uføretrygd

[inga:)]

Hvis man får tidsbegrenset uførepensjon, hva er det aller laveste beløpet man kan risikere å ende opp med i måneden?

Finnes det en minstetakst for de som aldri har vert i jobb?

Finner ikke ut av det på NAV sine sider.

Noen som vet og kan hjelpe så setter jeg stor pris på det Er veldig nervøs for fremtiden...

[Pjukset]

Jeg tror det ligger på rundt 11 300 kroner, jeg vet ikke om det gjelder uansett alder, om man har jobbet før eller ikke.

Har du vært syk lenge og skal få innvilget uførestønad?

[inga:)]

Jeg tror det ligger på rundt 11 300 kroner, jeg vet ikke om det gjelder uansett alder, om man har jobbet før eller ikke.

Har du vært syk lenge og skal få innvilget uførestønad?

Takk for svar, jeg hørte om en som sa at hun kun hadde under 8000 i uføretrygd i mnd, og hun har samme diagnose som meg. hun sa det var såå lite fordi hun ikke hadde fått ung ufør som var 5000 kr mer. jeg får heller ikke ung ufør, og legen kunne heller ikke svare på hvor mye det var i mnd. Er det mindre enn rehabiliteringspenger?

[Gjest Gjest]

Jeg er ung ufør og aldri vært i arbeid (jeg har vært syk hele livet), får tidsbegrenset uførestøndag, jeg får rundt 8000 utbetalt i mnd.

Det var litt steg opp fra rehabiliteringspenger.

[Gjest Gjest]

Du har sikkert lest denne hos NAV, men i tilfelle...

Tidsbegrenset Uførestøndag

[Gjest Gjest]

Jeg er ung ufør og aldri vært i arbeid (jeg har vært syk hele livet), får tidsbegrenset uførestøndag, jeg får rundt 8000 utbetalt i mnd.

Det var litt steg opp fra rehabiliteringspenger.

NAV kan ikke mene at du skal kunne leve av 8000 kr i mnd? Det går jo ikke ann. Jeg har ikke spesielt høy lønn selv, men med 8000 kr hadde jeg vært meget tynn.

[Gjest Gjest]

NAV kan ikke mene at du skal kunne leve av 8000 kr i mnd? Det går jo ikke ann. Jeg har ikke spesielt høy lønn selv, men med 8000 kr hadde jeg vært meget tynn.

Det tilsvarer studielån og stipend fra Lånekassen fra studenter, så da bør vel også en minstepensjonist kunne leve på det. Studentene må jo i tillegg også betale tilbake mesteparten av lånet. Det går an så lenge man er nøktern.

Synes forøvrig det er greit at de som ikke har bidratt med skattepenger og så blir syke skal ha et stramt budsjett. Vi er ganske priviligerte som har så bra velferdsordninger, og det er absolutt ikke en selvfølge at en som aldri har vært i jobb skal få mange tusen i månedlige utbetalinger.

[Rosalie]

NAV kan ikke mene at du skal kunne leve av 8000 kr i mnd? Det går jo ikke ann. Jeg har ikke spesielt høy lønn selv, men med 8000 kr hadde jeg vært meget tynn.

Man vil i tillegg kunne få bostøtte fra NAV/Husbanken.

Til deg som mener at uføretrygdede skal kunne leve på samme sum som studenter: Studenter lever greit på studielånet i en begrenset periode. Dessuten kan studenter jobbe en god del ved siden av studiene eller i sommerferien for å spe på. Er man ufør vil de aller fleste for det første ikke ha restarbeidsevne og for det andre miste trygden etter å ha tjent veldig lite.

Man kan fint bo på hybel eller i kollektiv og spise nudler og kneipp med kaviar i de fem årene en masterutdanning tar. Men man skal ikke forvente at noen skal måtte leve slik resten av livet.

Ellers er uføretrygd noe man får fordi man er for syk til å arbeide, og jeg finner det snodeg at man mener at syke mennesker ikke har krav på et verdig liv.

[inga:)]

Det tilsvarer studielån og stipend fra Lånekassen fra studenter, så da bør vel også en minstepensjonist kunne leve på det. Studentene må jo i tillegg også betale tilbake mesteparten av lånet. Det går an så lenge man er nøktern.

Synes forøvrig det er greit at de som ikke har bidratt med skattepenger og så blir syke skal ha et stramt budsjett. Vi er ganske priviligerte som har så bra velferdsordninger, og det er absolutt ikke en selvfølge at en som aldri har vært i jobb skal få mange tusen i månedlige utbetalinger.

Det er bare trist at jeg har prøvd å få meg jobb siden 2001, men ingen vil ansette en med mitt handicap selv om jeg har både evne og lyst til å jobbe. Hele livet har dreid seg om det de siste årene å kjempe om å få en jobb - uten å lykkes, mens jeg har levd på sosialtrygd (uten at jeg har ønsket det) Det var legen som ønsket jeg skulle søke ufør og ikke meg selv, for etter man er blitt registrert ufør så er det enda verre å få seg jobb.

Jeg synes det er en forskjell på at en student lever på 8000 i noen år, for så å få seg en godt betalt jobb etterpå, eller en jobb i det hele tatt, kontra jeg som har utdannelse og studielån men ikke får meg jobb på grunn av et handikapp skal måtte bo på hybel resten av livet og ikke ha råd til å spise middag hver dag.

For ingen ting er større enn viljen til å jobbe, jo en ting... Fordommene til arbeidsgivere.

Vet det er trygdemisbrukere der ute, men vær så snill ikke alle under en kam...

Det er veldig mange handikappede som ønsker jobbe, men ingen vil ha dem...

[inga:)]

Man vil i tillegg kunne få bostøtte fra NAV/Husbanken.

Til deg som mener at uføretrygdede skal kunne leve på samme sum som studenter: Studenter lever greit på studielånet i en begrenset periode. Dessuten kan studenter jobbe en god del ved siden av studiene eller i sommerferien for å spe på. Er man ufør vil de aller fleste for det første ikke ha restarbeidsevne og for det andre miste trygden etter å ha tjent veldig lite.

Man kan fint bo på hybel eller i kollektiv og spise nudler og kneipp med kaviar i de fem årene en masterutdanning tar. Men man skal ikke forvente at noen skal måtte leve slik resten av livet.

Ellers er uføretrygd noe man får fordi man er for syk til å arbeide, og jeg finner det snodeg at man mener at syke mennesker ikke har krav på et verdig liv.

[Gjest Gjest]

Synes forøvrig det er greit at de som ikke har bidratt med skattepenger og så blir syke skal ha et stramt budsjett. .

Må bare kommentere dette.

Det er mange som har vært i jobb i mange år før de blir for syke til å jobbe og derfor må over på attføring eller tidsbegrenset uføretrygd.

Jeg jobbet og betalte skatt i over 15 år før jeg ble syk. De siste årene jobbet jeg 50% stilling fordi helsa sviktet, kombinert med at jeg hadde små barn. Da jeg etterhvert ble for syk til å jobbe ble derfor trygden bare 66% av den lønna jeg hadde i 50% stilling. Jeg går nå på yrkesrettet attføring og har vært i arbeidstrening 1-2 ganger i uka nesten hele tiden jeg har gått på trygd. Men dette er ulønnet arbeid. Hvis jeg hadde hatt lønnet jobb noen timer i uka ville jeg blitt trukket i trygd. Min trygd er 10 500 etter skatt i måneden inkl. barnetillegg for 2 barn.

Jeg alene med barna. Vet ikke om jeg hadde fått barnetillegg hvis jeg hadde hatt samboer? Uten barnetillegget ville nok jeg også endt opp på rundt 8000 etter skatt i måneden. Noe som er en del mindre enn man får som sosialklient. Her jeg bor får enslige mottakere av sosialhjelp ca 6000 til husleie og strøm og 4730 til livsopphold. Altså totalt 10 730 sakttefritt for en enslig person. Dersom man er trygdet og har under denne summen kan man søke om ekstra støtte fra sosialkontoret. Hvis man har samboer får man ikke støtte fra sosialkontoret. Da må i så fall husstandens totale inntekt legges til grunn for denne vurderngen. Tror ikke man kan eie bolig eller bil heller hvis man skal få økonomisk hjelp fra sosialkontoret . Jeg har ihvertfall ikke krav på noe mer enn jeg får. Jeg får heller ikke bostøtte. Men vi klarer oss helt greit. Ikke noe luksus, men vi har mat og klær og en koselig bolig

Jeg synes trygdeutbetalingene etter skatt burde vært minimum den samme som sosialstønaden.

[Gjest Gjest]

Må bare kommentere dette.

Det er mange som har vært i jobb i mange år før de blir for syke til å jobbe og derfor må over på attføring eller tidsbegrenset uføretrygd.

Jeg jobbet og betalte skatt i over 15 år før jeg ble syk. De siste årene jobbet jeg 50% stilling fordi helsa sviktet, kombinert med at jeg hadde små barn. Da jeg etterhvert ble for syk til å jobbe ble derfor trygden bare 66% av den lønna jeg hadde i 50% stilling. Jeg går nå på yrkesrettet attføring og har vært i arbeidstrening 1-2 ganger i uka nesten hele tiden jeg har gått på trygd. Men dette er ulønnet arbeid. Hvis jeg hadde hatt lønnet jobb noen timer i uka ville jeg blitt trukket i trygd. Min trygd er 10 500 etter skatt i måneden inkl. barnetillegg for 2 barn.

Jeg alene med barna. Vet ikke om jeg hadde fått barnetillegg hvis jeg hadde hatt samboer? Uten barnetillegget ville nok jeg også endt opp på rundt 8000 etter skatt i måneden. Noe som er en del mindre enn man får som sosialklient. Her jeg bor får enslige mottakere av sosialhjelp ca 6000 til husleie og strøm og 4730 til livsopphold. Altså totalt 10 730 sakttefritt for en enslig person. Dersom man er trygdet og har under denne summen kan man søke om ekstra støtte fra sosialkontoret. Hvis man har samboer får man ikke støtte fra sosialkontoret. Da må i så fall husstandens totale inntekt legges til grunn for denne vurderngen. Tror ikke man kan eie bolig eller bil heller hvis man skal få økonomisk hjelp fra sosialkontoret . Jeg har ihvertfall ikke krav på noe mer enn jeg får. Jeg får heller ikke bostøtte. Men vi klarer oss helt greit. Ikke noe luksus, men vi har mat og klær og en koselig bolig

Jeg synes trygdeutbetalingene etter skatt burde vært minimum den samme som sosialstønaden.

Du er klar over at du får dekket en del av utgitene ved kjøring til og fra arbeidstrening, i tillegg får du dekket ganske mye av utgifter til barnepass.

Har selv vært gjennom dette løpet her, og er nå i arbeid. Du kan jo se på at arbeidstrening er ulønnet, men du har vel trygda di. I tillegg så tjener du bedre om du har lønnet arbeid noen timer i uka, selv om trygda blir redusert. Med din dagsats er nok timelønna høyere, i tillegg til at du får feriepenger. Du kan jobbe inntil 60 prosent i løpet av 14 dager før du mister trygda.

[Gjest Gjest]

Det er bare trist at jeg har prøvd å få meg jobb siden 2001, men ingen vil ansette en med mitt handicap selv om jeg har både evne og lyst til å jobbe. Hele livet har dreid seg om det de siste årene å kjempe om å få en jobb - uten å lykkes, mens jeg har levd på sosialtrygd (uten at jeg har ønsket det) Det var legen som ønsket jeg skulle søke ufør og ikke meg selv, for etter man er blitt registrert ufør så er det enda verre å få seg jobb.

Jeg synes det er en forskjell på at en student lever på 8000 i noen år, for så å få seg en godt betalt jobb etterpå, eller en jobb i det hele tatt, kontra jeg som har utdannelse og studielån men ikke får meg jobb på grunn av et handikapp skal måtte bo på hybel resten av livet og ikke ha råd til å spise middag hver dag.

For ingen ting er større enn viljen til å jobbe, jo en ting... Fordommene til arbeidsgivere.

Vet det er trygdemisbrukere der ute, men vær så snill ikke alle under en kam...

Det er veldig mange handikappede som ønsker jobbe, men ingen vil ha dem...

Er det ikke mulig å få til et opplegg gjennom NAV, hvor du først jobber for trygda i, evt støtte fra NAV. Da ser arbeidsgiver hva du er god for og du kan ha mulig for fast jobb etterpå.