Urettferdig fordeling

[Gjest Anonymous]

Jeg er student, lever på studielån/ stipend.Jobber for tiden ikke.Samboeren min er student og jobber litt ved siden av.Han har et barn på 6 år som bor hos oss. Samboeren min eier leiligheta vi bor i. Jeg betaler leie. Han har mye å gjøre m jobb og studier.I tillegg trener han og holder på med andre jobbprosjekter. Frivillige ting, fordi han har lyst å utvikle noe selv. Jeg gjør det meste hjemme, og tar meg vel så mye av ungen som han. I tillegg har han et barn som er her et par helger i md., + at vi passer hans niese av og til.Jeg gjør mitt beste for å stille opp.Men jeg føler av og til at det blir mye "gratisarbeid" og merarbeid på meg.Føler at jeg må neglisjere egne behov og stille opp for andre, og gjøre livet lettere for han.Føler liksom at det er han som "profitterer" på samboerfoholdet vårt, for å si det slik. Det er han som får de fleste fordelene, liksom. Han sier at jeg er heldig som kan bo i en fin leilighet, og det er jeg enig i.Jeg savner ikke hybeltilværelsen på den måten.Han får barnetrygd, stønad som enslig forsørger, omsorgspoeng etc etc. Han tjener penger. Uansett hvor mye JEG gjør i huset, og med barna, får jeg ingen økonomisk godtgjørelse for det.Jeg synes jeg sliter og strever "for ingenting". Savner nesten hybeltilværelsen på den måten; da hadde jeg like bra (dårlig) økonomi, men slapp alt "gratisarbeidet" jeg gjør nå.Og hadde større frihet. Vi har separat økonomi. Han utvikler seg og sine prosjekter, og tjener penger på det, har større fritid og frihet fordi jeg stiller opp. Han sier at det ikke er noen som tvinger meg til å bo her, at jeg ikke trenger å rydde så mye og ta meg så mye av unger, men hvis jeg lar hybelkaninene flyte tar jo ikke HAN dem, og jeg vil gjerne ha det noenlunde rent og ryddig, for det er hyggeligere synes jeg.(Jeg er ikke overhysterisk!) Hvis det flyter tar jeg gjerne å rydder, eller spør (en sjelden gang)om han kan gjøre det. Men da har han ikke tid, og sier han ikke er kommet så langt. Så lar jeg det kanskje flyte et par dager til, og ber han på nytt igjen.Da kan han bli irritert, og si at jeg minner han om mora, og at jeg kommer til å bli ei sur kjerring! Men JEG vil jo ikke fokusere så mye på det, men et sted går jo grensa. Så hvis han bare hadde gjort litt mer, hadde jeg jo sluppet å sagt fra! JEG er lei av å gå å rydde opp etter hans unger, og mener han også kan bidra litt. Jeg synes han er dårlig til å planlegge og prioritere, for han har jo tid hvis han vil. Kanskje det som trengs å gjøres bare tar to min. Men han kan sitte å se på TV i 4 t, og så må han "gjøre noe viktig", og har ikke tid til det lille jeg ber om! Jeg vet han gjør mye, men det er jo ting som gagner HAN mest, mens jeg føler at det er JEG som gjør mest for "fellesskapet", og nedprioriterer meg selv og mine behov. Vi har flyttet til et nytt sted. Han har venner her, jeg kjenner få.Han drar ut sammen med dem av og til. Jeg synes det bare er hyggelig for hans del, og jeg skjønner at har mye å gjøre, og hjelper han gjerne for at han skal få oppfylt drømmene sine. Men jeg synes det er urettferdeig når han som allerede har mye å gjøre, melder seg på et kurs til, fordi det gjør at JEG får enda mer å gjøre med barn og hjem. Han får altså muligheten til å utvikle seg og jobbe fordi jeg stiller opp så mye. Hvis barna hadde vært felles, og jeg hadde fått noen økonomiske fordeler hadde jeg kanskje sett annerledes på det...Nå er jeg mye trist og irritert, og vi krangler en del. Han sier at jeg kan jo begynne å jobbe,- det skulle jeg gjerne hvis jeg fant meg en jobb, men da er jeg redd for at jeg ville slitt meg helt ut. Tror ikke jeg hadde fått mindre å gjøre, akkurat, da... Jeg klarer liksom ikke helt å se noen resultater som gagner meg NÅ, men kanskje han får muligheten og råd til å kjøpe et større hus snart, og DET vil jo gagne meg...Så da vil jeg kanskje få "lønn" på en måte, fordi jeg stiller opp for han nå. Kanskje det vil gagne meg i et langtidsperspektiv, hvis jeg "holder ut". Men jeg vet ikke om jeg holder ut, for jeg trives ikke med situasjonen som den er nå. Er det noen som har noe "nyttig" å bidra med, så jeg kan bli litt mer positiv? ?Har ikke lyst til å være negativ, men føler ofte at jeg er det, og det gjør ikke situasjonen bedre!

[katta]

Slutt å ta på deg hans ansvar. La han passe sine unger og sin leilighet, meld deg på kurs og prioriter deg selv. Skjem bort deg selv ved å gjøre ting som du har lyst til og SLUTT Å VÆRE MARTYR!!! Så lenge som du påtar deg alt ansvaret, tar han det iallefall ikke, og det blir ikke bedre med årene.

Lykke til