Vellykkethet!

[Gjest Embla s]

Vet dere hvorfor det er mest kvinner rundt om på kjøpesentra?

De bruker det som terapi. For alt som er galt. De blir j....lykkelig en stund.

Mange har ikke råd til det. Der rundt går det mange psykologtimer...

Det har su kanskje rett i, Gjest. Ikke noe er som ern real handletur når verden er trist og grå

[Gjest gjest1]

Hørte en ny vri på et gammelt ordtak: Bedre rik og ulykkelig enn fattig og ulykkelig!

Bedre rik og frisk enn fattig og syk, pleier jeg å si.

Vellykkethet er vel opp til hver enkelt å deffinere.

Jeg måler min egen vellykkethet i ungene mine. Jeg har fine unger som det går an å prate med, som kan oppføre seg blant folk, og som er blitt selvstendige individer. Ergo har jeg lykkes som mor.

Jeg er lykkelig med livet mitt, selv om jeg ikke er rik og selv om jeg aldri kom så langt at jeg tok en skikkelig og trendy utdannelse. Så jeg føler at livet mitt er vellykket.

Jeg kan selge akvareller jeg selv har malt, så jeg føler at jeg er vellykket som hobbymaler

Jeg skriver noveller som jeg også selger, så jeg er vellykket som novellist også.

Men rik har jeg ikke blitt - og føler ingen trang til å bli det heller.

Gi meg en ryggsekk og et par gode sandaler, så jeg kan legge ut på loffen i verden, få se og møte andre kulturer. Smake på fremmed mat, da er jeg lykkelig.

Jeg kan godt trives på Grosvenor House i London også, i myke senger med hvitt sengetøy, og serveres frokost på sengen av menn i grønne jakker og med hvite hansker - men det er ikke toppen av lykke.

Toppen av lykke er når lille Oskar (min nevø på 4) krabber opp på fanget mitt med dyna si og vil sitte hos tante litt før han legger seg....

Økonomien kniper titt og ofte, men jeg har eget rekkehus, glade unger, en super familie og gode venner - så jeg lever et vellykket liv!

[Klips]

En ny bukse kan lyse opp mange dager.

Derfor kjøper jeg billig, så jeg kan kaste og kjøpe ny :oops:

[Ciara]

Jeg vet i hvert fall det at når man klarer å unne andre mennesker vellykketheten deres (uansett hva slags kriterier man måtte ha) - da har man kommet et godt stykke i riktig retning! :D

Ciara

[:-) anna]

Jeg tror lykke er å føle at en har brukt det livet en har fått på den måten man har ønsket. Hva som er verdiene en måler i er jo så individuelt.

For noen er lykken i livet å gifte seg og få barn, syke vil bare bli friske, andre måler lykke i steder og kulturer de har sett mens andre igjen vil ha karriære og økonomisk trygghet. Og noen av oss vil helst ha alt

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig. Jeg, og dere også, er råheldige som er født inn i verden i rike Norge.

Prøver å minne meg selv på det, og på at dette er de gode dagene... jeg har så mange nære mennesker som ikke alltid kommer til å være der... for meg ligger det lykke i å få leve livet mitt.

Gleder meg til resten og håper på 50 år til her i verden :D

[Gjest Ethereal]

Enhver må selv sette standarden for sitt eget liv, men som mennesker har vi ofte lett for å sette andre i bås, muligens for å kunne tolke ting innenfor vår egen snevre referanseramme....

[Suzy]

Vellykkethet er vel et definisjonsspørsmål...

Jeg må nok bare innrømme at jeg gjerne vil være materielt vellykket, men jeg har fremdeles beina på jorda og innser at det er andre ting som er viktigere. Det betyr ikke at jeg mener at materiell vellykkethet er lik sorg inni (som ble så hett debattert mot av noen).

Men jeg vet at stilt i en vanskelig følelsesmessig situasjon ville jeg ikke nøle med å gi opp godene mine for å ha det godt inni meg - det er bare ting.. Gucci, Alessi eller Wedgewood

Jeg føler meg rimelig vellykket og syns flere burde missunne meg

Ny jobb, nytt hus, deilig mann, snilt barn.... You name it

Suz

[-zloty]

Jeg føler meg vellykket når noen gir meg skryt på jobb eller et kompliment for måten jeg er på.

Som regel i godt humør, ser livet fra solsiden, tar bekymringer lett, uroer meg lite og har ikke mørkesinn.

Det er vellykket det :-)

happy-zloty

[Leo]

Penger virker til en viss grad beroligende på nervene og jeg vil påstå at det er lettere å føle seg lykkelig når man slipper å ligge våken om natten og tenke på hvor pengene til strømregningen skal komme fra...

[Kalas]

Penger har ikke så svært mye med lykkelighet/ulykkelighet å gjøre, men det er vel i hvert fall ikke så mange som blir direkte ulykkelige av å ha mange penger heller?

"Retail therapy" er en term jeg føler meg hjemme i, og innrømmer glatt at shopping gjør meg lykkelig! Men det er ikke nødvendig for at jeg skal være lykkelig.

Det er for øvrig én ting som aldri unnlater å provosere meg: Når rike kjendiser blir intervjuet her og der, og stadig framholder hvor lite opptatt de er av penger. Nei, så klart de ikke er! De som har penger nok trenger jo nettopp ikke tenke på penger - det er de som mangler penger som tenker mest på dem! Grr, dumme kjendiser.

[L@dy]

Vellykket i andres øyne og være lykkelig ulykkelig i egne øyne. Jeg må nok innrømme at jeg ser på en person med god økonomi som vellykket. Det blir på en måte en "måle skala". Kanskje fordi penger gir muligheter? Jeg mener ikke at en trenger å være mange millionær for å være vellykket. Men en person som har god økonomi, og gjerne har "jobbet" til seg pengene selv ser jeg på som det "ultimate vellykkenhet". En person som vinner i lotto og blir mangemillionær,ser jeg ikke på som vellykket nødvendigvis. Men vedkommende vil ha større muligheter. Men det betyr jo ikke at en person som jeg ser på som "mindre vellykket" ikke er lykkelig. Noe velger å leve svært sparsommelig, og heller bruke tiden på å hjelpe andre. Og de kan være "super" lykkelig, men jeg ser ikke på de som vellykket allikevel. Hmm...jeg er nok en liten materalist ja. Heller rik og lykkelig, enn fattig og lykkelig.

[Gjest gjest1]

men L@dy,

da mener du at vellykkethet også har med valg av utdannelse og gjøre?

Hvis man velger et trendy yrke, hvor lønna ligger høyt så er man altså mer vellykket enn om man velger læreryrket fordi man føler man kan ha noe å bidra med i den retningen? Du har sikkert ikke tenkt i de baner i det hele tatt, så jeg tror egentlig ikke at du mener det.... men tenk over det. Det blir jo egentlig litt feil?

[Nala]

Hvis man velger et trendy yrke' date=' hvor lønna ligger høyt så er man altså mer vellykket enn om man velger læreryrket fordi man føler man kan ha noe å bidra med i den retningen?[/quote']

Er ikke meg du spør, men jeg har lyst til å kommentere dette likevel.

L@dy sier hun ser på en person med god økonomi som vellykket. Spørsmålet blir vel heller da "hva er god økonomi"? Er det å tjene millionlønninger eller kan det være "mannen i gata" som rett og slett har en ok (relativt bra) lønn og som ikke sliter med de faste utgiftene, som har egen bolig, en bil eller to og som har råd til å unne seg litt av klær, god mat og drikke, en reise nå og da osv osv?

Min definisjon på "god økonomi" er i alle fall sistnevnte. En lærer feks vil kunne ha veldig god økonomi, i alle fall hvis vedkommende jobber i vgs og kanskje er lektor. For lærerlønningene har økt de siste årene.

Bare noen tanker om begrepet "god økonomi".

[Gjest Dr Zoidberg]

Vellykkethet.

Jau. Morsomt ord, egentlig, for det er alltid en eller annen dævel der ute som definerer det helt anderledes enn hva du selv gjør. Så om du selv føler deg som et totalt mislykket utskudd, så er det kanskje noen som føler at du er det mest vellykkede individ på jord.

Den eneste feilen er vel å påstå at man selv er vellykket. Hvis et menneske har innfridd alle sine mål her i verden, så kan man umulig ha satt høye nok mål. Jeg liker mennesker som feiler og faller FØR de vinner. De som virkelig kjemper. DET er vinnere, og de bør ha all ære for å kalles vellykkede.

Jeg tror ikke status bør regnes ut fra hva du kjører og spiser, hvor du bor og hvem du puler.

Vellykkethet bør regnes ut fra hva du har betydd for andre. Hva du har gjort for andres velferd. Hvor mye du har ofret og hvor mye du har brydd deg. Og selvfølgelig at du har oppnådd noe av det du vil her i livet, det være seg jobb, familie, venner - hva pokker som helst. Jaguar og villa på Bygdøy teller ikke.

All annen verdiformulering er ikke verd annet enn kroner og ører.

[L@dy]

men L@dy,

da mener du at vellykkethet også har med valg av utdannelse og gjøre?

Nei, egentlig ikke. En kan være flink og "få det til" uten utdannelse. Om en person som har "vasket og slitt" i mange år, finner ut at nå starter en sitt eget firma. Og "4 år seinere har vedkommende tjent mange millioner".

Jeg ville tenkt at denne personen er vellykket, selv uten utdannelse. Riktignok kan det være enklere med utdannelse da.

Hvis man velger et trendy yrke' date=' hvor lønna ligger høyt så er man altså mer vellykket enn om man velger læreryrket fordi man føler man kan ha noe å bidra med i den retningen? Du har sikkert ikke tenkt i de baner i det hele tatt, så jeg tror egentlig ikke at du mener det.... men tenk over det. Det blir jo egentlig litt feil?[/quote']

Jeg tenker nok på ordet vellykket som suksess. Noen som har "oppnådd" mer enn andre. Og der er det at jeg bruker økonomi som "måleskala". En trenger ikke å være mange millionær for å være vellykket i mine øyne. Tjener en 400 000 i året så vil jeg si en er vellykket. Da burde en egentlig klare seg ganske så bra. Og alle oss som ikke har den årslønnen, og som gjerne ikke vil få det heller. Det spiller ingen rolle. Fordi vellykkenhet, i mine øyne og lykke trenger nødvendigvis ikke å henge sammen. Mine venninner som er sykepleier og lærer tror jeg er like lykkelig som en som tjener 400 000 eller flere millioner. Selv om millionæren kanskje ikke frykter stømregningen like mye som "oss vanlige".

Og jeg mener ikke at en person som ikke klassifiseres som vellykket i mine øyne, er misslykket.

[ivanka]

hmmm. jeg har opplevd å være i et forhold der omverdenen betraktet oss som 'det perfekte par'. de visste jo ikke en dritt om hva som egentlig foregikk av krangling og utroskap, og alle ble fullstendig sjokkerte da vi flyttet fra hverandre.

bare som et eksempel på hvordan noe som kan virke veldig 'vellykket' for en utenforstående ikke alltid er det. ikke at noen av oss gikk inn for å 'spille skuespill' ute blant folk, vi følte bare ikke behov for å legge ut om hvordan det egentlig var fatt.

ikke tenkt å gi meg inn på noen diskusjon om hva det 'egentlig' er å være vellykket, men heller prøve å beskrive hva jeg legger i uttrykket.

først og fremst: det sitter inne i hodet. har man det materielle man trenger, så har man det. spørsmålet er jo om man er i stand til å erkjenne og sette pris på at man f.eks har råd til å spise seg mett. i bangladesh er 66 % av barna undervektige. i usa er tilsvarende andel av befolkningen overvektige. hver dag året rundt dør 30 000 barn. 10 000 av diare fordi de ikke har tilgang til trygt drikkevann.

vellykket er å vite hvor priviligert man er.

vellykket er å være trygg og mett og vite at det ikke er noen selvfølge.

vellykket er å være så trygg på seg selv at man kan være tålmodig og tolerant. romslig. klok. humoristisk. uhøytidelig. insikstfull.

å kunne skille mellom det viktige og uviktige.

å vite at man er verdifull og at man uttrykker hvem man er gjennom hva man gjør. å vite at å prøve å hevde seg selv på bekostning av andre, å forsøke å vise en fasade der det ikke finnes substans bak er trist og smålig og noe man ikke føler behov for å gjøre. når man vet man er verdifull er det ikke nødvendig å signalisere sin markedsverdi med statussymboler.

i min definisjon har ikke et vellykket menneske noe behov for f.eks merkeklær men har vett nok til å se forbi markedsføringstriks laget for å appellere til de usikre mennesker.

når noen imponerer meg som så vellykket at jeg har lyst til å være som dem, er det hva de har på innsiden som gjør utslaget. hvordan de forholder seg til verden.