Umulig å samrbeide med far til tider!

[Indira]

Trenger noen tips fra andre som har vært borti noe av det samme her!

For ett år siden flyttet pappa'n til sønnen min ut etter mye frem og tilbake.

Det var ikke noe pent brudd for å si det sånn, og ting han har gjort mot meg i etterkant er ikke noe solskinnshistorie...

Jeg orker ikke bruke tid og energi på sånne ting, så jeg har heletiden prøvd å gjøre det beste ut av det.

Nå, etter ett år med helvete, har han begynt sånn smått å roe seg.

Men nå oppstår problemene i forhold til sønnen vår.

Vi har standard avtale på annenhver helg og en dag i uken.

Jeg hadde en uke ferie for litt siden, som førte til at helgene våre ble byttet om. Han ville gjerne ha det sånn som det var, og sa at han kunne ta lillegutt to helger for å komme inn i samme mønster.

Nå denne helgen som kommer skal han da egentlig ha sønnen vår igjen, etter sånn som det var før.

Og nå nekter han på at det noengang har blitt avtalt sånn. Nekter plent på at han har tilbudt seg å ha han to helger, og mener det var jeg som ba han om det.

Og sånn her er det ofte! Ting jeg sier til han går inn det ene øret og ut det andre. Som f.eks når jeg skulle ha ferie. Den har han overkjørt fullstendig og mener jeg aldri har fortalt han om dette.

Blir fryktelig slitsomt i lengden og vansklig å forholde seg til.

Selv bidragene som han har sluppet å betale i 6 mnd krangler han på nå.

Vi har en avtale oss imellom på 1000 kroner mnd, og noenganger betaler han hele beløpet andre ganger mindre.

Men akkurat her vurderer jeg å gå via bidragsfogden for å slippe krangling.

Er det noen som har noen tips til meg på dette?

For nå orker jeg snart ikke mer, han sliter meg helt ut.

Takknemlig for alle råd.

[Fakse]

Det slår meg at du kanskje burde komunisere skriftlig med han, slik at du har bevis på hva du har sagt og hva han har sagt. Hva med mail?

[Indira]

Har faktisk vært innom tanken, og det er kansje en løsning det asså!

Men han jobber ikke da, og leser ikke mail så ofte.

Men sendt er jo sendt....

[Gjest Tex]

*Gå til megling via et familievernkontor for å få laget en skriftlig avtale.

*Hold din del av avtalen punktlig og ikke endre på noenting.

* Få bidragsfogden til å fastsette og innkreve bidrag slik at du vet hva du kan forholde deg til.

* Ikke snakk med far annet enn det som har med barnet å gjøre.

* Lag en tydelig avtale som inneholder datoer, klokkeslett og sted for overlevering.

* Lev ditt eget liv, innstill deg på mange tøffe år med krangling, og forsøk å gjøre det beste ut av det.

Klem fra ei med ti års erfaring på området........

[Gjest Anonymous]

skriv brev til han, og forklar han i brevet at du ikke aksepterer telefonisk kontakt lengre siden det har oppstått så mange ulike hendelser som han ikke vil vedkjenne seg. Ringer han deg så er det bare til å legge på, det er ingen som har sagt at en må snakke med ex sin på telefon, klarer barnet å snakke i telefon la dem snakke, men nekt å snakke med han på telefon og få alt skriftlig. Da kan du forhindre mye uro

[Gjest celine]

Tex: Enig med deg. Bare ett ankepunkt;

Min erfaring er derimot at det kan lønne seg å gå til megling hos en advokat, slik at eksen ikke kan skylde på formelle feil og trenere hele samværsavtalen. En annen ting er at det kan være kø ved familievernkontoret. Vet at det er det her i byen iallefall.

Lykke til, Indira og ikke la ham klare å slite deg helt ut!

[Suzy]

To konkrete tips:

Kom deg til bidragsfogden med en gang. la statens innkrevingssentral bale med å få penger ut av ham - og du får det du har krav på uten noe mer om og men...

Kommuniser skriftlig med ex'en i alle sammenhenger - også face to face. Si at du blir sliten av framog tilbake diskusjoner så da skriver du ned det som blir sagt. Vis fram blokka du noterer på og få ham til å skrive under på at han er enig i det som blir sagt. Ved neste "det har ikke jeg sagt" korsvei så er det bare å dra fram lappen.

Det virker stivbeint og tullete - men det er ikke noen vits i å stille seg lagelig til for hugg. Dette vil lette situasjonen for deg og antagelig gjøre ham surere, men det er vel bare å foklare at slik har han sjøl sørget for å ha det...

Lykke til!

Suz

[Indira]

Tusen hjertelig for mange gode tips her jenter!

Jeg hadde en prat med han igår kveld som gikk etter forholdene ganske greit.

Jeg krevde alt skriftelig og satte opp en plan for ferie nå denne sommeren. I tillegg en fast avtale på helgene.

Han sa han skulle forholde seg til det, så nå gjenstår det bare å se.

Jeg kontakter advokat jeg asså, neste gang han begynner. Hvis han ikke klarer å forholde seg til dette nå, så må noen andre inn å slå i bordet tror jeg.

Så det kan bli spennende å se om jeg kan få denne sommeren i fred og ro!

[Gjest Tex]

FLINK JENTE !!!!

[Gjest Kira]

Kjenner meg igjen.

Har en søster med en datter. Og faren til datteren har ikke vært noe ålreit med henne, eller de to andre sønnene hennes. Så etter mye frem og tilbake der også, dro han.

Han ville ikke ha noen kontakt med datteren sin. Greit det, det er hans tap.

Og etter noen måneder ville han ha kontakt igjen. Og de gikk til megling, og han har nå begynt å ha datteren sin igjen.

[Tjorven]

Tex:    Enig med deg. Bare ett ankepunkt;

Min erfaring er derimot at det kan lønne seg å gå til megling hos en advokat, slik at eksen ikke kan skylde på formelle feil og trenere hele samværsavtalen.

Vel, trene samværsavtalen kan han desverre uansett. Det er slik i denne verdenen at man kan lage alri så mange samværsavtaler og være aldri så enig, men når alt kommer til alt er det ingen som kan tvinge foreldrene til et samarbeid. Man kan få hjelp til avtaler og hjelp til hvordan man kan samarbeide best mulig, men hvis ikke foreldrene selv ønsker et samarbeide er det lite man får gjort...

En annen ting er at det kan være kø ved familievernkontoret. Vet at det er det her i byen iallefall.

Ja, desverre er det mye kø ved familievernkontorene. Jobber selv ved et og vi skulle gjerne hatt mer kapasitet til å ta i mot klienter!

Mitt råd i denne saken er å snakke litt med faren om dine tanker omkring dette. Si at du vurderer å gå til mekling etter barneloven for å få en klarhet i dette med samvær. En annen mulighet er jo også å be om en vanlig samtale time for dere begge to, og prøve å bli enige på den måten. Vår erfaring er at en mekling kan øke konfliktnivået mellom foreldrene kraftig, mens velger man en "vanlig" samtale kan man lettere får til et samarbeid.

Men som sagt, desverre kan man aldri tvinge noen til samarbeide...så om faren virkelig vil "leve sitt eget liv", gjøre akkurat som han selv vil og spolere hele avtalen er det desverre ingenting man får gjort...