Få venner?

[Gjest Gjest_Liv_*]

Tenker mye på dette med venner for tiden. Jeg og mannen min har vært sammen i snart 6 år, vi er i slutten av 20 årene, og har veldig få "enkle" venner igjen. Vi har kanskje en fem-seks parvenner, og vi er ganske sosiale med disse.

Jeg har en besteveninne, men hun er den eneste virkelig nære vennen jeg har igjen. Jeg har også disse veninnene fra par-forholdene våre, men dette er ikke spesielt sterke bånd.

Samboeren min har ingen kamerater som han er med uten meg. Dette slår meg ekstra hardt mens jeg skriver nå. Alle hans kamerater er par-venner av oss, og han ser dem kun mens alle er i sammen. Derfor har han rett å slett ingen har snakker med om følelser o.l, og han bruker heller ikke internett til slikt.

Han har aldri nevnt noe, eller klaget. Jeg tror han trives med og ha det sånn, men jeg selv føler at han går glipp av noe. Han har en gammel vennegjeng, men de er han vokst i fra, og han har aldri tatt initiativ til å være med dem (ikke jeg som stopper ham).

Er dette vanlig?

[Gjest Gjest]

Og hva er det du er ute etter? Skjønner rett og slett ikke innlegget ditt. Hadde han klaget på at han ikke hadde noen venner ville jeg bekymret meg, og oppmuntret han til å oppsøke sine gamle kompiser, men å klage på at han burde være misfornøyd?

Stakkars mann, har han ikke problemer så skal han iallefall få noen tredd ned over ørene..

[Gjest Gjest]

Kanskje du er hans beste venn, som han kan snakke om følelser med?

I mitt forhold har vi begge beholdt alle våre enslige og ikke-enslige venner, og jeg synes jo det er en veldig bra ting så jeg forstår deg litt. For meg (og for han) er det veldig viktig å dyrke våre vennskap utenfor forholdet, jeg ville unektelig følt det kanskje var litt trist for ham om han ikke hadde noen nære venner utenom våre felles bekjente.

Men det er jo ikke sikkert det er det, du snakker jo om et "problem" som han ikke nødvendigvis har.

[Gjest Gjest_Liv_*]

Og hva er det du er ute etter? Skjønner rett og slett ikke innlegget ditt. Hadde han klaget på at han ikke hadde noen venner ville jeg bekymret meg, og oppmuntret han til å oppsøke sine gamle kompiser, men å klage på at han burde være misfornøyd?

Stakkars mann, har han ikke problemer så skal han iallefall få noen tredd ned over ørene..

Nei, jeg tror heller ikke du forstår innlegget mitt. Forstår heller ikke formålet ditt ved å svare så fiendtlig.

Som jeg skrev i innlegget ovenfor har jeg aldri verken nevnt eller klagt til han om det. Jeg bare lurer på om det er normalt at menn har så få venner bortsett i fra deg.