeffer aldri når det er jeg som kommer, men på folk han ikke kjenner helt. Når han er vant til dem, så bjeffer han nesten ikke mer.

Vi prøver å overse ham når han bjeffer, men det har egentlig vært mer effektiv å si "neeei..." med en litt dyp stemme. Da slutter han øyeblikkelig. Men det er jo som kjent latmanns-metoden å respondere negativ atferd...

Takk for tips

Hundene våre bjeffer alltid, uansett om det er vi som kommer eller ikke. De er vakthunder, men de gir seg med en gang de ser det er oss. Den eldste gjør det, lille valpen er fortsatt oppmerksomhetssyk, men vi prøver å la være å gi den oppmerksomhet mens den bjeffer.

Valpen kan snappe etter mennesker hvis de blir plaget. Mange hunder snapper om de vil være i fred, uten at de mener noe vondt med det. Kanskje den snapper fordi den blir provosert av barnet, til å si ifra? Kanskje ungen din har vært litt for innpåsliten? Jeg skal ikke spekulere, barn er veldig flinke med hunder, men barn kan ofte foreta seg mye rart i forhold til dyr. Hunder snapper jo etter hverandre når de blir irritert på hverandre, så det er nok bare "naturlig" oppførsel fra hunden sin side..

[Gjest per spellemann]

Enig i personen ovenfor her.

Hvis en hund mener å bite, så gjør den det. Den har fullstedig nazipreisjon på kjeften sin, og bommer aldri.

Snapping, glefsing og klyping er rett og slett advarsler om å bli latt ifred.

[milla-mor]

Valpen kan snappe etter mennesker hvis de blir plaget. Mange hunder snapper om de vil være i fred, uten at de mener noe vondt med det. Kanskje den snapper fordi den blir provosert av barnet, til å si ifra? Kanskje ungen din har vært litt for innpåsliten? Jeg skal ikke spekulere, barn er veldig flinke med hunder, men barn kan ofte foreta seg mye rart i forhold til dyr. Hunder snapper jo etter hverandre når de blir irritert på hverandre, så det er nok bare "naturlig" oppførsel fra hunden sin side..

Han snapper etter meg når han er kjempegira, og hopper opp og ned for å få kos. Da snapper han masse, og biter. Ikke hardt, da, men noe jeg absolutt prøver å få slutt på. Så i de situasjonene han snapper på meg, så er han kjempeglad, og klarer nok ikke helt å kontrollere seg.

Men de gangene jeg har sett ham snappe etter ungen, så har han vært helt rolig. Og hun har virkelig ikke plaget ham. Det kan jo hende han synes hun er irriterende uansett, selvsagt...