Gå til innhold

Jeg angrep min mor


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Min mor er ikke helt god å ha med å gjøre. Hun er arogant og påstår at hennes mann ikke er pedofil, selv om han sitter i fengsel for incest. Hun mener han er helt normal, og forsvarer mannen sin ved at han aldri tvang oss til noe.

I dag klikket jeg helt :cry: Når hun sa at det er jeg som er gal, tok jeg fart og sparket henne i rumpa. Jeg var vel litt hysterisk.

Jeg har så mye aggresjon som sitter inne i meg. Jeg har aldri vært voldelig mot noen tidligere og nå når jeg er 30, så kokte jeg over.

Jeg angrer sånn, jeg ga henne en klem og ba om unnskyldning, når jeg så hvor lei i seg hun ble.

Jeg føler meg som den gale elefanten i Dumbo... Lurer på om jeg bør tvangsinnlegges??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tvangsinnleggelse er kanskje ikke nødvendig...........men kanskje terapi for å få bearbeidet alt som har vært vondt! :( Og det hadde kanskje også moren din trengt....... hun fortrenger tydeligvis realiteten! :(

Lykke til! 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... vold løser selvfølgelig ingenting, men det er nå lov til å være

sint! :-?

Hyl, skrik og protester så mye du vil - det er greit når noen beskylder barn for å legge opp til å bli misbrukt :evil:

Suz :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg angrer sånn, jeg ga henne en klem og ba om unnskyldning, når jeg så hvor lei i seg hun ble.

Jeg føler meg som den gale elefanten i Dumbo... Lurer på om jeg bør tvangsinnlegges??

Hvis din beskytter din far og nekter for at noe har hendt, så synes jeg virkelig hun fortjente et spark i ræva.

Og hvorfor gi henne en klem og be om unnskyldning når hun rett ut har sakt til deg at din far ikke har misbrukt deg.

Hun skulle heller ha sakt unnskyld til deg.

Sorry, men slike mødre som ikke kan se virkeligheten og later som ingen ting når deres egne barn blir utsatt for overgrep, fortjener også å bli dømt som medvirkning for overgrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg forstår at mange mener det var helt riktig å gjøre... men med hennes vrangforestillings verden (som jeg ikke kan noe for, har prøvd i årevis)... Når jeg vet hun er slik, så burde jeg kunne kontrollere min sinne og i hvertfall ikke ty til vold.

Er det noen i det heletatt som mener at hun har rett i at han ikke er pedofil, bare fordi han har bare gjort dette til sin datter og ingen andre?

Det er jo sykt! Hvordan kan en mor tenke slik... jeg blir sint bare jeg tenker på det.... :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Jeg forstår at mange mener det var helt riktig å gjøre... men med hennes vrangforestillings verden (som jeg ikke kan noe for, har prøvd i årevis)... Når jeg vet hun er slik, så burde jeg kunne kontrollere min sinne og i hvertfall ikke ty til vold.

Er det noen i det heletatt som mener at hun har rett i at han ikke er pedofil, bare fordi han har bare gjort dette til sin datter og ingen andre?

Det er jo sykt! Hvordan kan en mor tenke slik... jeg blir sint bare jeg tenker på det.... :evil:

sorry, jeg mener hennes egen datter.... ikke sin... han var stefar.

Hun mener også at det han gjorde ikke var så ille, siden det ikke ingikk samleie, men bare oral sex og beføling...

Jeg vet hun er syk... og jeg blir sååå sint når hun ikke forstår dette selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan få henne til å snakke med noen kunnskapsrike damer, f.eks på krisesenter, som kan fortelle henne rett og galt om hennes vurderinger når det gjelder overgrepene? Hun høres sinnsyk ut, fullstendig blottet for empati, men det kan også være en forsvarsmekanisme fordi hun ikke orker å se i øynene at mannen hun elsker har forbrutt seg mot barnet hun elsker. Ved å benekte det, eller redusere det, får hun det mer på avstand og har det bedre med seg selv. Fryktelig dårlig gjort overfor sin datter selvfølgelig, når datteren måtte gjennomleve de episodene, så kan moren i det minste høre og prøve å forstå, ikke bare dytte det vekk. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort, men jeg tror det hadde vært et viktig poeng for meg å få inn i hodet hennes at det han gjorde var veldig galt.

Jeg kan heller ikke begi meg ut i en diskusjon om hvorvidt han er pedofil eller iskald heterofil (som ikke tenker på at en jente ikke er det samme som en kvinne). Men jeg lurer litt på hvordan moren din kan vite at du er den eneste han har forbrutt seg imot? Det er ikke alltid man blir straffet for sine forbrytelser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Kanskje du kan få henne til å snakke med noen kunnskapsrike damer, f.eks på krisesenter, som kan fortelle henne rett og galt om hennes vurderinger når det gjelder overgrepene? Hun høres sinnsyk ut, fullstendig blottet for empati, men det kan også være en forsvarsmekanisme fordi hun ikke orker å se i øynene at mannen hun elsker har forbrutt seg mot barnet hun elsker. Ved å benekte det, eller redusere det, får hun det mer på avstand og har det bedre med seg selv. Fryktelig dårlig gjort overfor sin datter selvfølgelig, når datteren måtte gjennomleve de episodene, så kan moren i det minste høre og prøve å forstå, ikke bare dytte det vekk. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort, men jeg tror det hadde vært et viktig poeng for meg å få inn i hodet hennes at det han gjorde var veldig galt.

Jeg kan heller ikke begi meg ut i en diskusjon om hvorvidt han er pedofil eller iskald heterofil (som ikke tenker på at en jente ikke er det samme som en kvinne). Men jeg lurer litt på hvordan moren din kan vite at du er den eneste han har forbrutt seg imot? Det er ikke alltid man blir straffet for sine forbrytelser..

Joda... har prøvd i årevis å få henne til å gå til psykolog.. prøvd i årevis også å være den psykologen, men hun hører på ingen!

Det er nok en forsvars mekanisme, det er helt sikkert. Hun orker ikke å tenke på at han har gjort det, hun vil helst oppføre seg som om det aldri skjedde.

Jeg er sliten av å være den som prøver, så nå har jeg viftet med det hvite flagget, og prøvd å holde freden, men i dag eksploderte jeg.

Moren min inbilder seg at hun (min søster) er den eneste han har forgrepet seg på... Ingen får henne til å tenke noe annet, selv om han hadde en singel liv på omtrent 45 år før han giftet seg med henne... Jeg tror ikke det, jeg tror at han har sikkert gjort det på sine reiser til thailand, osv...

Jeg tror ikke det finnes noenting som kan bevise henne at han er en skurk... det er utrolig hva man kan lure seg til å tro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det er fryktelig synd at det finnes slike som benekter at ting har skjedd. Det er ikke godt å si hvorfor de tenker slik men...

Selv kjenner jeg til et tilfelle der overgriper blir sett på som så snill og god...Offeret må tåle at andre tror at man ikke liker feite folk...hvilken annen grunn skulle det være...

Nei, våkn opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg må nok si at jeg hadde avskrevet min mor på røde rappen. Hadde ikke klart å akseptere at hun hadde hatt en slik holdning. Men igjen det er lett å si slik når en ikke har vært i situasjonen selv, men jeg hadde en venninne somv ar i samme situasjon. Jeg beklager på dine vegne at du har måttet oppleve dette, for det er grufullt at et menneske som en skal ha tiltro til bryter den på en slik måte.

Kanskje du hadde hatt godt av å ikke snakke med din mor på en stund, men fått snakket med en annen som ikke var så innvolvert?

det finnes ingen unnskyldning på at en mor tar parti for andre enn sin datter, en venninne av meg opplevde det samme, og der var det faren som hadde forgrepet seg på henne og søsteren, og den dagen hun konfronterte faren med dette sto moren og hørte på, og moren kom ut i hagen og spurte venninnen min om hun var syk på sinnet, for en kunne ikke stå og fortelle slike løgner om sin egen far. Det endte med at hun en dag hengte seg i sitt eget hus, og samboeren fant henne, hun klarte ikke å takle at moren slo hånden av henne.

Gjør noe før det spiser deg opp innvendig, for tro meg vi fikk sjokk da vi fikk vite om alt sammen rett før hun hengte seg. Vi fant ut etter begravelsen at hun hadde ringt rundt til alle venninnen ( 6 stk) sine og fortalt alt sammen dagen før hun hang seg selv. Det var vel for at vi skulle forstå hvorfor.

Jeg beklager igjen for det du ahr opplevd og ingen burde få oppleve noe slikt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sagt "ha det bra, mamma" snudd ryggen til og gått og aldri kommet tilbake.....Beklager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forstår godt at du blir sint. Uff , selv om det er tragisk, ble det litt komisk når jeg så for meg hele situasjonen....

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.

Din mor har sviktet ved en av de grunnleggende foreldrefunksjonene, det å kunne beskytte sine barn.

Pedofile skiller ikke mellom egne/andres barn. Det er barnet de tenner seksuelt på.

Gjentakelses faren er meget høy når soningstiden for han, er ferdig. Hun burde komme seg bort fra den mannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange fornuftige svar her. Jeg må bare unnskylde, men jo høyt her da jeg leste innlegget ditt.

Høres ut som dama trengte det, gitt!

Hadde nok ikke taklet det like pent som deg om min egen mor hadde tatt en slik holdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alive

Forstår godt at du trengte å få det ut...det ligger nok mye innestengt hos deg...

Du er vokst opp med å ha en slik mor som benekter, og vet kun en måte å takle henne på.

Ikke angre for at du sparket hene, angre heller for at du sa unnskyld etterpå!!!

Dama burde forstå at du blir frustrert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...