Gjest Gjest Skrevet 14. januar 2009 #1 Skrevet 14. januar 2009 Ble svett på ryggen når jeg så reklamen for programmet "Jenter som hater" på Tvnorge. Så derfor spør jeg: Mener dere at empati er medfødt eller innlært? Jeg har jo ikke sett programmet enda, men det klippet de viser får meg til å undres...
Gjest kaffedama Skrevet 15. januar 2009 #2 Skrevet 15. januar 2009 Jeg er ganske sikker på at en stor del av det er medfødt. Sønnen min på to og et halvt er nå mer empatisk enn sin far og han har vist tendenser til å være god i sosiale relasjoner fra han var bitteliten (hadde sin første ordentlige sosiale latterkrampe da han var 4 mnd - jeg har det på film!).
Bellatrix Skrevet 15. januar 2009 #3 Skrevet 15. januar 2009 Jeg tror det er litt begge deler. At noe ligger der i bunn, så må resten læres.
cilja Skrevet 15. januar 2009 #4 Skrevet 15. januar 2009 Barn er født med evne til empati. Siden lærer de jo masse fra foreldre og andre, både på godt og ondt.
Anglofil Skrevet 15. januar 2009 #6 Skrevet 15. januar 2009 Tror også det er medfødt, men at det også er noe man til en viss grad kan lære seg. Mvh Yvonne
angara Skrevet 15. januar 2009 #7 Skrevet 15. januar 2009 Min venninne som er spesialpedagog tviholder hardnakket på at empati må læres. Selv synes jeg det høres litt merkelig ut, men det er jo hun som har utdannelse i dette, og bør vite det. I barnehagen driver de i allefall med opplæring i empati- hvis noen slår noen, så må de si unnskyld, for det at den andre gråter betyr at de er lei seg, etc.
Strix Skrevet 15. januar 2009 #8 Skrevet 15. januar 2009 Min venninne som er spesialpedagog tviholder hardnakket på at empati må læres. Selv synes jeg det høres litt merkelig ut, men det er jo hun som har utdannelse i dette, og bør vite det. I barnehagen driver de i allefall med opplæring i empati- hvis noen slår noen, så må de si unnskyld, for det at den andre gråter betyr at de er lei seg, etc. Jeg tenker som så at selv om et barn får beskjed hele oppveksten at det må si uynnskyld tild et barnet det slo ettersom barnet da fikk vondt og ble lei seg. Så betyr ikek dette at den som slo føler selv at den har gjort noe galt og har lyst til å si unnskyld. Mulig at man utvikler det ettersom man lærer seg at sånn er det. Men jeg tenker at det hører til følelseslivet og jeg kan ikke bli glad i noen andre bare fordi noen sier til meg at jeg skal være glad i vedkommende...
Gjest frisk Skrevet 15. januar 2009 #9 Skrevet 15. januar 2009 Din venninne har rett. EVNEN til empati er medfødt. Men å bruke den riktig må læres.
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2009 #10 Skrevet 15. januar 2009 Evne til empati er ikke medfødt, men den må utvikles.
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2009 #11 Skrevet 15. januar 2009 Har ikke sett reklamen men det høres ut som et ekkelt program. Det er utrolig mange jenter som virkelig ikke har empati. Har selv en venninde jeg må forklare hvorfor det er slemt å gå fra meg uten å si fra når vi er på byen... Det er ile nok at man gjør det, men trenger det froklaring?
thapara Skrevet 15. januar 2009 #12 Skrevet 15. januar 2009 Din venninne har rett. EVNEN til empati er medfødt. Men å bruke den riktig må læres.
Ambivalent Skrevet 15. januar 2009 #13 Skrevet 15. januar 2009 Jeg tror også at evnen til empati er medfødt, men at det kan gå begge veier avhengig av sosial utvikling og læring etc. Det finnes jo mennesker uten empati overhodet. Har sett reklamen, noen som vet når programmet går?
Gjest Gjest Skrevet 15. januar 2009 #14 Skrevet 15. januar 2009 Jeg har vokst opp med foreldre som har vært fullstendig blottet for empati. Jeg ble slått og skjelt huden full hver dag, og de sa aldri unnskyld, de lurte aldri på hvordan jeg hadde det. Jeg fikk aldri lov til å være lei meg. På skolen ble jeg mobbet, og hadde ikke venner. I dag er jeg voksen, og en svært empatisk person. Jeg er en person som bryr meg om andre, som er veldig var for stemninger og hva den andre parten føler og tenker. Jeg må passe meg så det ikke går alt for innpå meg når en annen har problemer, og jeg er en typisk person som folk åpner seg til. Hvordan forklarer man det da tro?
Ambivalent Skrevet 15. januar 2009 #15 Skrevet 15. januar 2009 (endret) Jeg har vokst opp med foreldre som har vært fullstendig blottet for empati. Jeg ble slått og skjelt huden full hver dag, og de sa aldri unnskyld, de lurte aldri på hvordan jeg hadde det. Jeg fikk aldri lov til å være lei meg. På skolen ble jeg mobbet, og hadde ikke venner. I dag er jeg voksen, og en svært empatisk person. Jeg er en person som bryr meg om andre, som er veldig var for stemninger og hva den andre parten føler og tenker. Jeg må passe meg så det ikke går alt for innpå meg når en annen har problemer, og jeg er en typisk person som folk åpner seg til. Hvordan forklarer man det da tro? Jeg tror ikke nødvendigvis at lite empatiske foreldre betyr at man blir lite empatisk selv. Og jeg har inntrykk av at mennesker som har opplevd mobbing o.l har gode empatiske evner, kanskje nettopp fordi de har vært offer for såpass lite empatiske handlinger at de blir veldig bevisste på det senere? Bare tanker. Endret 15. januar 2009 av Ambivalent
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå