Noen som er blitt bedratt

[Gjest lurer på hvordan det blir fremov]

Noen her som er blitt bedratt og tør stole på den neste kjæresten?

Følte du at du ville kunne stole på den neste kjæresten, før du møtte han/henne - eller har tilliten kommet gradvis eller som et resultat av den han/hun er?

[Gjest Klaveret]

Tilliten har kommet etter hvert som jeg har sett at min nye partner er en helt annen personlighetstype enn min eks. Men jeg kjenner at det ikke skal så altfor mye til før mine mistenksomme antenner er på plass ...

[Gjest Gjest_Issy_*]

samme her!

Han er en helt annen type enn eksen, men jeg tror vi blir litt mer skeptiske til folk når vi har opplevd et slikt svik.

Min nåværender er verdens beste, og han har aldri gjort eller sagt noe som skulle fått meg til å tvile på han, MEN så er det den fortida som kan gjøre meg til mistenksom til tider. Vi har snakket om det, og han vet hvor landet ligger ( at hva som skjedde, og hvorfor jeg kan bli lett sjalu ) , og jo mer vi har snakket om det, og jo mer åpen han er om ting ( f.eks hvis exen hans hadde sendt han en godt nyttårmelding så føler jeg det bedre om han sier det til meg enn om han ikke gjør det, selv om jeg ikke har noe imot om hun hadde gjort det ) fordi da føler jeg mer mer i kontroll over mistenkeligheten, og da frykter jeg mindre .

Så ja, jeg har blitt påvirket, men jeg tenker jo med meg selv hver gang jeg har blitt mistenkelig at, halo, våkn opp, han har ikke gjort noe galt, og at det er jeg som er tett akkurat da =)

[firewater]

Jeg har selv opplevd at en jente klarte å ødelegge forholdet vårt fordi hun ikke stolte på meg pga noe eksen hadde gjort. Veldig trist, men det var umulig å leve med en så paranoid jente.

[Gjest Gjest_Issy_*]

Ja det skjønner jeg godt.

Og man vil jo ikke være en av dem Tror det er viktig å minne seg på selv her ( hvis man er dem som har opplevd dette ) at det er -deg selv- som ofte er problemet, og ikke den nye kjæresten, og at man må takle dette selv og ikke la det gå utover den stakkars nye som ikke har gjort noe galt =)

Skal sies at jeg er blitt mye bedre, og er ikke sjalu/mistenkelig lenger, nå er det kun av normale former , den "sunne sjalusien" om man kan kalle det, som mange føler. Men det kommer nok bare av at jeg har sett at det er jeg som er problemet, og ikke han.

[aline]

Jeg ble bedratt på en styggere måte en jeg noensinne ville trodd min eks var i stand til.... Når jeg fikk vite om det, flere år senere, ødela det det forholdet jeg var i akkurat da, for akkurat i det han fortalte meg det, og fortalte hva som hadde skjedd og med hvem, så mistet jeg enhver tro på menn generellt.

Jeg klarte ikke der og da å forholde meg til noen mann, verken seksuellt eller ellers.

Det gikk heldigvis raskt over, og ham jeg var sammen med når jeg fikk vite om det, er den eneste jeg har latt dette gå utover.

jeg klarer ikke forhold uten tillitt, så det gikk heldigvis fort over for min del, kanskje også litt fordi det var mye mer en utroskap, og han var så ufattelig ødeleggende for meg, at utroskapen var veldig knyttet opp mot en mann som virkelig ikke var frisk.

Idag har jeg ingen tillitsproblemer i nye forhold, jeg gir 100% tillitt fra dag en, inntil det evt blir bevist at jeg tar feil. Det er slik jeg fungerte før utroskapen, og det er slik jeg fungerer nå etterpå. Så den delen har heldigvis ikke ødelagt noe for meg.

[Gjest Gjest]

Ja, skylder en ny mann det.

På en annen side må alle fortjene tillit.

Hvem har ikke blitt bedratt i disse dager;)

[Gjest Gjest]

Ja, skylder en ny mann det.

På en annen side må alle fortjene tillit.

Hvem har ikke blitt bedratt i disse dager;)

må legge til at det blir slik " javel han bedro meg, synd for ham" og så går jeg videre,

kan ikke kaste vekk livet på sprellemenn, er da mer verdt enn det..

[Gjest Gjest]

Ja, men det tok fire år før jeg turte å ta sjansen på en ny mann.

[Gjest Gjest]

Jeg ble nok litt "skadet" av å ha blitt bedratt.

Før fantes jeg ikke sjalu i det hele tatt, det var nesten så jeg følte jeg manglet genet for det!

Etter å ha blitt bedratt merker jeg at jeg er mye mer skeptisk.

Men det begrenser seg til den type ting som skjedde med meg sist. Eksen min bedro meg i fylla, en gang var han utro (som jeg vet om) og en del ganger dro han nok flørter ganske for langt. Jeg har snakket med min kjæreste om dette, og forsikret meg om at han ikke er typen som gjør "teite" ting i fylla, og ikke er typen som er så glad i oppmerksomhet at han ikke helt klarer å legge det fra seg når anledningen byr seg. Ligger ikke hjemme og har angst når han er på fylla, men jeg har som en sjalu kjæreste gjort det soleklart for ham at kunsten å avvise damer skal praktiseres over en lav terskel.

Jeg stoler på typen min og er vel egentlig ikke sjalu ellers. Men hadde jeg aldri blitt bedratt, eller sett selv hvor mange som er utro hvis anledningen byr seg, så hadde jeg heller aldri tatt den samtalen med han. Jeg skal aldri være sammen med en svak mann igjen.

[firewater]

Jeg skal innrømme at jeg har vært utro en gang, men jeg ser ikke helt på det som det store bedraget. Vi var sammen, forholdet var ikke det det en gang var, vi bodde fra hverandre og jeg traff en ny jente som jeg fant tonen med. Jeg gikk for langt med henne, traff kjæresten neste dag og fortalte alt, og avsluttet forholdet der og da. Jeg vet ikke om det var smart å fortelle henne hva jeg hadde gjort, om det kanskje hadde vært smartest å bare slå opp uten å nevne at jeg hadde funnet en ny, men ærlighet var noe hun hadde presset veldig på meg, så jeg tenkte det kanskje var best sånn.

Vet ikke om det er det samme, men det er ihvertfall mine erfaringer med emnet.

[Gjest Avskåret]

Noen her som er blitt bedratt og tør stole på den neste kjæresten?

Følte du at du ville kunne stole på den neste kjæresten, før du møtte han/henne - eller har tilliten kommet gradvis eller som et resultat av den han/hun er?

Ehm... Jada. Vært der, vet du. Er ennå ikke kommet over det helt. Bedratt både med penger og utroskapsmessig. (Se egen tråd.)

Det er klart at noe sånt går inn på en. Er ikke bare noe en rister av seg og går videre. Ikke hvis en virkelig elsket og var fortapt i personen. Man begynner å mistro det motsatte kjønn, kanskje folk generelt, mister selvrespekt osv osv.

[Karense]

Jeg skal innrømme at jeg har vært utro en gang, men jeg ser ikke helt på det som det store bedraget. Vi var sammen, forholdet var ikke det det en gang var, vi bodde fra hverandre og jeg traff en ny jente som jeg fant tonen med. Jeg gikk for langt med henne, traff kjæresten neste dag og fortalte alt, og avsluttet forholdet der og da. Jeg vet ikke om det var smart å fortelle henne hva jeg hadde gjort, om det kanskje hadde vært smartest å bare slå opp uten å nevne at jeg hadde funnet en ny, men ærlighet var noe hun hadde presset veldig på meg, så jeg tenkte det kanskje var best sånn.

Vet ikke om det er det samme, men det er ihvertfall mine erfaringer med emnet.

Jeg er nå av den oppfatning at et bedrag er et bedrag, uansett hva du har gjort. Man går faktisk bak ryggen på en av sine nærmeste, selv om en selv kanskje føler at forholdet ikke er som det var, så skylder en faktisk den andre å gjøre det slutt/ta en prat FØR man går videre. Jeg mener at du gjorde det rette i å fortelle (eks)kjæresten din hva du hadde gjort, det fortjente hun å få vite.

Mener ikke å gå ut med noe personangrep, jeg blir bare så sint når jeg leser innlegg som sier at det ikke er bedrag på grunn av det og det... For å svare på det jeg skal, så har jeg klart å gå videre, var skeptisk i begynnelsen og redd for å starte noe nytt, men etter at min samboer har vist at han er en helt annen type og er til å stole på, så har jeg ikke noe problem med det nå lenger. Men sinnet vil nok alltid være der, nesten alle som har blitt bedratt vet hvor utrolig sårende og vondt det gjør.

[firewater]

karense: Jeg forstår synspunktet ditt, jeg føler bare at jeg ikke gjorde noe galt. Man kan jo si at jeg burde ventet med å gjøre noe nytt til jeg fikk slått opp med henne, men jeg vet med meg selv at det hadde vært like kjipt (evt lite kjipt) hvis jeg så henne med en ny fyr dagen etter eller om hun fortalte at hun hadde gjort noe med ham dagen før. Poenget var at jeg aldri forsøkte å bedra eller lure henne, jeg gjorde bare noe og fortalte henne om det etterpå. Jeg føler at i ordet bedrag ligger en viss intensjon om å holde det skjult eller være uærlig med henne, men det eneste som hindret meg fra å slå opp på forhånd var at jeg ikke ville ta det over telefon.

Hvis jeg ender opp i samme situasjon i fremtiden, altså at jeg er i et forhold og jeg treffer en ny jente som jeg vet med meg selv er bedre for meg eller som viser meg at jeg egentlig ikke har følelser for den jeg er sammen med lenger, så kommer jeg nok til å gjøre det samme hvis det er eneste alternativ. Jeg synes det virker så tåpelig at jeg skal si til denne nye jenten "Beklager, jeg må slå opp med kjæresten først - kan vi treffes igjen imorgen?". Slikt blir bare en bagatell.

[Karense]

karense: Jeg forstår synspunktet ditt, jeg føler bare at jeg ikke gjorde noe galt. Man kan jo si at jeg burde ventet med å gjøre noe nytt til jeg fikk slått opp med henne, men jeg vet med meg selv at det hadde vært like kjipt (evt lite kjipt) hvis jeg så henne med en ny fyr dagen etter eller om hun fortalte at hun hadde gjort noe med ham dagen før. Poenget var at jeg aldri forsøkte å bedra eller lure henne, jeg gjorde bare noe og fortalte henne om det etterpå. Jeg føler at i ordet bedrag ligger en viss intensjon om å holde det skjult eller være uærlig med henne, men det eneste som hindret meg fra å slå opp på forhånd var at jeg ikke ville ta det over telefon.

Hvis jeg ender opp i samme situasjon i fremtiden, altså at jeg er i et forhold og jeg treffer en ny jente som jeg vet med meg selv er bedre for meg eller som viser meg at jeg egentlig ikke har følelser for den jeg er sammen med lenger, så kommer jeg nok til å gjøre det samme hvis det er eneste alternativ. Jeg synes det virker så tåpelig at jeg skal si til denne nye jenten "Beklager, jeg må slå opp med kjæresten først - kan vi treffes igjen imorgen?". Slikt blir bare en bagatell.

Jeg forstår godt hva du mener, og hvorfor du mener det. Nå har jo jeg kun min egen erfaring å snakke ut i fra, og den er jo sikkert ikke lik din erfaring. Men det er vel ofte slik at når man faktisk er utro, så ligger det noe bak, forholdet har ofte skrantet i lengre tid, og det er viten om det som faktisk får en til å gjøre noe man "egentlig ikke skal". På en side er jeg enig i at der og da blir det kun en bagatell, men på en annen side så er man jo faktisk fremdeles i et forhold som (forhåpentligvis) er basert på tillit, og viten om at den andre ikke lurer en selv. Vi kan jo bare være enige om at vi er uenige?

Ikke meningen å kuppe tråden til TS, derfor trekker jeg meg stille tilbake...

[Gjest Gjest_bb_*]

Hvis jeg ender opp i samme situasjon i fremtiden, altså at jeg er i et forhold og jeg treffer en ny jente som jeg vet med meg selv er bedre for meg eller som viser meg at jeg egentlig ikke har følelser for den jeg er sammen med lenger, så kommer jeg nok til å gjøre det samme hvis det er eneste alternativ. Jeg synes det virker så tåpelig at jeg skal si til denne nye jenten "Beklager, jeg må slå opp med kjæresten først - kan vi treffes igjen imorgen?". Slikt blir bare en bagatell.

Dersom denne nye uansett er så rett og fantastisk, så ser jeg ikke problemet med å la være å være UTRO, altså gjøre det slutt med kjæresten før man gjøre noe slikt med en ny. Det er jo ingen som sier at du ikke kan snakke med personen selv om du ikke skal ha sex med vedkommende...

[firewater]

Dersom denne nye uansett er så rett og fantastisk, så ser jeg ikke problemet med å la være å være UTRO, altså gjøre det slutt med kjæresten før man gjøre noe slikt med en ny. Det er jo ingen som sier at du ikke kan snakke med personen selv om du ikke skal ha sex med vedkommende...

Det er ikke et problem, jeg ser bare ikke poenget. Hvis jeg kommer til å slå opp uansett ser jeg ingen grunn til å utsette det for å unngå det fryktede u-ordet. Hvis jeg slår opp først og ligger med en ny jente dagen etter så er det greit, men hvis jeg gjør det i motsatte rekkefølge (selv om alle følelser er de samme) så er jeg utro, og derfor et dårlig/umoralsk menneske? Jeg biter rett og slett ikke på den logikken.

[Gjest glasingel!]

Noen her som er blitt bedratt og tør stole på den neste kjæresten?

Følte du at du ville kunne stole på den neste kjæresten, før du møtte han/henne - eller har tilliten kommet gradvis eller som et resultat av den han/hun er?

Jeg ble bedratt i flere år av den første kjæresten min, og hadde store problemer med tillit i etterkant. Så møtte jeg etter noen år en det klaffet helt med, og bestemte meg for å stole på ham. Det gikk greit en stund, helt til magefølelsen ropte at noe var galt og jeg valgte å overse følelsen. Tenkte som så at jeg sikkert bare kjente slik jeg gjorde på grunn av mitt første forhold. Viste seg til slutt at jeg hadde funnet enda en 'sånn en', og denne gangen skulle det mye til før jeg skjønte tegninga - nettopp fordi jeg var innstilt på å ikke la fortida ødelegge.

Enkelt skal det visst ikke være

[Karense]

Det er ikke et problem, jeg ser bare ikke poenget. Hvis jeg kommer til å slå opp uansett ser jeg ingen grunn til å utsette det for å unngå det fryktede u-ordet. Hvis jeg slår opp først og ligger med en ny jente dagen etter så er det greit, men hvis jeg gjør det i motsatte rekkefølge (selv om alle følelser er de samme) så er jeg utro, og derfor et dårlig/umoralsk menneske? Jeg biter rett og slett ikke på den logikken.

Klarer visst ikke trekke meg helt ut likevel... Per definisjon så er man jo utro, fordi man fremdeles er i et forhold med en annen, og bryter de regler som er vanlige, altså ikke ligge med andre. Den som blir bedratt fortjener å få vite at kjæresten sin ikke liker/elsker henne/ham lenger, og hva den som evnt bedrar gjør etter at det er slutt, er en helt annen sak, mener jeg. Man fortjener å få vite ståa før det skjer noe som ikke hadde trengt og skje. Et brudd er ofte tungt uansett, men om man får vite at kjæresten var utro dagen før i tillegg, blir det som å vri kniven som allerede er stukket i hjertet rundt noen ekstra runder, og strø salt i såret etterpå. Mener jeg i alle fall.

[Gjest glasingel!]

Det er ikke et problem, jeg ser bare ikke poenget. Hvis jeg kommer til å slå opp uansett ser jeg ingen grunn til å utsette det for å unngå det fryktede u-ordet. Hvis jeg slår opp først og ligger med en ny jente dagen etter så er det greit, men hvis jeg gjør det i motsatte rekkefølge (selv om alle følelser er de samme) så er jeg utro, og derfor et dårlig/umoralsk menneske? Jeg biter rett og slett ikke på den logikken.

Men du ser vel at det er den 'riktige' rekkefølgen, som å tørke seg etter man har dritt?