Hjelp, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest_meg_*]

Føler livet mitt er ruinert akkurat nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over at den personen som jeg fant ut at jeg ville gifte meg med, starte familie med og leve med for resten av mitt liv - noe jeg aldri har tenkt på før kan ha gjort dette.

Vi er gamle kjente, og jeg visste at hennes fortid ikke var av den beste sort.

Jeg var veldig skeptisk i begynnelsen, men lot meg rive med. Vi datet og hang ut, jeg var forholdsvis forsiktig og tok ikke alt for gitt med en gang. Med god grunn. Etter to måneders dating har hun i etter tid fortalt meg at hun lå med to tilfeldige gutter. Den ene gjorde at hun ble gravid men spontanaborterte.

Hun så ikke på dette som utroskap fordi hun regnet ikke oss som sammen før etter dette hadde skjedd. Kanskje ikke så rart tenker jeg. Hun har vel mer eller mindre innrømmet at det var utroskap...

Dette var rett etter at hun kom ut i fra et forhold, jeg vet ikke hvor mye som lå i det. Der det samme hadde skjedd. Det vil si hun ble gravid og måtte ta abort - for fyren som hadde vært med på dette var i hvert fall ikke klar for noe som helst. Hun var gravid den første gangen vi møttes. Det betyr at hun klarer å humpe tre stykker pluss meg på under 3-4 måneder. Bli gravid to ganger og abortere. Uten t det går opp et lite lys.

Det har seg sånn at denne jenta har hatt nesten 3 ganger så mange seksualpartnere som meg. Opplevd trekant med to gutter og diverse andre ting som jeg finner ganske så sykt. Ikke alt er like "frivillig" tror jeg, men det er vel snakk om fylla og diverse. De fleste er vel ONS etter fylla men selvfølgelig også noen kjærester eller kortere forhold.

Vel vi har vært sammen i omlag 1,5 år, da hun en kved på byen har smigret seg inn på en annen fyr. Men fant ut at dette var i hvert fall feil, og hun ville ikke være utro mot meg. Selv om vi hadde det vanskelig da. Dette førte til at jeg ble enda mer skeptisk og etter en laaaaang prosess så fikk jeg litt etter litt vite sannheten om alt. Noe hun hadde ksjult for meg i nesten to år.

Jeg angrer på at jeg har gravd og spurt. Jeg anger på alt sammen. Og jeg vet ikke hvorfor hun måtte komme med all denne dritten i etterkant. For å være ærlig - fordi hun sier hun elsker meg, og at jeg er alt. Og det samme har jeg følt, men jeg vet ikke lenger om jeg skal tro på at jeg klarer å komme over dette her. Selv om det egentlig hadde vært mitt ønske.

Tror vi trenger hjelp begge to. Men vet ikke om det skal være sammen,

[Gjest Gjest]

Dump henne, og gå videre, finn noen hvis bakgrunn og livsstil ikke kommer til å gnage på deg.

Det kommer til å gjøre vondt til å begynne med, men det går over. Tiden leger alle sår, og hjertesorg blekner.

Det er ikke slik at vi blir født og får utlevert en partner, en sjelvenn, en whatever, det finnes mange, mange andre der ute. Og minst en av dem er garantert en bedre match for deg.

Hvorfor er jeg såpass hard? Fordi det er åpenbart i alt du skriver at dette ikke er jenta for deg. Det er en aldri så liten dråpe gift i det du skriver, og det er åpenbart mye ved henne du syns er ekkelt og "sykt".

Du har mistet en god del respekt for henne, og tilliten er skutt.

Selvsagt KAN det rettes på, men ikke er det jævlig hard jobb som kanskje ikke bærer frukter, det betyr også at du må inngå en hel masse kompromisser med deg selv. Det er alt for lett å miste seg selv i det. Og det er intet forhold verdt.

Livet ditt er ikke ruinert. Man har all lov til å være en dramaqueen når det er hjertesmerte på gang, men tro du meg. Så lenge du er villig til å ta et valg og stå ved det så ordner alt seg.

Valget blir du desverre nødt til å finne ut av selv.